Sigve Bolstad: – Lobbyvirksomhet er en selvfølge

– Politisk virksomhet handler om lobbyvirksomhet og påvirkning, og å argumentere for sitt syn. Det tenker jeg er sunt. Jeg kan bekrefte at det ble drevet lobbyvirksomhet og påvirkning for å vinne fram med Oslo politiforenings syn i bevæpningssaken. Jeg hadde blitt skuffet om ikke det skjedde, sier Bolstad.

Under landsmøtet i 2012 var han nestleder i PF og leder for Oslo politiforening (OPF), en av lokallagene med sterkest støtte for generell bevæpning. Spørsmålet, sier Bolstad, hadde OPF allerede reist i to separate forslag i 2000 og 2003.

– Så ble det stille, før det begynte å ta seg opp igjen noen år senere. Det var knyttet til stemningen på grasrota, og vi fikk såpass mange innspill at vi diskuterte dette i styret i OPF og i PF sentralt. Noen mente dette handlet om at OPF ønsket våpen i beltet. Det stemmer ikke. Både lokallagene i Troms og Finnmark var involvert, og vi opprettet et sentralt og bredt sammensatt utvalg som gjennomførte en grundig utredning, sier han i dag.

Bolstad ble leder for PFs bevæpningsutvalg. I utvalgets to medlemsundersøkelser før landsmøtet i 2012, kom det fram at henholdsvis 60 og 52 prosent av de spurte ikke ønsket generell bevæpning.

– Det lå an til et nei på landsmøtet.

LES OGSÅ: Derfor gikk PF inn for generelt bevæpnet politi

– Må være ryddig

Likevel endte det med at PFs landsmøte stemte ja til å jobbe for generell bevæpning av norsk politi. I Linda Verdals masterstudie mener nær en fjerdedel av delegatene fra 2012-landsmøtet imidlertid at vedtaket bar preg av en maktkamp snarere enn selve saken. Bolstad avviser dette.

– Dette er helt ukjent for meg. At man måtte stemme ja til bevæpning for å fåP sentrale posisjoner, har jeg ikke hørt om. For egen del, synes jeg det er viktig poeng å få fram at jeg ledet to utvalg som utredet bevæpning mange år før landsmøtet. For meg handlet dette utelukkende om sak, ikke om noe annet. Jeg var tilhenger av bevæpning ut ifra de signalene jeg som lokallagsleder hadde fått fra medlemmene, sier PF-lederen om maktkamp-påstandene.

Han legger ikke skjul på at også han drev lobbyvirksomhet for å argumentere for sitt syn.

– Det er det ingen tvil om. Men lobbyvirksomhet må gjøres på en ryddig måte, for det skal være rom for forskjellige syn i PF, understreker han.

– Hvordan står bevæpningsvedtaket seg i dag?

– Vedtaket står seg godt i dag. Hvis vi ikke hadde gått for vedtaket om å jobbe for generell bevæpning av norsk politi, tror jeg politikerne i langt mindre grad ville engasjert seg i spørsmålet. Det unisone budskapet fra politisk hold var at dette var et viktig vedtak for at politikerne på Stortinget skulle kunne ha en debatt om bevæpning av politiet, svarer Bolstad.

Han peker på at det har vært lite støy rundt vedtaket etterkant.

– I dag har vi også punktbevæpning og bevæpning under større hendelser og arrangementer. Vi har også hatt en periode på 14 måneder med bevæpning. Konklusjonen er at norsk politi har håndtert dette på en god måte. Det er også viktig å huske at vedtaket var todelt. PF ønsket også å vurdere blant annet taser, som det nå er gjort et prøveprosjekt med. Det er tatt en del positive grep som følge av vedtaket.

– Hva tror du om muligheten for generell bevæpning i dag, sammenlignet med i 2012?

– Jeg er dessverre ikke i tvil om at det kommer til å bli generell bevæpning. Jeg tror det bare er et spørsmål om når.

Glad for undersøkelsen

I Verdals masterstudie kommer det fram at 13 delegater møtte på landsmøtet med bundet mandat, en praksis som ikke er regulert i PFs vedtekter. Hadde disse 13 delegatene stemt etter egen overbevisning istedenfor, ville vedtaket blitt et nei til generell bevæpning.

– Jeg har ikke mottatt noen henvendelser om problematikken med bundet mandat, og tenker det må være opp til lokallagene å ha en diskusjon og prosess om dette. For min del har dette aldri vært en utfordring. OPF hadde mange diskusjoner i 2012, og vi møtte ikke med bundet mandat da, sier PF-lederen.

Han ser ikke bort fra at spørsmålet om bundet mandat kan bli gjenstand for diskusjon i PF, dersom det kommer et innspill om dette.

– Det innspillet ønsker jeg velkommen, sier Bolstad.

Selv har ikke PF-lederen lest masterstudien enda, noe han ser fram til å gjøre. Men han er positiv til at organisasjonen blir gjenstand for en grundig undersøkelse.

– Det er både bra og prisverdig at noen undersøker PF på denne måten, gjerne med et kritisk blikk. Vi skal ta opp studien i ledergruppa, og se gjennom etter mulige forbedringspunkter, sier han.