2021–2025: Fire år med redusert politikraft?

De siste månedene har en rekke representanter fra regjeringen vært ute i mediene og sagt at de skal knekke ryggen på gjengene, knuse gjengene og ta balletak på kriminelle.

Men hva er ambisjonen til regjeringen? Den er å holde politibemanningen på nivå med 31.12.2023. 

Ved utgangen av 2023 var det 375 færre politiårsverk i politidistriktene sammenliknet med 31.12.2022. Med andre ord er regjeringens ambisjon å holde fast ved nedbemanningen av norsk politi.

Ingen gjenger knuses av et svakere politi. Den kriminalitetstrusselen kriminelle nettverk representerer er svært alvorlig. 

I Europa har trusselen fra organiserte kriminelle aldri vært høyere, ifølge Politiets trusselvurdering. Dette er nettverk som Europol vurderer blant de største truslene mot indre sikkerhet i vår verdensdel.

Nedbemanningen av norsk politi førte i 2023 til en mangel på flere hundre tusen timer til å etterforske kriminalitet. 

Ifølge en nylig rapport fra Politidirektoratet og Riksadvokaten mangler det over 200 politiårsverk for å etterforske den eksisterende kriminaliteten. 

Færre ansatte fører til mindre oppklaring og flere henleggelser. I 2023 var det det høyeste antall henleggelser på ti år. Kort sagt går flere kriminelle fri. Det er folks trygghet dette går ut over.

Usikre jobbmuligheter

I juni ble 400 politistudenter uteksaminert fra Politihøgskolen. Mange av dem er nå i sommerjobb, men om de har jobb i politiet til høsten er usikkert. 

Om 11 måneder kommer 500 flere nyutdannede politifolk som følge av at regjeringen i 2022 økte opptaket med 100 studenter. Fra før vet vi at over 400 ferdigutdannede politifolk fra de siste årskullene ikke har jobb i politiet. Samtidig er over 500 midlertidig ansatt i politiet.

Regjeringen skal ha honnør for å ha tilført politiet ekstra midler. Det har vært høyst nødvendig for å unngå ytterligere nedbemanning. Men det er urimelig at kompensasjon for økte pensjonsutgifter og prisvekst selges inn som satsing på politiet. 

Politiets utgifter til IKT har økt eksplosivt de siste årene. I revidert budsjett kom det midler for å sikre stabil drift, men ingenting for å modernisere politiets IT-systemer.

Det som er slående er mangel på å sette politiet i stand til å styrke forebygging og bekjempelse av kriminalitet. 

Etter tre år kan ikke regjeringen si hvor mange politiansatte vi skal ha her i landet. 

De har fjernet målet om 2 politifolk per 1000 innbyggere i Norge. Dette har ført til at Norge er blant landene i Europa med laverst politikraft.

Kontrasten til Sverige er enorm. 

I Sverige vokser nå politistyrken med omtrent 1000 flere politifolk i året. Der har regjeringen satt mål om en politidekning som tilsvarer EU-nivå. Det vil si over 3 politifolk per 1000 innbyggere. 

Arbeiderpartiets søsterparti, Socialdemokraterna, har tallfestet en ambisjon om 50 000 politiansatte innen 2032, hvorav 34 000 politifolk. Det vil si tre ganger flere politifolk enn i Norge. 

Svenske kriminelle nettverk

Korrigert for folketall betyr det at Sverige innen få år har en politistyrke med 50 prosent større kapasitet enn Norge. Da kan vi bare spekulere i hvor svenske kriminelle nettverk vil flytte aktiviteten sin.

Socialdemokraterna vurderer nå om de skal gå inn for døgnbemannet politi i alle kommuner i Sverige. I Norge har vi nå hele politidistrikt som ikke har døgnbemannet politi. Det handler i bunn og grunn om tilstedeværelse, beredskap, forebygging og responstid. Dette får man ved å ha folk på jobb. Ikke ved å ha flere kontorer.

Regjeringen Støre legger i høst frem sitt siste statsbudsjett før valget i 2025. Det er deres siste mulighet for å vise om de klarer å følge opp gode intensjoner og utallige medieutspill med en reell styrking av politiet. Det handler om vår alles sikkerhet og trygghet.