Flyttet alene til Finnmark: - Skal aldri tilbake til Østlandet

I 2019 var Sigrid Elise Sund (27) utdannet politi fra Politihøgskolen i Oslo. 

Deretter fikk hun prøvd seg som politi på det hun selv kaller en aldri så liten norgesturné.

Sund var innom Geilo, Valdres, Kristiansand og Tromsø før hun fikk tilbud om fast jobb i reinpolitiet ved politistasjonen i Karasjok. 

Selv om hun nettopp hadde kjøpt seg leilighet i Tromsø, var hun ikke i tvil.

-  Jeg måtte bare dra til Karasjok, for jeg hadde så forferdelig lyst til å jobbe i reinpolitiet, forteller Sund, som trives best ute i naturen.

Hun er interessert i miljø og miljøkriminalitet, og sier aldri nei til en tur til fjells.

-  Reinpolitiet er en av få avdelinger i politiet som gir deg muligheten til å jobbe operativt ute i felt. Det var en stor motivasjon. Og så er jeg veldig glad i friluftsliv og naturen. Mens andre bruker mye tid på transport i politibil, bruker jeg mye tid på scooter og ATV, og det trives jeg bedre med, forteller politibetjenten.

Kultursjokk

Sund er født og oppvokst i Ringsaker i Innlandet. Da hun pakket kofferten og dro til Finnmark kjente hun ingen.

Hun kunne heller ikke samisk, noe som tidlig bød på utfordringer. 

Da hun skulle låse seg inn i leiligheten hun hadde leid i Karasjok, kom det ut en dame som kun snakket samisk. Etter litt klundring med kommunikasjonen, kom mannen hennes ut, og han kunne heldigvis også norsk.

- Det samme var på Rema 1000, der snakka de samisk med meg først før de forstod at jeg ikke kunne det. Så det var veldig spesielt. Man kjente litt ekstra på at man kom utenfra da man ikke kunne språket, innrømmer Sund.

Senere har hun pugget samiske stedsnavn. Men samisk er ikke det enkleste språket å lære seg, og til tider kunne hun kjenne på en avstand mellom lokalbefolkningen i Karasjok og henne selv.

-  Men det var veldig trivelige folk, og jeg tror det er veldig opp til en selv og den innsatsen man legger ned selv for å bli kjent.  Det tok litt tid å venne seg til det, men det er utrolig mye artig å finne på, sier hun.

Sliter med å holde på politibetjentene

I august kom nyheten om at regjeringen ønsker å opprette politiutdanning i Alta i Finnmark politidistrikt.

Bakgrunnen er at distriktet over flere år har hatt utfordringer med å holde på politifolk. I tillegg har det vært utfordrende å rekruttere studenter fra den samiske delen av befolkningen.

Pilotforsøket starter opp i skoleåret 2025/2026 og med 24 studenter.

Politimesteren i Finnmark, Ellen Katrine Hætta, har tidligere uttalt at det ikke er rekrutering av politifolk som er problemet, men å beholde dem.

Det fører til mer turnover i politidistriktet.

- Det er veldig slitsomt for alle sammen, fordi det er så mange som begynner og slutter. Vi er kjempeglad for de som begynner, men vi er ikke like glad når folk slutter etter et halvt eller helt år. Vi håper på sikt at utdanningen kommer til å medføre mer stabilitet i arbeidstokken, fortalte hun etter sommeren da nyheten om politiutdanningen kom.

- Man må ha en motivasjon

Politibetjenten i reinpolitiet har selv ikke opplevd at mange kollegaer har begynt, for så å ha sluttet. 

For hennes egen del har hun skiftet ut en politistasjon med en annen.

Etter ett og et halvt år i Karasjok, byttet Sigrid Elise Sund til Nordreisa i Nord-Troms, ved Storslett politistasjon.

Det dukket opp en mulighet, og brattere fjell fristet politibetjenten. Nå kan hun ta på seg skiene utenfor inngangsdøren og bestige fjellene i nærheten.

Hun tror noe av grunnen til at hun ikke har opplevd høy turnover, er fordi hun selv kom inn etter en større utskiftning, da flere pensjonerte seg, og åtte nye politibetjenter ble ansatt.

De fleste av disse er fortsatt i jobben, ifølge henne. 

Sund synes det er interessant å snu på spørsmålet om hvorfor Finnmark sliter med å holde på politifolk og jurister.

Hun mener det er bedre å spørre seg selv, hva er det som får folk til å bli?

For sin egen del har en god og nær ledelse vært nøkkelen til å trives.

- Man blir veldig godt ivaretatt av ledelsen. Vi har en god leder som ser hver enkelt ansatt og som gjør mye for at vi skal trives. Det har hatt mye å si for meg. I tillegg er det tid og rom i tjenesten for å trene på det vi skal, og det er veldig motiverende, legger hun til.

Selv trives Sund med en litt snever yrkesvei. For å forlate kjente omgivelser må man ha en motivasjon for å bli værende i nord, tror politibetjenten.

- Jeg tror man må ha et nært forhold til naturen om man skal trives her oppe permanent. Det er vel det som avgjør det, for hvis folk skal orke å begynne på nytt og bygge en tilhørighet så må det være en motivasjon til det. Det er jo veldig store områder her med få ressurser, så det er mye ansvar for de som er på jobb, sier hun.

Frister ikke å jobbe i patrulje mer

Under Sunds «norgesturné» jobbet hun operativt, noe hun trivdes godt med. 

- Men jeg skal nok ikke tilbake på jobb på patrulje etter å ha kommet meg hit. 

- Hvorfor det?

 - Det er brattere fjell og høyere tempo som treffer meg best. Det at du kan være på jobb på dagtid og gå hjem, spenne på deg toppturutstyret ved døra, og gå ut på suverene fjell. Det er lett å komme i kontakt med folk. 

En sterk kontrast til Østlandet, er at man lett kommer i prat med hvem som helst der Sund bor.

- Det er alltid noen som vil bli med på tur, og det er kanskje den største kontrasten fra Østlandet. Det er ganske stille på bussen der og huker du tak i noen du ikke kjenner ser de rart på deg, humrer Sund.

Alt til sin tid

Nå har politibetjenten fått seg et nettverk av venner. 

De fleste av de har vært i samme situasjon som henne selv, at de har flyttet lenger nord i søken etter nærhet til natur og snødekte fjell.

- Har du tenkt noe på fremtiden, og om du blir værende?

- Jeg kommer ikke til å være her for alltid, for alt til sin tid. Det er også en fysisk tung jobb med mye reising. Akkurat nå er det suverent, men det kan også hende at når jeg er 40 år setter jeg ikke like stor pris på en scooter i minusgrader, svarer hun.

Hun forteller om lange dager med mye reising. 

- Det nok mest reising for oss her i Nord-Troms, for vi jobber der reindrifta er, noe som på vinterstid er Kautokeino. Da kan man være borte mange dager i slengen.

Men én ting er hun sikker på. 

Etter å ha vært bortskjemt med så mye frisk luft og vill natur, frister det ikke å vende nesen hjemover for å bytte ut snøscooteren med en politibil.

- Det jeg er helt sikker på, er at jeg ikke skal tilbake til Østlandet og jobbe der fast, sier hun.