Ryktene begynte å gå allerede i 2006. Den populære legen i den vesle kommunen Frosta i Trøndelag fikk uhyggelige varsler mot seg, om at han benyttet gynekologi-undersøkelser til noe annet enn det rent medisinske. I et varsel til Helsetilsynet det året, beskrives følgende påståtte handling:

«Hennes fastlege anbefalte at han skulle utføre klitorismassasje på henne på grunn av at hun hadde "kjertler”.»

Videre forteller pasienten, i det som ble en tilsynssak, at legen skal ha begynt å gni henne på klitoris slik at hun skal ha nærmet seg orgasme. I sitt svar til Helsetilsynet, for snart 18 år siden, beskrev legen at han hadde funnet en cyste, og behandlingen besto i at han klemte ut denne ved å delvis trekke i den. Og han skriver:

«Det ble på ingen måte gjennomført noen form for klitorismassasje.»

Dette resulterte likevel i en advarsel fra Statens helsetilsyn i mars 2007. Før saken forsvant ut av bildet – i noen år.

Saken som eksploderte

I 2022 mottok politifaglig etterforskningsleder Ellen Mari Burheim både dokumenter og telefoner, knyttet til et varsel mot en lege på Frosta. 

Det ante henne fort at saken kunne være større. Mye større.

– Vi fant ut at flere hadde varslet, at denne legen hadde hatt veldig mange pasienter, og det var også mistanke om filming. Da begynte vi å lure på hvor stort dette kunne være, sier hun.

Stjørdal politistasjon er ikke av de minste – men heller ikke et stort kontor. Saker kommer og går på det jevne, mest over den samme malen.

Denne saken skilte seg imidlertid ut. Etter hvert som omfanget begynte å bli kjent, startet også mediene å skrive om legen og pasientene hans, og det florerte av påstander om at legen nærmest hadde insistert på å utføre en behandling som pasientene oppfattet som unødig intim og seksualiserende.

– Da tok det av. Vi fikk plutselig veldig mange henvendelser. Jeg har nok blitt kontaktet av og snakket med hundrevis av kvinner og deres nærmeste. Da måtte vi virkelig prioritere, sortere og sette av folk, sier Burheim.

I tillegg til flommen av kvinner som kontaktet dem, opplevde politiet også en mediestorm. Det plaget ikke etterforskningslederen.

– Jeg er slik skrudd sammen at jeg liker litt kaos rundt meg, og trives når det er høyt tempo. Alle på dette kontoret syntes det var faglig interessant å få jobbe med en sånn type sak, som var så ulik alle andre, sier hun.

Legen har hele tiden nektet straffskyld. Hans forsvarer Erlend Hjulstad Nilsen har overfor NRK tidligere pekt på at det kan ha oppstått en «smitteeffekt, bevisst eller ubevisst» blant kvinnene i det lille samfunnet.

Politiet måtte ha hjelp

Burheim innså at de trengte støttespillere fra flere hold. Saken vokste i omfang mellom hendene på henne, og da Frosta kommune, i samarbeid med NOK (lavterskel hjelpetilbud og fagressurs om seksuelle overgrep, red.anm.) opprettet en kontakttelefon for innbyggerne, haglet det inn med nye bekymringer.

Kommuneoverlegen har hatt rundt 1850 pasienter på lista, og Frosta kommune fryktet det var store mørketall i tillegg til de som hadde tatt kontakt. 

Det kom også henvendelser direkte fra bistandsadvokater, som hadde blitt kontaktet av kvinner, eller pårørende til legens kvinnelige pasienter, og som var bekymret.

– Frosta kommune og NOK var uvurderlige støttespillere. Vi ønsket at de skulle spørre dem som ringte om de ønsket å ha kontakt med politiet eller ikke. Vårt ønske var at det skulle føles trygt å snakke med noen før valget ble tatt om å anmelde eller ikke, sier Burheim.

En annen støttespiller ble bistandsadvokatene, som etterforskningslederen berømmer. Det ble etter hvert et stort korps av bistandsadvokater.

– Mange av innringerne ønsket å prate direkte med politiet, og få råd om hva de skulle gjøre. Men jeg satt der og visste godt at dersom noen fortalte meg om et mulig kriminelt, alvorlig forhold, ville jeg ha en plikt til å reagere. Folk kunne ha ringt for å si «jeg har opplevd det og det», og så kanskje ikke ønsket å anmelde saken. Da kunne vi kommet i den situasjonen at vi hadde plikt til å gjøre noe, uten samtykke eller samarbeid med den fornærmede. Det er aldri en ønsket situasjon å være i. Det er ugreit både for de involverte og saken, sier Burheim.

