Forskere: Politiet har blitt gitt et umulig oppdrag

Forskerne Charlotte Tandberg og Jacob Ravndal ved Politihøgskolen har levert en evalueringsrapport av politiets radikaliseringskontaktordning, ifølge en pressemelding fra Politihøgskolen.

Se hovedfunnene ved rapporten lenger ned i saken.

Evalueringen bygger blant annet på intervjuer gjort med 59 personer fra politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Politidirektoratet og flere nasjonale og lokale samarbeidspartnere.

Mangler ansvarsfordeling

Forskerne har avdekket at politi som jobber med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme (FRVE), mange steder ikke har faste kontaktpunkter i kommunene som jobber systematisk med forebygging tilknyttet tema. 

Dette til tross for at det er kommunene som sitter på de mest relevante tiltakene.

Det foreligger heller ikke en tydelig ansvars- eller oppgavefordeling mellom politiet og PST i deres arbeid med å forebygge politisk vold og voldelig ekstremisme, skrives det i rapporten.

«Vi fant at det i praksis stort sett er graden av trussel som avgjør hvem av de to som skal ha hovedansvar for den forebyggende innsatsen.»

Vil organisere ordningen på nytt

Forskerne mener det er lite hensiktsmessig å komme med anbefalinger som forsøker å bøte på de mange «små» problemene de har oppdaget, så lenge roten til disse problemene vedvarer.

Derfor har de heller kommet med forslag til hvordan radikaliseringskontaktordningen kan tegnes opp på nytt. 

Blant annet anbefaler de at kommunene bør få tildelt et overordnet ansvar for tiltakskoordinering for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, hvilket forskerne finner at det i dag stort sett er politiet som har tatt på seg.

Politiet har blitt gitt et umulig oppdrag fra myndighetene, mener forskerne.

Tre hovedfunn ved rapporten:

• For det første er politiets rolle, ansvar, oppgaver og juridiske rammer innen dette virkeområdet svært uklare. Kort fortalt skyldes det at myndighetene ikke har gitt tilstrekkelige føringer for hvordan dette arbeidet skal organiseres og utføres eller hvordan ansvaret for ulike typer oppgaver skal fordeles mellom for eksempel PST, politiet og kommunene.
• For det andre finner vi at ordningen forstås, organiseres og praktiseres svært ulikt både i og mellom politidistriktene. I praksis betyr det at man i dag ikke kan forvente tilnærmet lik grad eller type oppfølging av den samme bekymringsmeldingen uavhengig av hvor man bor. Det er aldri bra.
• For det tredje mangler kommunene et forpliktende og forankret forvaltningsmessig ansvar, til tross for at de er de som sitter på de viktigste tiltakene. Det er påfallende, og innebærer at det i praksis er opp til hver kommune å velge hvorvidt og i hvilken grad de vil jobbe med dette på en systematisk måte.

Prosjektet ble utført på oppdrag fra Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet. Evalueringsrapporten ble overlevert Politidirektoratet 1. september.

Lite gjennomtenkt ordning etter politisk press

Tandberg og Ravndal sier i pressemeldingen at utfordringene de peker på i rapporten, i stor grad må sees i sammenheng med at prosessen som ledet frem til etableringen av ordningen ikke nødvendigvis var veldig gjennomtenkt:

– For oss fremstår det som ganske tydelig at radikaliseringskontaktordningen ble innført som en slags respons på et politisk press heller enn som følge av en behovsorientert tankegang eller en negativ utvikling i kriminalitetsbildet innen dette virkeområdet, kommenterer forskerne.

Slik forskerne ser det, har dette medført at det i utilstrekkelig grad ble satt av tid til å planlegge og sikre at ordningen ble utviklet på en måte som var hensiktsmessig både med tanke på de juridiske, institusjonelle og praktiske rammene den skulle virke innenfor.

– Dette har i sin tur skapt en rekke utfordringer for ordningen, så vel som for alle de som jobber med den på taktisk, operasjonelt og strategisk nivå, sier Tandberg.