Fortsatt stor skepsis mot å varsle

Det viser svar fra nesten 3000 politiansatte i Politiforums store spørreundersøkelse blant ansatte i politiet, der hovedfunnene ble presentert august-utgaven av Politiforum.

Undersøkelsen ble gjennomført tidligere i år blant medlemmer av Politiets Fellesforbund i landets 12 politidistrikter og ved ulike særorganer.

Funnene er nedslående. Spesielt på varslingstematikk har de politiansattes tillit til arbeidsgiver lenge vært meget lav.

På spørsmålet «Opplever du at det er trygt å varsle i politiet?», er det bare 20 prosent som svarer ja, altså at de mener det er trygt å varsle til ledelsen om kritikkverdige forhold innad i etaten. 49 prosent svarer at det ikke er trygt. 31 prosent svarer «vet ikke» eller vil ikke svare.

På spørsmålet «Opplever du at politiet som arbeidsgiver tar varsling på alvor?» er det bare 26 prosent som svarer ja. Nærmere 36 prosent svarer nei, mens 38 prosent svarer at de ikke vet eller ikke vil svare. 

Vil løse konflikter tidlig

På toppen av norsk politi er det politidirektør Benedicte Bjørnland som må svare for nåtilstanden i etaten. I et intervju som ble gjort til artikkelen om fryktkultur i forrige utgave av Politiforum, fikk hun også se funnene knyttet til varsling.

– Hva tenker du om disse funnene?

– Jeg lener meg på den partssammensatte arbeidsgruppen som er nedsatt og som er godt i gang med arbeidet, og som jobber fram forslag til et annet rigg på varslinger i politiet. Mandatet er å se på forbedringspunkter, sier Bjørnland til Politiforum.

Styringsgruppen hun peker på ledes av Økokrim-sjef Pål Lønseth, mens det er en arbeidsgruppe internt i Politidirektoratet som gjør den praktiske jobben med å gjennomføre intervjuer, og å innhente fakta og saksopplysninger.

– Målet er å komme fram til noe som er mer effektivt, mer transparent og som oppleves godt og trygt for alle parter, både for den som varsler og den som blir påvarslet. Det overordnede målet er å komme fram til forslag som kanskje kan unngå at saker trenger å bli varslinger. At vi kan fange opp ting som er uheldige og som kan treffe våre ansatte eller som får uheldige konsekvenser, at vi greier å løse saker på et tidligere tidspunkt, slik at det ikke blir en varsling. Blir det en varslingssak, er jo erfaringen at det blir vondt både for den som varsler og den som blir påvarslet. Det kan også være veldig krevende for omgivelsene rundt. Målet er jo å løse konflikter før det kommer dit, sier politidirektøren. 

Viktig å forebygge

– Vil du gi deg selv eller POD en deadline for at dere skal komme dit at et flertall svarer at de opplever det som trygt å varsle?

– Jeg må få sjekke når dette arbeidet skal være ferdig.

– Men de skal jo bare avdekke fakta?

– Og komme med forslag til et bedre rigg. Og forslag til hvordan vi kan jobbe så godt forebyggende at vi får færre varslingssaker. Ikke fordi at det ikke skal være greit å varsle, men målet må være å løse konflikter før det blir satt sånn på spissen at det blir en varslingssak. Vi må først få på bordet gjennomgangen og forslaget til forbedringer, og så skal jeg sammen med de tillitsvalgte og hovedverneombudet lage en god plan for hvordan vi i fellesskap skal bli bedre, svarer Bjørnland.

Pål Lønseth opplyser til Politiforum at arbeidsgruppen og styringsgruppen som arbeider med å granske politiets håndtering av varslingssaker, fortsatt jobber med oppdraget.

«Arbeidet pågår. Vi holder nå på å innhente erfaringer fra flere andre statlige virksomheter, herunder Forsvaret, samt fra privat sektor. Styringsgruppen er i det store og hele omforent med hva som er utfordringene i dag», skriver Lønseth i en SMS til Politiforum.

– Politiforums store undersøkelse hos 3000 politiansatte viser at det er 49 prosent som mener det er utrygt å varsle. Bare 20 prosent mener det er trygt?

