Forvarslene

Vakthavende flygeleder i tårnet på Sola får litt før klokken 20.00 meldt inn observasjonen og tar kontakt med sjefflygeleder Birgit Ulveset Spanne.

Samtidig med at tårnet klokken 20.02 varsler Sør-Vest politidistrikt, tar Spanne kontakt med lufthavndirektør Anette Sigmundstad på telefon. Lufthavndirektøren godkjenner umiddelbart at luftrommet skal stenges, for å avverge farlige situasjoner for flytrafikken. Også helikoptre på Sola Heliport får beskjed om at luftrommet er stengt.

— Når du blir ringt opp av sjefflygeleder som forteller om at det er observert en drone, hva får du beskjed om?

— Da får jeg beskjed om at flytrafikktjenesten har gjort observasjoner av en drone. Den befinner seg i et slikt område at for å ivareta flysikkerheten må vi stenge luftrommet. Da godtar jo selvsagt jeg det. Det er de som er våre kompetansepersoner på dette området. Da er vi enige om at luftrommet over Stavanger lufthavn Sola blir stengt, sier lufthavndirektør Sigmundstad til Politiforum.

— Opplevde du dette som en alvorlig situasjon?

— Alt som truer flysikkerheten er en alvorlig situasjon. Når man stenger en såpass stor lufthavn får det store konsekvenser for de som er ute og reiser, og for samarbeidspartnerne våre, som blant annet er flyselskapene, svarer Sigmundstad og legger til:

— Første pri er sikkerhet. Det er en lett avgjørelse å stenge lufthavnen når du får anbefaling om å gjøre det.

Tilbakeholder opplysninger

Lufthavndirektøren og resten av Avinor-ledelsen har lite lyst til å snakke om den aktuelle dronehendelsen.

Det gjelder også Sør-Vest politidistrikt, som raskt tok over håndteringen. Begge etater nekter Politiforum innsyn i tidspunkter, logger, hendelsesrapporter og de fleste andre detaljer knyttet til hendelsen.

— Sikkerhetsavdelingen har bestemt at vi ikke gir ut loggen. Så må dere nesten forholde dere til det, svarer Sigmundstad.

Sør-Vest politidistrikt peker i sitt avslag på en bestemmelse i Politiregisterloven om at opplysninger kan hemmeligholdes dersom det er nødvendig for «etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet».

Avinor har som hovedregel at meddelelser til brukere og publikum om trafikale forhold er offentlige dokumenter. Men Avinor nekter likevel tilgang til meldingene om stengningen av luftrommet i Stavanger 2. desember 2021, og for en annen hendelse rundt ett år senere.

Den store dronen forsvinner etterhvert fra området rundt Stavanger lufthavn, slik at luftrommet igjen kan åpnes. Men litt før klokken 21.30 dukker den opp igjen. Fra tårnet på lufthavnen kan en flygeleder følge dronen med kikkert.

— På et tidspunkt stanser dronen og henger stille over Gandsfjorden utenfor Sandnes. Etter en stund bretter den ut et vingespenn på minst to meters bredde og går igjen opp i høy hastighet, forteller en kilde.

Luftrommet over Stavanger lufthavn Sola blir på ny stengt for all lufttrafikk. Denne gangen er det operasjonsleder i Sør-Vest politidistrikt som tar beslutningen. Både politiet og Avinors flygeledere i tårnet sikrer seg bilder av dronen.

POD: Forsvaret avslo bistand

Politimester Hans Vik er klar på at det skal fremsettes bistandsanmodning til Forsvaret.

Han vil ha på banen alle tilgjengelige ressurser. Arbeidet med bistandsanmodningen startet tidligere på kvelden og ble sendt via Politidirektoratet (POD).

Klokken 21.30 tar politiet kontakt med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø. Ifølge POD ble bistandsanmodningen avslått av Forsvaret.

«Sør-Vest politidistrikt sendte en bistandsanmodning til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) som ble avslått. I avslaget ble det foreslått å sette ned en arbeidsgruppe for å diskutere fremtidig samarbeid. Dette ble ikke fulgt opp av kapasitetshensyn. Politiets situasjonssenter (PSS) var i dialog med Nasjonale bistandsressurser i Oslo politidistrikt for å sikre omforent situasjonsforståelse. Utover dette hadde ikke Politidirektoratet en rolle opp mot den konkrete hendelsen», skriver POD i en e-post til Politiforum.

En talsmann ved FOH hevder imidlertid at dette var noe politiet og Forsvaret i fellesskap kom fram til.

