Øvde på krise: - Det er dette som er beredskap

Det summer av stemmer inne i Oslo Militære Samfunds gamle, ærverdige lokaler. I forskjellige rom er grupper satt sammen for å diskutere følgende scenario: 

«En sikkerhetspolitisk hendelse resulterer i at Tyrkia ikke lenger ser seg i stand til å overholde
avtalen med EU om drift av flyktningleirer. Grensene åpnes og det fører til en omfattende
flyktningstrøm til de europeiske land - deriblant Norge.» 

Deltakerne må finne svar på spørsmål som: Vil vårt mottaksapparat kunne håndtere flere tusen flyktninger og migranter? Er vi i stand til å møte det akutte behovet for ly, mat, klær og medisinsk hjelp? Hva om det skjuler seg IS-krigere og andre kriminelle i strømmen av mennesker? 

- Det er det som er beredskap

Deltakerne er med i Norsk Totalforsvarsforums «krisespill», og er fra blant annet Politidirektoratet, Røde Kors, kommunesektoren, Senterpartiets stortingsgruppe, sanitetsforening, Politiets utlendingsenhet, Forsvarets forskningsinstitutt, Nærings- og fiskeridepartementet, Stortingets Utenriks- og forsvarskomite og NMBU. 

Hanne Garder, daglig leder i Norsk Totalforsvarsforum, forteller at målet med arrangementet er å å sette i gang tankeprosesser. 

- Dette er tematikk som folk ikke tenker på i det daglige. Vi vil sette ting på agendaen, som vi burde ha tenkt på, på forhånd. Det er det som er beredskap. Vi kan ikke ta høyde for alt mulig, men det er viktig at vi har tenkt noen tanker, og har lest situasjonsbildet som er i verden, så vi ikke blir tatt helt på sengen, sier Garder, til Politiforum. 

Hun legger til at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har truet med å sette avtalen med EU til side, og åpne grensene. 

- Da vil vi kunne få en strøm på størrelse med den vi hadde i 2015, og da er vårt spørsmål hva vi har lært fra den gangen, sier Garder. 

Hun legger til at i en slik situasjon er det en rekke utfordringer norske myndigheter må håndtere, på samme tid. 

- For det første har menneskene som kommer krav på en verdig mottakelse. Men vi kan ikke ha et apparat stående til enhver tid, som tar høyde for at det vil skje noe lignende som i 2015, det har vi ikke råd til. Så et spørsmål er, hvor langt ned kan vi slippe oss og hvor raskt kan vi mobilisere. Her er det noen regnestykker, sier hun. 

Medisinmangel

I tillegg til at det kan bli behov for grensekontroll, vil det være et stort antall mennesker som skal ID-registreres. De som kommer må ha et sted å være, og de har krav på legesjekk. 

- Vi har per i dag ikke overflod av leger og helsepersonell. Det vil få konsekvenser for helsetilbudet til den norske befolkningen for øvrig. Forsvarets sanitet kan stille opp ved behov, men det vil igjen gå utover soldatene våre. Det er klart at vi stiller opp når det er behov, men alt har konsekvenser, og det må vi være klar over, sier Garder.  

Hun legger til at vi også er sårbare når det gjelder medisiner. Hittil i år er det rapportert 1035 tilfeller av medisinmangel i Norge, ifølge NRK. 

- Om det kommer svært mange mennesker som krever medisinering, hvem skal vi prioritere? Skal vi gå på alder, kjønn, etnisitet? Jo mer forberedt vi er, jo lettere er det å takle hendelser, sier Garder. 

Norsk Totalforsvarsforum har arrangert et krisespill i året siden 1987, med ulike aktuelle temaer. 

- Verdifullt

Robert Lalla, seniorrådgiver i grense- og utlendingsseksjonen i Politidirektoratet, mener det er verdifullt å møte andre etater og organisasjoner man vil samarbeide med i en eventuell krisesituasjon. 

- Det er viktig at man ikke bare tenker i egen teig, men også tenker på dem man skal samarbeide med. Et av de viktigste lærepunktene fra 2015 var at sektoransvaret er viktig. Den samhandlingen må vi bli gode på, og det blir vi bare når vi tar det opp med jevne mellomrom, og øver på det, sier Lalla. 