«Det er tall som ingen kan være fornøyd med og som viser at vi som etat har en utviklingsjobb å gjøre når det gjelder kultur og ledelse», svarer Lønseth. 

Kommer dårligst ut

Agder politidistrikt er det distriktet i politi-Norge som har de største utfordringene når det kommer til varslingsproblematikk. Bare 17 prosent av de ansatte i Agder mener det er trygt å varsle. Kun 15 prosent mener arbeidsgiver tar varsler på alvor.

Politimester Kjerstin Askholt er meget tydelig på at distriktet tar dette på alvor.

– For å kunne varsle om kritikkverdige forhold er det utrolig viktig at folk føler seg trygge. Vi har etablert nye varslingsrutiner, med en egen vurderingsgruppe som skal gå gjennom varsler helt objektivt, og som vi tror skal være med på å gjøre folk trygge på at det er trygt å si fra, sier Askholt til Politiforum.

– Jeg tror vi må la dette få lov til å virke litt. Vi må nok bruke enda litt mer tid på at de ansatte blir kjent med det systemet vi bruker og som vi mener skal oppleves som trygt, fortsetter hun.

Hennes visepolitimester Morten Sjustøl istemmer.

– Det skal være trygt å si fra internt om kritikkverdige forhold. Og det skal være trygt å bruke varslingsinstituttet, uten at dette skal få noen konsekvenser for videre karriere. Det er kjempeviktig for oss, sier Sjustøl og legger til:

– Det å ha mot til å kunne si fra, på en konstruktiv måte, er jo nettopp en kvalifikasjon. Og noe som bør vektlegges ved en eventuell ansettelse. Vi ønsker jo folk som tør å si fra. 

– Nedslående tall

Politiets fellesforbund (PF) har i en årrekke hatt et stående vedtak på at forbundet advarer medlemmene mot å varsle om kritikkverdige forhold. 

Det vedtaket frykter nestleder Ørjan Hjortland blir stående en stund til. Han mener tallene fra Politiforums nylige undersøkelse er nedslående.

– Det er nedslående tall, spesielt med tanke på det fokuset som varslinger har fått i politietaten de siste årene. Ikke minst med tanke på at vi som fagforening har et såpass omdiskutert vedtak om å advare mot å varsle. Da hadde vi hatt en forventning om at arbeidsgiver i mye større grad hadde tatt dette på alvor.

– Betyr tallene fra undersøkelsen at det fortsatt er en lang vei å gå? 

– Ja. Det gjør det, svarer Hjortland. På vegne av PF sitter Hjortland i styringsgruppen som leder arbeider med å granske politiets håndtering av varslinger. Han mener arbeidet som gjøres gir håp om forbedringer. 

Regjeringen nedsatte i oktober et uavhengig varslingsombud for politiet, som skal være underlagt Statens sivilrettsforvaltning på Hamar.

– Jeg vil berømme justisministeren for at hun endelig har tatt tak i dette og tar dette på alvor. Hun sier at dette er noe hun ikke kan leve med. Vi var veldig uheldige med det som skjedde før jul i fjor, der prosessen kjørte seg inn i et blindspor, sier Hjortland. 

Han sier PF er veldig glade for at også politietaten har forstått at de må gjøre noe med dette. 

– Vi har jo i flere år jobbet for å få til en evaluering. Politiforums undersøkelse viser jo at dette fungerer langt fra godt nok. Nå er vi endelig i gang med det arbeidet, som ledes av Pål Lønseth. Jeg ser veldig positivt på det som nå skjer. Det er en forståelse for at det må skje helt nødvendige og ganske store endringer innad i politietaten. 

– Selv om mye blir gjort riktig i tiden framover vil det vel likevel ta tid å gjenopprette tilliten? 

– Ja, det vil det. Det vil ta tid. Det som gjøres nå, er ingen «quick fix». Dette er ikke noe vi ordner ved bare å justere noen rutiner. Det må man jobbe aktivt med, over tid, sier Hjortland, og slår fast at PF som fagforbund vil bidra aktivt i den prosessen.

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på e-post kjetil@pf.no eller tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.