«Vi fikk om kvelden melding fra politiet om mulig droneobservasjon over Sola. FOH sjekket om Forsvaret hadde aktivitet i området som kunne samsvare med det som var observert. Det hadde vi ikke. Etter dialog med politiet ble det kommunisert ledetid på eventuell støtte fra Forsvaret. Da denne var lang var det enighet om å IKKE iverksette noen støtte fra Forsvaret», skriver korporal Jonny Karlsen, i en e-post til Politiforum.

Konfrontert med PODs motstridende versjon, opprettholder Karlsen Forsvarets versjon av hendelsesforløpet.

Droneekspert ved det uavhengige forskningsinstituttet Norce, overingeniør Nils Håheim-Saers, mener denne hendelsen er et godt eksempel på hvordan silotankegangen fortsatt lever mellom politiet og Forsvaret.

— Roller, ansvar og myndighet knyttet til det å håndtere dronetrusselen er ikke avstemt. Det må fortsatt jobbes med. Norges dronestrategi fra 2018 må revideres. Det er handlingen som jeg anbefaler politikerne å iverksette, sier han.

Hadde ikke utstyr

Også Bombetjenesten i Oslo-politiet, som i dag har tilgang til mulige mottiltak mot droner, blir kontaktet etter at dronen ved Sola blir observert. Men på dette tidspunktet har ikke Bombetjenesten tilgang på det utstyret som politidistriktet etterspør.

— 2. desember 2021 hadde man ingen gripbar antidronekapasitet i politiet, sier antidroneansvarlig Jan Otto Johansen ved Bombetjenesten.

Utad forholder Avinor og politiet seg tause om det som foregår på Stavanger lufthavn.

Det gjør at politiet kan ha gått glipp av viktige opplysninger gjennom tips fra publikum.

— Når politiet får melding om en hendelse vil det alltid være en vurdering om og når en skal gå ut med informasjon om innholdet i meldingen. Vurderingen kan handle om balansegangen mellom det å skape trygghet eller frykt, hvor verifisert informasjonen er og muligheter for å få inn verdifull informasjon, sier assisterende stabssjef Vidar Olsen i Sør-Vest politidistrikt.

Han mener det er utfordrende å gi et entydig svar på om politiet burde ha gått ut med informasjon om hendelsen.

Dronen beveger seg i 30 kilometer radius i alle retninger rundt Stavanger lufthavn. Politipatruljer sendes ut til området rundt flyplassen. De leter etter både dronen og den eller de som styrer den. Men uten tilgang til dronedeteksjonssystemer er det som å lete etter den berømmelige nåla i høystakken.

Taushet om store droner

Norske myndigheter ønsker i veldig liten grad å kommentere observasjonene av store droner. Det har vært noen få slike hendelser. Droner med vingespenn helt opp i syv meter er blitt observert både på norsk sokkel og over land. Dronen ved Stavanger lufthavn 2. desember 2021 hadde i tillegg utfellbare vinger, noe som er enda mer sjeldent.

Slike store droner er det begrenset hvem som har tilgang til.

— Da er det jo ofte en statlig aktør som står bak?

— Ja, svarer beredskapsdirektør Tone Vangen i POD. Hun vil ikke snakke om enkelthendelser.

— Men vi jobber alltid med å bygge et mest mulig helhetlig etterretningsbilde slik at vi kan se det som skjer i sammenheng. Og ett av spørsmålene vi stiller oss, er jo om vi har å gjøre med en statlig aktør eller ikke. Det har vært en viktig del av håndteringen og som ble intensivert i januar 2022, da vi så at ting gikk i feil retning, svarer Vangen. Med det henviser hun til at POD 28. januar 2022 utstedte en nasjonal operasjonsordre til alle politidistriktene om å utvise økt årvåkenhet, skjerpe informasjonsinnhenting og etterretningsproduksjon og samtidig iverksette forberedende egensikringstiltak. Dette skjedde etter tett kontakt med Forsvaret og Etterretningstjenesten. Da var det mindre enn en måned til Russland iverksatte sin storinvasjon i Ukraina.

— Vi så at situasjonen i Ukraina gikk i feil retning, sier Vangen.

— Var det noen spesiell grunn til at dere gikk ut akkurat da?

— Det var jo etterretningsinformasjon, svarer beredskapsdirektøren.

Bør overvåkes ekstra nøye

Droneekspert Håheim-Saers mener det er grunn til å følge ekstra nøye med på observasjoner av større droner.

— Hva tror du er grunnen til tausheten om akkurat disse observasjonene?