Da de ulike gruppene i krisespillet presenterte sine løsningsforslag, påpekte Lalla at hvert tiltak i utgangspunktet kan være enkelt å håndtere hver for seg. Men når politiet både skal håndtere registrering av asylsøkere og grensekontroll, i tillegg til andre oppgaver, har de ikke nok ressurser til dette. 

- Det er min antagelse at det raskt må prioriteres ned noen oppgaver som man ikke skal holde på med, for eksempel vil en eventuell beslutning om å innføre midlertidig grensekontroll mot Sverige og Finland kunne kreve veldig mange årsverk, sier Lalla. 

- Hva tenker du er politiets største utfordring i en slik situasjon? 

- Det er vanskelig å si, for det avhenger av scenariet. Jeg tror en belastning over tid, og en situasjon som spenner over et større geografisk område, vil være den største belastningen, sier han. 

Må ha opplæring

Jan Eirik Thomassen, driftsenhetsleder ved Oslo politidistrikt, var seksjonssjef i Politidirektoratet da et stort antall flyktninger og migranter ankom Norge i 2015. Thomassen var en av flere som holdt foredrag for deltakerne under krisespill-arrangementet, og fortalte om erfaringer fra den gangen. 

- Det er mye lærdom fra 2015, som vi må ta med oss. Vi lærte mye om hva vi mangler av kompetanse, mannskaper og hvordan vi gjør ting, og vi har forbedret mye. Så gjelder det å også trene litt på dette, som vi har gjort i dag, sier Thomassen. 

- Det håper jeg man også gjør i distriktene hvor dette kan skje igjen. Det er også viktig at Politidirektoratet og departementet ikke glemmer dette, for det kan skje igjen, og det kan skje i en mye større skala enn i 2015, sier han. 

Thomassen legger til at det er naturlig at PU nedbemannes når ankomsttallene går ned. Men han tror det kunne være en gode ide om enkelte politifolk i de ulike politidistriktene er opplært i denne typen oppgaver, og at disse kan trå til dersom det blir nødvendig. 

- Dette er en ide som har vært diskutert tidligere, men kanskje det kunne vært en god løsning, sier han. 

- For man må ha en viss opplæring. Det er ikke bare å sende ansatte som ikke har jobbet med dette før, til å bidra med registrering av asylsøkere. Heller ikke med ID-fastsettelse, hvis de ikke har gjort dette før, sier Thomassen, og legger til at å lære opp folk mens man allerede står i en svært krevende situasjon vil være utfordrende. 

- Hvilken betydning har arrangementer som dette? 

- Det øker bevisstheten. Vi lever i en verden som ikke er helt stabil, og ting kan skje. Det er kanskje ikke så sannsynlig at Tyrkia bestemmer seg for å åpne grensa, men hva gjør vi hvis det skjer? Da kan vi stå i en situasjon med en ny migrasjonsbølge, som vi ikke klarer å håndtere hvis vi ikke har tenkt igjennom det på forhånd, sier han. 

LES OGSÅ: Migrasjon, menneskehandel og menneskesmugling

Europas uløste problemer

Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, forklarer at avtalen mellom Tyrkia og EU er skjør. 

- Hva er sannsynligheten for at et slik scenario kan skje? 

- Avtalen mellom Tyrkia og EU er anspent etter flere runder før avtalen kom på plass, og etter det siste med tyrkisk millitær innrykning i Syria, som mange EU-land reagerte på. Så relasjonene er ikke rosenrøde. Men hva som skal til for at det blir så negativt at denne avtalen vil ryke blir bare spekulasjoner, sier Friis. 

Han legger til at et av de to store uløste problemene i Europa er migrasjon. 

- Det andre er økonomien, og etterdønninger etter finanskrisen. Fremveksten av mer nasjonalistiske krefter i Europa bygger på disse to punktene. Ved store migrasjonsbølger kan nasjonalistiske krefter styrke seg, sier Friis. 

- Hvis Europa mister fullstendig kontroll og det kommer veldig mange mennesker, vil det også bli integrasjonsutfordringer. Det kommer i tillegg til det politiske spillet. Europa har ikke en ordentlig fordelingspolitikk i dag, og de Øst-Europeiske landene er fortsatt lite villige til å ta imot noen, sier Friis. 

LES OGSÅ: – Ingen hadde noen gang vært med på noe i nærheten av dette