Utfordrende pensjonsforhandlinger

Stortingsforliket om fremtidig ny pensjon vil også ha innvirkning på den offentlige tjenestepensjonen.

Personer som er født i 1963 eller senere vil omfattes fullt ut av de nye reglene for levealdersjustering og regulering av løpende pensjoner i ny pensjonsreform, skriver bladet Sykepleien.

Stortinget har satt seg et klart mål om å redusere den store veksten i pensjonskostnadene når ny folketrygd innføres i 2011. Årets mellomoppgjør er nå til meklingen hos meklingsmannen. Meklingsinnspurten startet 18. mai og meklingen skal være slutt ved midnatt 26. mai.

Avtalefestet pensjon

Pensjonsreformen skal innføres gradvis fra 1. januar 2011. Hvor sterkt den berøres, er avhengig av når du er født.

I dag er det slik at de uten særaldersgrenser i politiet har en tidlig pensjons­ordning som gjør at de kan gå av fra fylte 62 år. De vil da få utbetalt fra Folketrygden og et tillegg til dette i årene mellom 62 og 65 før de går over på tjenestepensjon.

I fjorårets hovedoppgjør ble avtalefestet pensjon (AFP) for de i privat sektor forhandlet og resultatet av dette er sagt å skulle være retningsgivende for AFP i offentlig sektor.

- Ikke lønnsomt

- Etter å ha hatt AFP i inntil tre år så går man over på tjenestepensjon. Så dersom både AFP og tjenestepensjon blir dårligere enn dagens ordning, er det mye å tape for alle som benytter seg av dette. PF og UNIO er helt klare på at dette ikke er en ordning de ønsker en blåkopi av. Det vil for våre grupper mest sannsynlig ikke være lønnsomt dersom alle år skal telle og alle pensjonene skal levealdersjusteres. Vi har grupper med mye utdanning, mye deltid og som har grunner for å få gå av tidligere. Alle disse faktorene taper man på både i den nye Folketrygden og dersom man får en blåkopi av AFP fra privat sektor. Dersom dette igjen skal legge føringene for tjenestepensjonen kan ordninger for vår del i pensjonsreformen blir dårligere enn de er i dag. Vi har i mange år «godtatt» en dårligere lønnsvekst i staten, men i hvert fall visst at vi har en god pensjonsordning å falle tilbake på. Alle hovedorganisasjonene i staten er enige i dette, og har levert, felles krav, sier Unn Alma Skattvold, som sitter i PFs pensjonsgruppe og forbundsstyret.

Hva kjemper vi for?

I 2005 ble det inngått et pensjonsforlik på Stortinget. Der er det nedfelt blant annet at offentlig tjenestepensjon skal videreføres med en bruttogaranti med 66 prosent av sluttlønn, og skal tilpasses de prinsipper som er vedtatt i ny Folketrygde av Stortinget.

Hovedsammenslutningene i stat og kommune har fremmet et likelydende krav i forhandlingene om tilpasset tjenestepensjon i offentlig sektor. Hovedkravet er at dagens nivå ikke skal reduseres under en ny ordning.

- Vi må få til en løsning som sikrer våre medlemmer en god tjenestepensjonsordning også i fremtiden, sier forhandlingslederne Morten Øye i LO Stat, Arne Johannessen i Unio Stat, Pål N. Arnesen i YS Stat og Curt A. Lier i Akademikerne Stat.

De fire hovedsammenslutningene representerer til sammen ca. 120 000 ansatte i staten, men den nye tjenestepensjonen vil berøre ca. 500 000 til 600 000 i offentlig sektor.

Slik er hovedtrekkene i kravet:

• Det kreves en fleksibel, brutto tjeneste­pensjonsordning.
• Fleksibiliteten gjennomføres slik at ny folketrygd sammen med tjenestepensjon gir incentiver til å stå lenger i arbeid og at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen.
• Tjenestepensjonsordningen gjøres gjeldende for alle med 20 prosent stilling eller mer
• Det kreves at ytelsen ved 62 år i tidligpensjonsordningene er minst like god som i dagens AFP-ordning.
• Det må ikke bli vanskeligere å kvalifisere til hel tidligpensjon ved 62 år enn til dagens AFP.
• Fra 65 år garanteres alderspensjon på minst 66 prosent av sluttlønn opp til 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved 30 års opptjening.
• Særaldersgrensene sikres og videre­føres med dagens ytelsesnivå.

Kravet innebærer at de bærende prinsipper i dagens ordning videreføres. Organisasjonene krever også at det ved tilpasning av tjenestepensjon og AFP tas hensyn til bredden i yrkesmønstrene.

Stor streikefare

- Utfordringene i meklingen er svært store, og det er en helt spesiell mekling. Både når det gjelder innhold på grunn av at det er så komplekst. Det er en reform som skal vare i mange tiår fremover, og da blir både prosedyren i meklingen og innholdet i meklingen meget krevende. Det er helt åpenbart at streikefaren er stor. Organisasjonene kan ikke akseptere dårligere tjenestepensjon. Men jeg er optimist, for jeg tror at den rødgrønne regjeringen vil unngå en storstreik i offentlig sektor i et valgår. På morgenkvisten den 27. mai vet vi om regjeringen har strekt seg langt nok for å unngå storstreik, sier forhandlingsleder i Unio Stat, Arne Johannessen.