— Det kan jo være flere grunner til det, men en åpenbar årsak til det er jo at man ikke har trygghet i statsforvaltningen for å si at man har virkemidler til å håndtere det. Den andre kan være at hvis terskelen er så fraværende mot droner som verktøy for de som vil oss vondt, er det kanskje en sårbarhet man ikke ønsker å sette høyt på agendaen slik at den blir veldig åpenbar og skaper usikkerhet i befolkningen, sier Håheim-Saers.

— Mener du hensynet til publikums trygghetsfølelse går foran viljen til å være sannferdig ved dronehendelser og tilsvarende saker?

— Det kan være, hvis man antar at statsforvaltningen har en strategi bak det man kommuniserer. Den andre forklaringen kan jo være at statsforvaltningen ikke har kunnskap om det, rett og slett.

— Ved hendelsene med store droner, er det riktig å si at det er en betydelig større sannsynlighet for at man da har med statlige aktører å gjøre?

— Det vil jeg si. Det som kjennetegner store droner er at de koster mye penger både å anskaffe og holde i drift. Hvis man skal forklare droneaktivitet med uvøren bruk fra privatpersoner, er det et begrenset budsjett som ligger til grunn hos en privatperson. For å bruke store droner som har utholdenhet i lang tid og kan fly høyt, koster det mye penger, sier Håheim-Saers.

NATO-øvelsen

Hendelsen ved Stavanger lufthavn i desember 2021 var ikke det eneste forvarselet om det som senere skulle komme.

Flere kilder Politiforum har snakket med i og utenfor politi-Norge, trekker linjene helt tilbake til NATO-øvelsen Trident Juncture i Sør-Norge høsten 2018.

Da dukket det opp en rekke ukjente droner i operasjonsområdet samt rundt flyplassen på Røros.

Trident Juncture var den største militærøvelsen i Norge siden den kalde krigen, og samlet rundt 50.000 soldater og annet personell fra 31 forskjellige NATO-land og partnerland.

En drone ble observert av flygelederen i tårnet på Røros lufthavn, mandag 29. oktober 2018 klokken 19.00. Den fremmede dronen er langt innenfor sikkerhetssonen rundt flyplassen. Saken blir meldt til politiet, men dronepiloten blir aldri tatt.

Dette er bare en av mange observasjoner i ukene før og under militærøvelsen.

— Alle disse droneobservasjonene, var det noe dere fikk oppklart eller var det saker som forble uoppklart?

— Det siste. Vi hadde en del observasjoner i Røros-området. Flyplassen var da bemannet i tårnet, sier avsnittsleder for PST på Røros, Øyvind Unsgård, til Politiforum.

Det som ble varslet om var såkalte quadkopter-droner, også kalt helikopterdroner.

— Vi hadde mange flere droneobservasjoner i denne perioden enn vi har hatt både før og siden. Vi har ikke greidd å avdekke hvem som stod bak disse dronene.

Ifølge Unsgård ble fire dronesaker håndtert sivilt, det vil si av politiet.

— I tillegg ble flere droneobservasjoner loggført og håndtert som en del av NATO-øvelsen.

Beredskapsdirektør Vangen i POD bekrefter at det er naturlig å se på droneaktiviteten under Trident Juncture 2018 som et mulig startpunkt.

— Droneproblematikken har pågått i mange år. Men det har skiftet valør litt underveis. Trident Juncture i 2018 var selvsagt en situasjon der det ble ganske tydelig, sier hun.

I forkant og under NATO-øvelsen var det dessuten omfattende fremmed etterretningsvirksomhet i øvingsområdet, spesielt fra russisk side.

— Vi fikk melding om noen observasjoner som skapte en form for oppmerksomhet. Jeg er usikker på hvor mye jeg kan si om dette. Men vi fikk en del meldinger om slik aktivitet, som vi normalt ikke mottar, sier Unsgård.

Droneaktiviteten i samme område, blir vurdert å være en del av det samme etterretningsbildet. Dette var dermed ett av mange forvarsler til det som senere skulle komme.

Dronekaoset på Gatwick

Litt etter klokken 21.00 om kvelden, onsdag 19. desember 2018, flyr to droner innenfor sikkerhetssonen til Gatwick flyplass i London. I løpet av få minutter er all flytrafikk stanset, mens en rekke politi- og sikkerhetspatruljer rykker ut for å finne dronene og operatørene. Men til ingen nytte. I løpet av den neste timen blir det loggført ytterligere seks observasjoner av dronene. Fem av disse kommer fra politifolk.