I slike situasjoner er det bedre å henvise personer som mener seg utsatt for noe til en bistandsadvokat, sier hun videre.

– Det viste seg å være et godt grep. Der ble de informert om sine rettigheter, og hva som skjedde om de anmeldte. De fleste hadde aldri hatt noe med kriminalsaker å gjøre.

Etterforskningslederen sier at politiet erfaringsvis vet at ikke alle ønsker å gå til anmeldelse.

– Slikt skjer fra tid til annen, derfor ble det viktig å få hjelp fra bistandsadvokatene til å sile og til å få gitt dem informasjon om hvilke alternativer som fantes utenfor straffesakssporet. Mange av disse hadde ikke skjønt eller tenkt over at de var utsatt for mulige straffbare forhold.

Utfyllende historier

Sommeren 2022 var på hell da politiet fikk klarsignal fra retten om at de kunne gå inn i boligen og på legekontoret til den daværende kommuneoverlegen. Han var da suspendert, og holdt ikke lenger til på Frosta. 

Beslagene rystet mange i det lille lokalsamfunnet med 2630 innbyggere.

Legen erkjente allerede i et skriv til Helsetilsynet i 2006 at han hadde tatt bilder i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse, og forklarer selv dette med at han tilbød pasienten å se sin egen livmorhals med et bilde tatt med digitalt kamera. Hvorpå pasienten takket ja til dette.

De digitale enhetene politiet tok beslag i etter ransakingen i november 2022, estimeres imidlertid å inneholde cirka 6000 timer med opptak inne fra legekontoret. Alt måtte gjennomgås av politiet, parallelt med avhør av de fornærmede.

– Dette var ikke en sprint, men en maraton, beskriver Burheim.

Gjennomgangen starter opp vinteren 2022/2023, og pågikk gjennom våren og sommeren.

– I starten var det kun personell fra Stjørdal som var på saken. Vi ba om forsterkninger fra Trondheim. Vi trengte flere folk til avhør, for det måtte ikke bli for lang ventetid.

Fra politistasjonen i Trondheim ble de forsterket med en analytiker, spesialisert på å gå gjennom avhør og dokumenter innhentet i saken. De fikk også hjelp til å gå gjennom det beslaglagte materialet.

Gjennomgangen av det omfattende videomaterialet ble gjort av et fåtall personer, av hensyn til de fornærmede og fordi saken er skjermet. 

På spørsmål om hvordan det er for politietterforskere å se på så mange timer med videoopptak fra gynekologiske undersøkelser, svarer Burheim dette:

– Det er klart det er slitsomt, det er en påkjenning. Men det finnes en bedriftshelsetjeneste ansatte kan benytte seg av. I slike saker er også vanlig dagligdags prat viktig, å se hverandre i øya og sjekke om ting går greit.

Burheim minner også om at politiarbeid kan være faglig givende for staben.

– Vi på stasjonen syntes arbeidet med saken var lærerikt. Slike saker setter deg litt på prøve, du får bruke hele kompetansen din, og det er faglig utfordrende. Det er viktig for alle å gjøre en god jobb. Det motiverte å få være en del av dette, sier hun.

Flyttet til Trondheim

Medietrykket skulle bli usedvanlig høyt i denne saken. I Burheim møtte journalistene en politileder som var uvanlig tilgjengelig.

– Det ble en bratt læringskurve. Det var jo kaos i gangene her ei stund, ja. Men veldig lærerikt.

Burheim legger til at hun for sin egen del hadde lyst til å være mest mulig tilgjengelig, fordi saken opptok mange.

– Jeg kunne si «akkurat nå er jeg hjemme, så skal du snakke med meg får du komme hit». Intervjuer ble foretatt på plenen hjemme. En fotograf fra TV2 kom til og med for å gjøre opptak med meg på parkeringsplassen rett ved der dattera mi spilte fotballkamp, sier etterforskningslederen.

En svært krevende sak til tross, Burheim klarte å balansere jobb og fritid underveis.

– Det ble viktig for meg å koble av også, som jeg gjør blant annet ved å dømme volleyball i eliteserien i Norge, sier etterforskningslederen.

