Politi kan bli smittet under pågripelse, men må vente lenge på smittesvar
Politiansatte må leve opp mot seks måneder i usikkerhet om de er smittet, etter å ha blitt utsatt for smittestoffer under pågripelser.
Et bitt i hånda, stikk fra sprøytespisser og spytteklyser i ansiktet er bare noe av det som kan skje under en ransaking eller pågripelsessituasjoner. En tur til legevakten er da ofte nødvendig for å utelukke smittefare fra eventuelle sykdommer arrestanten måtte ha. Problemet er bare at dette svaret kan det ta lang tid å få.
Politiansatte som forsettlig eller uaktsomt blir smittet, har ingen lovhjemmel til å tvangsteste de som har utsatt dem for smitte. Når den pågrepne da ikke er villig til å bli testet for smitte, står politiet maktesløse tilbake.
Politibetjent Kristin Lie Lervik ved Sotra og Øygarden lensmannskontor fikk en ubehagelig overraskelse da hun rykket ut til en brann i sommer.
– Det var en person som ikke ønsket å komme ned et sted hvor det brant. Vårt fokus var her på å redde livet til dette mennesket, og vi visste ikke på daværende tidspunkt at dette var en rusmisbruker som var blodig og i en psykose, sier Lervik.
Da måtte politiet gripe inn.
– Vi ble jo selv tilgriset med blod opp etter armene og ved en tilfeldighet leste jeg i loggen etterpå at vedkommende selv hadde informert om at han hadde Hepatitt C. Både jeg og makkeren min gikk til fastlegen og tok en 0-prøve, forteller Lie Lervik.
Må vente lenge på svar
En 0-prøve er en hiv-test som tas etter en konkret smittefarlig episode, og kan tas umiddelbart etter episoden. Selv om testen er negativ må den gjentas etter tre måneder for å være på den sikre siden.
– Det tok flere uker før jeg fikk svar på min test og det var ubehagelig å gå og vente på svar på den. Jeg hadde et sår på hånden, så jeg var ekstra utsatt for å bli smittet. Jeg skulle også på ferie rett etterpå, så det var ekkelt å leve i uvisshet om jeg var blitt smittet, sier Lie Lervik.
Hun forteller at hun fikk god oppfølging etter hendelsen og den første prøven var negativ. Om ikke lenge skal hun ta en ny test, for å være på den helt sikre siden.
En annen politibetjent Politiforum har snakket med, som ønsker å være anonym, forteller at han i lengre tid måtte gå i uvisshet om han var blitt smittet, etter en episode hvor han hadde gjentatte ganger hadde blitt spyttet på.
– Jeg var ute på et oppdrag med to studenter, hvor vi påtraff en mann som hadde angrepet en eldre person. Han var tydelig beruset og utagerende, så det ble besluttet at han skulle innbringes til arresten.
Helsevesen har taushetsplikt
På legevakten fikk arrestanten en spyttmaske. Politibetjenten og de to studentene spurte om det var mulighet for å få svar på om den pågrepne hadde noen sykdommer, noe legevakten ikke kunne gi svar på grunnet taushetsplikt.
– Vi spurte på legevakten om de hadde noen opplysninger om sykdommer han kunne ha. Vi fikk konsekvent nei på spørsmål om det, og beskjed om at dette er noe mannen må opplyse om selv hvis vi skal få svar på det. Legen ga oss et inntrykk av at det skal ganske mye til for å bli smittet, men når vi ikke fikk noe svar på om han kunne ha noen sykdommer så følte vi det var greit å få testet alle sammen, sier politibetjenten.
Han forteller at de ofte har vært på oppdrag hvor man må håndtere blant annet blodige mennesker og rusmisbrukere, og ønsker at det skal bli lettere å få et raskt svar på om den pågrepne er smittet.
– Det hadde vært veldig greit å kunne få et raskt svar fra legevakten, slik at man slipper å bekymre seg for å være smittet av en sykdom, avslutter politibetjenten.
Politiforum kommer tilbake med mer om saken senere