Allerede før midnatt blir 58 flyavganger og -ankomster kansellert. Kaoset vedvarer i to døgn og rammer 140.000 flypassasjerer i den mest intense delen av juletrafikken. Det er en solid vekker for luftfartsindustrien internasjonalt.

Fagleder for antidronesystemer i Avinor, Mats Gjertsen, har jobbet med integrering av droner i luftrommet siden 2018.

— Hendelsene på Gatwick i 2018 var en vekker for hele luftfartsbransjen, sier Gjertsen.

— Vi har jobbet med dronedeteksjonssystemer en god stund. Men da hendelsene på Gatwick kom, det var da vi for fullt begynte å se på disse systemene og løsningene, fortsetter han.

Også Stavanger lufthavn Sola begynte å røre på seg omtrent på samme tid og anskaffet et dronedeteksjonssystem fra det polske firmaet Ctrl+Sky.

— Vi prøvde å anskaffe en ny radar for å kunne detektere fugler. I stedet valgte vi å anskaffe en radar i 2018 som også kunne detektere droner, sier operativ sjef flyside, Morten Wathne. Men dronedeteksjonssystemet var fortsatt ikke i drift under dronehendelsen 2. desember 2021.

— Avtalen med leverandøren ble landet i 2018-2019. Så traff pandemien oss, med tanke på når denne skulle leveres og installeres. Så det tok litt tid å få denne på plass, svarer Wathne.

— Når ble den operativ?

— Den er operativ nå.

— Når fikk dere den opp og stå?

— Den var vel operativ for cirka et halvt år siden. Vi hadde en formell test i november 2022. Den var operativ også før det, men den ble ikke klarert ut formelt før i november i fjor, sier Wathne.

Da storkrigen brøt ut

Sett med norske luftfartsøyne kom et nytt forvarsel da russiske stridsvogner begynte å rulle inn i Ukraina 24. februar 2022.

Omtrent samtidig skjedde det en markant endring i aktivitetsmønsteret for uønsket droneaktivitet i Norge. Antallet hendelser steg merkbart.

— Å gjøre droneobservasjoner rundt flyplassene er noe vi har drevet med i mange år. Vi har jo flere års erfaring med å måle aktivitet rundt oss. Men det var nok et skifte i februar/mars i fjor i antall observasjoner. Det er det nok riktig å si. Om det har sammenheng med det globale bildet rundt oss, vet jeg ikke, men det er jo nærliggende å tenke i de baner, sier sikkerhetsdirektør i Avinor, Tarald Johansen.

— Hva med de observasjonene som har vært av større droner med vinger, herunder fixed wing-droner. Da er man vel forbi amatørsegmentet? Da er det vel mer begrenset hvem som kan stå bak?

— Ja.

— Er du enig i at det er naturlig å se særskilt på disse observasjonene, mer enn av quadkopter-droner som de fleste amatører bruker?

— Ja. Det er også større sikkerhetsmessig bekymring knyttet til såpass store farkoster. Men små droner kan også ha et annet oppdrag, et annet formål, enn å koordinere eller å frakte noe. Men begge kategorier droner kan være veldig skadelige på hver sin måte. Men hva gjelder effekt ved en lufttrafikkhendelse vil jo en større drone utgjøre en større trussel, påpeker sikkerhetsdirektøren.

— Men det er også langt mer begrenset hvem som kan være operatør av en veldig stor drone?

— Ja.

— Da er det veldig ofte snakk om statlige aktører?

— Ja.

På sporet av droneoperatørene

Tilbake til Stavanger lufthavn 2. desember 2021: Helt tilfeldig kommer politiet på sporet av noen de tror kan stå bak droneaktiviteten. Personene befinner seg på en gård på tettstedet Malmheim utenfor Sandnes.

Lokale beboere har observert mistenkelig aktivitet, uten at de vet om dramatikken som samtidig utspinner seg i luftrommet over Stavanger lufthavn. Politiet eller Avinor har ennå ikke fortalt offentligheten at luftrommet er stengt på grunn av en fremmed drone.

Samtidig med at politiet får tips som indirekte forteller hvor operatørene bak dronen kan befinne seg, går dronen i østlig retning og opp i meget stor høyde. Mye tyder på at operatørene har fanget opp at noen har oppdaget dem.

Politiet rekker ikke fram i tide. Lokalbefolkningen melder sent torsdag kveld til politiet at to sorte eller mørke varebiler er blitt sett kjørende bort i meget høy hastighet ved en gård på Malmheim. Deretter er kjøretøyene sporløst borte.

DEL 2: DRONEBØLGEN kan du lese her

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.