Selv om etterforskningen var et maratonløp uten like, kjente Burheim på at de hadde kontroll. Antall antatte fornærmede hadde begynt å roe seg, det var ikke så mange som ringte lenger. Det var lagt en klar plan for veien videre.

Så, nærmere sommeren 2023, ble saken flyttet til Trondheim politistasjon.

– Jeg følte det som urettferdig at andre skulle ta over. Den plutselige beskjeden om at «du skal ikke være med lenger» var tøff å få, medgir hun.

På e-post begrunner politimester Nils Kristian Moe beslutningen slik:

«Beslutningen ble tatt av meg. Dette har utviklet seg til en svært omfattende og alvorlig sak. Etterforskningsansvaret for så alvorlige saker ligger hos FEE (Felles enhet for etterretning og etterforskning), jamfør straffesaksinstruksen for Trøndelag politidistrikt.»

Burheim ba selv om å bli fristilt fra andre oppgaver slik at hun kunne fokusere fullt og helt på oppgaven hun var så godt inne i. Men hun hadde ikke annet valg enn å tre av, og er ærlig på hva hun tenker.

– Jeg mener jeg har kompetansen og erfaringen til å lede saken. Jeg etterlyste flere ganger en forklaring på hvorfor ansvaret ble flyttet, for FEE ble bedt om å overta saken allerede i august året før grunnet omfang, og da ble det besluttet at den skulle etterforskes av Stjørdal. Ingen ville gi meg noen forklaring eller gi meg tid i et møte hvor jeg kunne stille mine spørsmål. Dette var vanskelig for meg å akseptere, jeg følte jeg fortjente bedre, sier hun.

– Jeg fikk kjempesjokk

På politistasjonen i Trondheim fortsatte etterforskningen av saken, både i form av gjennomgang av videomateriale og avhør av fornærmede. En av dem er Karen-Marie Reitan (46), som i 23 år var pasient hos den nå avskjedigede legen.

En dag i september 2023 ringte det en politimann til henne.

– Jeg fikk kjempesjokk! For denne politimannen fortalte om filming underveis i gynekologi-konsultasjoner hos legen min. At politiet hadde funnet filmer hos ham. Og jeg, som vanligvis ikke er en stille type, ble helt stum.

Reitan har vært blant de som ikke trodde at hennes, og mange andres lege på Frosta, kunne ha gjort det han ble beskyldt for. Hun var overbevist om at dette var en overdrevet sak. Inntil telefonen kom.

– Like etterpå fikk jeg en SMS med et bilde, tatt mens jeg lå i gynekologstolen. Det var ikke tvil, dette var meg, filmet uten at jeg visste det.

Så ringte politimannen igjen.

– Han ville vite om det gikk bra med meg, etter at jeg fikk vite om funnet.

Reitan beskriver seg selv som en rett fram type, som sier ting som de er. Hun hadde fortalt andre på Frosta om at hun mistrodde det som var kommet fram om ham. Så kom nok en telefon fra politiet.

– Denne gangen ville han si ifra til meg at kommunen hadde en krisetelefon, dersom jeg skulle behøve det.

46-åringen på Frosta vil gjerne fortelle at hun alltid hadde følt seg ivaretatt av den siktede legen. På grunn av ulike sykdommer har hun vært hos ham relativt mye. 

– Jeg oppfattet ham som grundig og kjempedyktig. En mann som kunne sende SMS til meg på fritida for å spørre om det sto bra til.

Da telefonene rant inn fra politiet den dagen, kom det som et slag i magen. En fjerde og femte telefon fra politiet handlet om at hun kunne få en bistandsadvokat, og dessuten med et spørsmål om hun ville møte til et avhør senere samme uke.

88 voldtekter

Et halvt år etter at politiet håpte å være i mål med etterforskningen, sendte Trøndelag politidistrikt 7. juli sin innstilling i Frosta-saken til påtalemyndigheten.

– Etterforskningen har vært svært omfattende. Det er blant annet gjennomgått store mengder videomateriale, det er foretatt mange avhør, og det er hentet inn flere sakkyndige vurderinger, sa den nye politifaglige etterforskningslederen Eivind Guldseth da i en pressemelding.

Denne uken ble det tatt ut tiltale mot legen. Han er tiltalt for å ha skaffet seg seksuell omgang ved 96 fornærmede, ved misbruk av sin stilling som lege.

