Denne uken la det regjeringsoppnevnte rushåndteringsutvalget fram sin rapport, hvor de blant annet foreslår at rusavhengige over 18 år normalt skal gis ubetinget påtaleunnlatelse eller straffutmålingsfrafall ved bruk av narkotika og erverv av narkotika til eget bruk.

Utvalget har også sett på endringer som skal gi politiet virkemidler til å avdekke og sikre bevis for narkotikabesittelse.

– Kroppslig undersøkelse er virkemidler som peker seg ut. Det har man hjemmel for i dag. Her mener vi at man må kunne ta i bruk spyttprøver, sa utvalgsleder Hans-Petter Jahre.

– Helt avgjørende

Leder av justiskomiteen på Stortinget, Helge André Njåstad (Frp), sier hans parti «er fornøyde med at rushåndhevingsutvalget forstår behovet for at politiet må ha tydelige hjemler for å kunne drive effektiv kontroll, for å avdekke narkotikabruk».

– Det er helt avgjørende at politiet får tilbake de verktøyene og kontrollmulighetene de hadde før Riksadvokatens nye retningslinjer av 2021, sier Njåstad i en pressemelding.

Retningslinjene skapte usikkerhet blant politifolk om hva de kunne og ikke kunne gjøre, og i en rapport utarbeidet av statsadvokaten høsten 2021, kom det fram at politifolk vegret seg for å gjennomføre ransakinger.

– Vi registrerer at rushåndhevingsutvalget er tydelige på at Riksadvokaten tok feil, da han i 2021 i praksis satte en stopper for kontroll og ransaking ved mistanke om mindre narkotikalovbrudd, sier Njåstad.

Færre anmeldelser

I rushåndhevingsutvalgets rapport legger de også fram statistikk over narkotikalovbrudd, en sakstype som stort sett anmeldes av politiet.

Statistikken viser at antall anmeldelser for brudd på legemiddelloven og straffeloven § 231, har gått fra 24.844 i 2020 til 14.161 i 2022.

– Frp har tidligere problematisert den nye praksisen som har ført til at politiet har opprettet langt færre saker på narkotikakriminalitet, og vi har ment at det var å gå for langt. Utvalget sier at Riksadvokaten har vektlagt hensynet til rettshåndheving for lite da han gjorde sine vurderinger, det stiller Frp seg bak. Dette tilsier at det ikke bør være nødvending å bruke masse tid og ressurser på å endre straffeloven, for at politiet skal få sine tvangshjemler tilbake, sier Njåstad i pressemeldingen.

– Gjør politiets jobb vanskelig

Utvalget foreslår også at rusavhengige over 18 år normalt skal gis ubetinget påtaleunnlatelse eller straffutmålingsfrafall ved bruk av narkotika og erverv av narkotika til eget bruk.

Utvalget ble også bedt om å «så langt som mulig foreslå et presist og tydelig rettslig innhold i begrepet rusavhengig, som også kan være operativt for politiets førstelinje», noe de ikke klarte å finne et godt svar på.

Utvalget har derfor landet på at begrepet i strafferettslig sammenheng må bero på skjønn og gjeldende normer i samfunnet.

– Frp mener kampen mot narkotika er en av politiets aller viktigste oppgaver. Men man gjør politiets jobb svært vanskelig, når det skal være situasjonsbetinget om narkotikabruk er straffbart eller ikke. Frp mener at all narkotikabruk skal være ulovlig og forbundet med risiko for straff, sier Njåstad.

– Vi er meget skeptiske til at utvalget foreslår et system hvor narkotikabruk skal være straffbart dersom man ikke er avhengig, men straffefritt om man er avhengig. Det skaper en relativt uholdbar juridisk gråsone for både politi og domstolene, og det utfordrer prinsippet om likhet for loven, fortsetter han.