- Jeg ble skikkelig lei politiet
Etter å ha sonet 18 dommer var gjenganger Torgeir Larsson lei av fengselet. For to år siden la han en 27 år lang karriere som kriminell på hylla og begynte å sykle i stedet.
-Jeg ble temmelig lei av dem innimellom, men samtidig kan jeg takke politiet for at jeg er der jeg er i dag. Hadde de ikke vært så pågående så hadde jeg nok trolig vært død av en overdose, sier Larsson.
Politiforum møter det som var en av Larviks mest aktive vinningsforbrytere fra 1981 til 2008, på fotballbanen til Fram. Han er innom for å gjøre noen oppgaver som oppmann for fotballaget før han skal ut på sykkeltur. Det er viktig å gjøre unna noen mil på sykkelsetet før vårens mange sykkelritt starter.
Kom unna med 7-8 brekk
Bare for to år siden besto hverdagen til den tidligere stoffmisbrukeren av å skaffe penger til misbruket. Han har ikke tall på hvor mange bedrifter han har båret ut PC'er og andre verdisaker fra.
- Det eneste jeg vet er at jeg var innom de samme bedriftene her i Larvik flere ganger, sier Larsson.
Til tross for utallige brekk fikk stortyven stort sett være i fred. Som oftest gjorde han 7-8 innbrudd før han ble tatt og dømt for et par av dem. Men, det var før 2005 for da startet gjengangerseksjonen.
- Å sitte i fengsel er drit kjedelig
Dermed havnet Larsson på listen over de 40 verstingene i Vestfold og det ble raskt slutt på å akkumulere forbrytelser. Oftere og oftere tilsvarte ett brekk en dom.
- Jeg synes jeg ble tatt rimelig hardt i perioder og ble skikkelig lei politiet. En gang røk jeg rett inn for å ha stjålet en lommebok i en bil. En annen gang ble jeg tatt med et halvt gram amfetamin og da var det heller ikke bønn. Da var jeg skikkelig forbanna, sier Larsson som tilføyer:
- Når jeg gang etter gang ble satt bak murene begynte jeg å tenke at jeg kanskje ikke var verdens smarteste kriminelle. Å sitte i fengsel er drit kjedelig, sier han.
At han var lei av politiets kjeppjageri, og av at han stadig havnet i fengsel, var en viktig årsak til at Larsson i januar 2008 bestemte seg for at nå fikk nok være nok.
Kattene trengte ham
En dag i fengselet, under soning av sin siste dom, sluttet han både med Subutex og røyk på dagen. Røyken sluttet han med for å få råd til kattemat til kattene som ventet på ham i leiligheten hjemme.
- At jeg til og med klarte å slutte med røyken gjorde at jeg gjenvant mye selvrespekt. Kattene var også en viktig årsak til at jeg bestemte meg for å gjøre om på livet mitt. De trengte meg jo, sier Larsson.
Dermed var det ikke de narkomane vennene Larsson søkte til da han ble sluppet ut i 2008, men ti l kattene og leiligheten.
Fritiden, som tidligere hadde dreid seg om å skaffe penger til dop, måtte fylles med noe annet og Larsson begynte med sykling.
- Jeg så en plakat i et vindu hvor det sto Farrisrunden 71 km og meldte meg på.
Tre måneder senere fullførte Larsson løpet og fire måneder etter det igjen syklet han Birkebeineren med NRK på slep.
For første gang i livet lever jeg istedenfor bare å overleve. Det kan jeg i stor grad takke politiet for, sier Larsson før han setter seg på sykkelen og tråkker av gårde.