For 88 av de fornærmede er legen også tiltalt for voldtekt.

Rettssaken er forhåndsberammet til 5. november i år, og det er satt av totalt 16 uker til behandlingen.

Legens forsvarer, Erlend Hjulstad Nilsen, ville tirsdag ikke svare på hvordan klienten hans stiller seg til den omfattende tiltalen, eller om han erkjenner straffskyld. 

– Vår klient er innforstått med at tiltalen er svært alvorlig og meget omfattende, sier Nilsen i en uttalelse.

Han understreker at mannen skal anses som uskyldig fram til en eventuell dom.

– Saken har over tid vært en betydelig belastning for vår klient, de fornærmede og deres omgivelser. Vi finner grunn til å understreke at det ikke foreligger dom i saken, og at tiltalte skal anses som uskyldig inntil retten eventuelt finner det motsatte bevist, legger han til.

– Krevende og vanskelig

I det lille samfunnet Frosta har utålmodigheten vært stor. Frosta-ordfører Frode Revhaug (H)  sier han kjenner både den tiltalte legen og flere av de fornærmede. Han er sterkt berørt av saken.

– Jeg legger ikke skjul på at det er krevende og vanskelig for mange, sier ordfører Frode Revhaug (H).

Selv har han måttet stå i en sak de færreste ordførere kommer opp i.

– Det kom veldig overraskende og uventet. Spesielt at det var så mange berørte, og at omfanget var så stort, forteller Revhaug.

– Men Frosta-samfunnet står stødig, og står sammen, legger han til.

Tidligere pasient Karen-Marie Reitan, som lenge var overbevist om at han var uskyldig, har tatt runden med unnskyldninger.

– Altså, du kan tenke deg hvor «nedsnødd» jeg har følt meg. At jeg hadde mistrodd de andre sine historier. Men, faktum er at jeg hadde jo stolt på legen, og fant ingen grunn til ikke å gjøre det. Så ja, jeg måtte be flere om unnskyldning, sier hun.

Reitan har hørt mange ulike historier gjenfortalt på bygda. Noen mer grove enn andre. I dag vet hun imidlertid at filmen med hennes egne gynekologiske undersøkelser finnes på ekte. Hun har selv sett den, fra flere kameravinkler. 

I dag vet Frosta-kvinnen også mer om hvordan en standard gynekologisk undersøkelse skal gjennomføres, i møte med sin nye lege.

Godt samarbeid

Både ordføreren og kommunedirektøren i Frosta kommune opplever samarbeidet med politiet på en god måte. Skjønt, de hadde begge håpet at etterforskningen skulle gå fortere.

– Jeg kunne tenkt meg at dette gikk fortere, men vi skjønner at det er en stor og krevende sak som omfatter mange. Jeg opplever og erfarer likevel at politiet lytter til oss, sier ordfører Revhaug.

Kommuneledelsen ønsket tidlig å komme mer på offensiven overfor alle de berørte.

– For oss var det viktig å tilby helsehjelp, for det forsto vi at det var mange som trengte. Sommeren 2022 ante vi ikke hva vi hadde i vente, nesten hver uke kom det jo nye overraskelser, sier kommunedirektør Endre Skjervø.

Han sier de trodde saken skulle være ferdig etterforsket til julen 2022.

– Vi har vært utålmodige, ja. «Hvorfor måtte politiet holde på lenger?», spurte vi oss.

I dag innser kommunen at de ikke satte av nok ressurser til saken fra starten av. Nå får Frosta bistand og hjelp av blant annet NOK Trøndelag. De har også mottatt ekstra midler fra Statsforvalteren, noe både ordføreren og kommunedirektøren er fornøyde med.

Frosta kommune tilbyr nå alle innbyggerne et gratis og anonymt psykisk helsetilbud.

– Det blir vanskelig for mange når rettssaken starter, og det føler vi på i fellesskapet. Det vil nok utfordre oss, men jeg er trygg på at vi skal klare dette også fordi vi har åpenhet og gjør så godt vi kan for å bry oss om hverandre, sier ordfører Revheim.

Etterforskningsleder Burheim på Stjørdal politistasjon har i dag hendene fulle med andre gjøremål. 

Men fra sidelinjen betrakter hun saken som hun beskriver som noe av det mest interessante hun noensinne har befattet seg med i embeds medfør.