DEBATTINNLEGG
Feil signal med samfunnsstraff for machete-hugg
Det viktige er at Lagmannsretten slår fast at samfunnsstraff ikke skal brukes ved grov kroppsskade, som følge av machete-hugg.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Jeg fulgte med på rettssaken etter det skremmende angrepet med machete i Frognerparken 17. mai i fjor, og skrev om det i Politiforum i februar. Vi fikk høre hvordan en ung mann på 18 år plutselig hadde dratt opp en stor machete og uprovosert hugget to gutter bakfra. Den ene gutten fikk et 30 cm langt sår dypt inn i ryggen og brystkassas venstre side. Den andre et 15 cm langt sår i skulderpartiet.
En av politibetjentene som kom til stedet fortalte i Oslo Tingrett om hvordan han drev førstehjelp, og presset hele hånda inn i såret på 30 cm. Det blødde kraftig og gutten svevde i livsfare i en kaotisk situasjon, med mange ungdommer stimlende rundt. Ambulansen kom etter 12-13 dramatiske minutter. Ofrene ble kjørt til Ullevål sykehus med fulle sirener, hvor guttene fikk behandling i tide.
En overraskende dom i tingretten
Under rettssaken ble det vist flere video-opptak av angrepet, og både bevis, vitnemål og tilståelse fra gjerningsmannen gjorde at skyldspørsmålet var avklart. Vi ventet spent på dommen. Den ville kunne få stor allmennpreventiv betydning for det økende antall saker i utsatte ungdomsmiljøer med kniver og macheter som våpen.
Da Oslo Tingretts dom i denne svært alvorlige saken kom 10. mars, var det mange av oss som ble grundig overrasket. Gjerningsmannen ble bare dømt til samfunnsstraff i 418 timer, som skulle gjennomføres i en periode på ett år og to måneder. Det vil si at han skulle gjøre 6-7 timer samfunnsnyttig arbeid pr uke.
Jeg ble svært bekymret for hvilket signal denne dommen ga til ungdomskriminelle grupper. Det handler om hvordan de opplever alvoret i slike saker. Den tiltalte sa åpent i retten at han gikk med machete for å beskytte seg når han fartet rundt i byen. Det er fare for at terskelen for å begå voldshandlinger blir lavere og at vi får flere hendelser, når de rettslige reaksjonene blir så milde.
Lagmannsretten med klar tale
Det var virkelig på sin plass når Oslo Statsadvokatembete anket straffeutmålingen for angrepet i Frognerparken til Borgarting Lagmannsrett. Vi fikk den viktige dommen derfra i forrige uke. Den slår fast at «voldshandlingen lett kunne ha fått fatale konsekvenser. Det er også skjerpende at hugget ble utført bakfra når fornærmede prøvde å komme seg bort fra situasjonen» (s 6, 22-066256AST-BORG/03).
I dommen kommer Lagmannsretten nærmest med en klar belæring av Oslo Tingrett. Den fastslår at samfunnsstraff ifølge straffeloven § 48 bare kan brukes når «det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år», og at «hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet». I dette tilfellet var det aktuelt med fengselsstraff over ett år, og utgangspunktet er da at samfunnsstraff er utelukket, påpeker Lagmannsretten (s 9 -10).
Den sier også at det ikke var noe ved selve hendelsesforløpet som kan tilsi anvendelse av samfunnsstraff. Det er tale om uprovosert vold, med bruk av «særlig farlig redskap», stor fysisk skade og stort skadepotensiale. Den grove voldsbruken taler tvert imot klart mot bruk av samfunnsstraff i dette tilfellet, lyder den klinkende klare konklusjonen (s 11).
I retten sa gjerningsmannen at han ønsker å bryte ut av miljøet, flytte og ta utdannelse, noe som kommenteres positivt i dommen. Men det står også at utover hans egen forklaring finnes det få holdepunkter for at han har brutt med sitt tidligere miljø. Det vises bl.a til at han er mistenkt eller siktet i 7 nye saker i perioden fra februar til august 2022 (s 11-12).
LES OGSÅ: Takk for innsatsen, sa dommeren til politimannen - Nå må vi andre også gjøre vårt
Et langt bedre signal
Når Lagmannsretten drøfter hvor lang straffen skal være, peker den på at det var flere andre punkter i tiltalen, særlig ett om et ran på offentlig sted. Her har tiltalte medvirket sammen med flere andre til å true en ungdom til å gi fra seg en dyr merkevare-jakke og et skjerf til i alt elleve-tolv tusen kroner. Retten mener at dette alene kvalifiserer til rundt åtte måneder fengsel, mens machete-hugg som fører til grov kroppsskade altså kan gi over ett år.
Likevel kommer lagmannsretten fram til at straffen samlet settes til fengsel i ett år og seks måneder, hvorav seks måneder gjøres betinget med en prøvetid på tre år. Retten har da tatt hensyn til gjerningsmannens unge alder. Han var fylt 18 år da machete-angrepet skjedde, mens ranet ble begått før det. Mange vil nok si at dette også er en mild straff for så alvorlige forhold. Men det viktige er at Lagmannsretten slår fast at samfunnsstraff ikke skal brukes ved grov kroppsskade som følge av machete-hugg. De gir et langt bedre allmennpreventivt signal enn dommerne i Tingretten gjorde.
Når kommer handlingsplanen
Hendelsen i Frognerparken er dessverre ikke enestående. Vi kan daglig lese i media om alvorlige knivstikkinger landet rundt – som det dramatiske drapsforsøket med kniv på Stovner tirsdag 30/8. Men det fins ingen samlet statistikk eller oversikt. Derfor foreslo de nåværende flertallspartiene Ap, SP og SV allerede i Stortinget 18/12 2020 at:
- «Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende handlingsplan mot knivvold i et bredt samarbeid med alle aktører som kan bidra». Og at: «Stortinget ber regjeringen sørge for at handlingsplanen mot knivvold omfatter bedre håndheving av forbudet mot å bære kniv på offentlig sted, bruk av straffereaksjoner, utvidelse av forbudslista i våpenlovforskriften, redusert tilgjengelighet for farlige kniver, en egen statistikk for knivstikkinger og trusler med kniv, samarbeid med skolene og forebyggende tjenester for barn og unge, med mer. Stortinget ber regjeringen legge fram handlingsplanen mot knivvold innen sommeren 2021.»
Nå har den nye regjeringen snart sittet i ett år, men dessverre har vi ennå ikke hørt ett eneste ord om denne handlingsplanen Ap, Sp og SV krevde i opposisjon. Jeg tillot meg å minne om dette her i Politiforum i februar. Det førte ikke til noe, så jeg gjentar etterlysningen.
LES OGSÅ: De kriminelle kan lure seg sjøl når de vil dekke til sine digitale spor