Tilliten til politiet er fortsatt høy. Det viser Politiets innbyggerundersøkelse for 2023, som ble lagt fram i dag. Her svarer 72 prosent av innbyggerne at de har ganske eller svært høy tillit til norsk politi. Dette er det samme resultatet som i 2022. 

-Tillit er selve grunnplanken som må være der for at politiet skal kunne løse samfunnsoppdraget. Den må ikke minst være til stede for at innbyggerne skal ta kontakt med oss dersom de eller noen de kjenner blir utsatt for en straffbar handling. Jeg er derfor takknemlig for at resultatene viser at innbyggerne fortsatt har høy tillit til oss, sier politidirektør Benedicte Bjørnland, i en pressemelding. 

Resultatene fra undersøkelsen brukes både i utviklingen og styringen av politiet, og vil også bli brukt til forsknings-og utdanningsformål. 

Tilliten til politiet er størst i Oslo politidistrikt. Der svarer 77 prosent at de har svært eller ganske høy tillit. Finnmark politidistrikt har lavest tillit til politiet. Her svarer 64 propsent det samme. Tilliten til politiet er høyere blant kvinner enn blant menn, med henholdsvis 77 og 67 prosent. 

Det er ingen store forskjeller mellom aldersgruppene, men tilliten er noe høyere jo eldre innbyggerne er. Undersøkelsen viser at innbyggerne fortsatt har et godt inntrykk av politiet. 

Dette er hovedfunnene i undersøkelsen: 

Tillit og inntrykk av politiet

• Undersøkelsen viser at tilliten til politiet er stabilt høy. 72 prosent av innbyggerne har ganske eller svært høy tillit til politiet. Det er samme nivå som for 2022. 
• På spørsmål om hvilket inntrykk innbyggere har av politiet ser vi en signifikant fremgang i andelen som sier politiet behandler alle rettferdig, upartisk og med respekt uavhengig av hvem de er, og at politiet forklarer sine avgjørelser og handlinger.

Trygghet   

• Majoriteten av befolkningen (87 prosent) føler seg trygge i nærmiljøet. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom politidistriktene med hensyn til opplevd trygghet.

• I årets undersøkelse er det en nedgang i andelen som oppgir at de føler seg trygge i nærmiljøet sitt. I forhold til 2022 er det en nedgang på 4 prosentpoeng blant de som oppgir at de føler seg trygge i sentrum av egen kommune på kveldstid. 
• I begrunnelsen for at de føler seg utrygge, er kriminalitet oppgitt som den største årsaken. Dette er kriminalitet de selv eller bekjente har vært utsatt for, eller kriminalitet de ser eller hører om i mediene. 
• Folk som bor i minst sentrale kommuner, kjenner seg betydelig tryggere i sentrum på kveldstid, enn innbyggere som bor i de mest sentrale kommunene. 85 prosent av innbyggerne i de minst sentrale kommunene føler seg svært eller ganske trygge på kveldstid, mens det er kun 59 prosent i de mest sentrale kommunene som opplever det samme.

Bekymring for kriminelle hendelser

• Det som bekymrer flest innbyggere er risikoen for å bli utsatt for identitetstyveri, tyveri på offentlig sted og skremmende eller plagsom atferd. 

Kontakt med politiet ved negative hendelser

• Ni prosent av de som har vært utsatt for en negativ hendelse, har tatt kontakt med politiet. Majoriteten av dem som ikke har tatt kontakt begrunner det med at de ikke mente hendelsen var alvorlig nok. 
• Som for 2022 viser undersøkelsen at innbyggerne har ulike oppfatninger av hvorvidt de opplever at de ble tatt på alvor. Andelen er lavest blant de som har opplevd uønsket deling av bilder/videoer (39 prosent), utpressing (43 prosent) og seksuelle overgrep/krenkelser (43 prosent). 47 prosent av de som har blitt utsatt for voldtekt, mener de ble tatt på alvor. 
• Det er langt større andel i år av de som har opplevd vold/mishandling, som mener at politiet tok dem på alvor sammenlignet med 2022 (14 prosentpoengs økning). Men 25 prosent svarer at de mener de ikke har blitt tatt på alvor. Politidirektoratet påpeker at utvalget når det gjelder denne kategorien er lavt. 

Satsningsområde

Politidirektoratet opplyser at en analyse de har gjort, viser at det er en sterk sammenheng mellom negative opplevelser i møte med politiet, og lavere tillit. Det er også en tilsvarende sammenheng mellom en god opplevelse i møte med politiet, og høyere tillit. 

-Det bekymrer meg at det er en relativt lav andel av dem som tar kontakt i forbindelse med seksuelle overgrep, krenkelser og voldtekt som mener at de ble tatt på alvor av politiet. Derfor har vi satt i gang et arbeid for å undersøke nærmere hva dette skyldes. I arbeidet skal vi også vurdere konkrete tiltak og grep for å møte denne utviklingen. Kan det være noe med måten henleggelser blir kommunisert på? Eller er det andre ting?, sier Bjørnland. 

Innbyggerundersøkelsen viser videre at det er flere enn året før, som mener politiet behandler alle rettferdig og med respekt, og som forklarer avgjørelsene sine når de blir spurt om dette. 

Bjørnland forklarer at dette har vært et satsningsområde for politiet de senere årene. 

-Blant annet gjennom oppfølging av tiltak i politiets handlingsplan for mangfold, dialog og tillit og gjennomføring av opplæringen «Rettferdig politi» i politidistriktene, sier Bjørnland.