Nå kommer politiets nye gradssystem

Dagens gradssystem for politiet ble innført i 1995, som en del av politi- og lensmannsetatens nye uniformsreglement. Siden den gang har politiet både fått et eget direktorat, og gjennomført to store reformer – i tillegg til at etaten har gjennomgått en rekke endringer på mange områder.

Det var bakteppet for at Politidirektoratet (POD) i januar igangsatte en revisjon av politiets gradssystem; et arbeid som nå har munnet ut i en anbefaling fra en arbeidsgruppe ledet av politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt.

– Dette arbeidet har vært overmodent. Politiet i 1995 og i dag er nesten som to forskjellige verdener å regne. Den har vært en enorm utvikling innenfor kompetanse og ikke minst fagspesialisering, i tillegg til at vi har hatt to politireformer, uten at det har blitt gjort fundamentale endringer i gradssystemet. Vi har hatt et lappverk uten noe overordnet system, sier Songstad til Politiforum.

Han peker også på at ansvaret for uniformsreglementet og dermed også gradssystemet nå er delegert til politiet selv.

– Før lå dette ansvaret hos departementet. At etaten nå selv kan styre dette, gir oss muligheten til lettere å lage et system som understøtter alt det andre som har kommet til i politiet de siste tiårene, sier Songstad.

Tredelt system

I forslaget til arbeidsgruppen, pekes det på at mange av utfordringene med dagens system «skyldes en innføring av fagstillinger uten at det har vært en helhetlig tilnærming i forhold til gradssystemet».

«Det er et større behov enn tidligere for spesialister, både for å ivareta et økende behov for kunnskap, men også for å sikre personlige tekniske ferdigheter. Arbeidsgruppen mener derfor at etaten må ivareta fagkompetanse, og at det krever både en innplassering av disse i gradssystemet, men også at spesialistene sikres en egen karrierevei», skrives det i forslaget.

SE HELE FORSLAGET LENGER NED I SAKEN.

Arbeidsgruppen foreslår derfor å bygge opp gradssystemet langs tre hovedlinjer:

• Lederstillinger
• Fagstillinger
• Grunnstillinger

I dette systemet skal alle lederstillingene rangeres over fag- og grunnstillinger. Arbeidsgruppen mener dette forslaget til hovedinndeling «sikrer et dynamisk gradssystem, og de ulike hovedlinjene, ledersporet, fagsporet og grunnstillingene, kan endres uten at de påvirker hverandre».

Songstad peker på at arbeidsgruppen har levert en omfattende rapport – 83 sider lang – og at gruppen tidlig ble enige om at det var nødvendig å gjøre endringer.

– Vi har hatt en god og konstruktiv arbeidsgruppe som har vært utålmodige etter å komme fram til et gradssystem for norsk politi som er modernisert i forhold til det vi har i dag, sier Songstad.

Blant medlemmene i arbeidsgruppen er blant annet påtaleleder Kjell Johan Abrahamsen i Sør-Øst politidistrikt, og GDE-leder, tidligere fagforeningstopp Arne Johannessen og Kripos-topp Målfrid Høivik.

– Dette er folk som har sett utfordringene i systemet, som ulike løsninger mellom forskjellige politidistrikter, konsekvenser for lønnssystemer og karrieresystemer, og andre etater som er forvirret i møte med politiet, sier Songstad.

Stillingskodesaken

Han peker spesielt på én sak som har tydeliggjort behovet for å modernisere gradssystemet.

– Det er ikke til å stikke under en stol at det har vært ekstra aktuelt å få dette på banen de siste årene, med den hurlumheien som har vært rundt den såkalte «stillingskodesaken», sier Songstad.

Han henviser med det til disputten hvor Politiets Fellesforbund (PF) kritiserte arbeidsgiver POD for å ansette politiutdannede i sivile stillingskoder for å deretter tildele dem politigrad; noe fagforeningen mente handlet om å omgå særaldersgrensen. I arbeidsgruppens rapport understrekes det også at POD gjennom en revisjon av gradssystemet «ønsker å avklare spørsmålet om særalder og stillingskoder».

– Forslaget vårt inkluderer også en harmonisering av aldersgrenser, noe som vil få konsekvenser for bruken av særaldersgrense i etaten dersom det vi foreslår blir vedtatt. Det blir en implementeringsprosess her som kommer til å bli ganske krevende i etterkant, men det må komme i neste fase. Det ligger også til andre å bli involvert i, hos departementet og hovedsammenslutningene. Vi kan ikke gjøre noe annet enn å komme med et faglig innspill og se hvordan det blir til slutt. Dette vil ta tid, sier Songstad.

I arbeidsgruppens forslag understrekes det at flere grupper ansatte må regne med å måtte finne sin nye plass i gradssystemet.

«Det vil være arbeidsgiver som i kraft av styringsretten plasserer den enkelte i ny grad. Det avgjørende for om arbeidstaker kan motsette seg en endring i stillingskode vil være stillingens grunnpreg. Så lenge arbeidsoppgaver, herunder lederansvar, lønn og pensjonsalder er lik, må en arbeidstaker finne seg i endringen. Dette gjelder også i de tilfeller ny grad oppleves som mindre staselig, har færre stjerner eller lignende», står det skrevet.

– Det vil selvsagt bli slik at den enkelte vil prøve å finne sin nye plass i dette systemet. Vi satser på færrest mulig overgangsordninger. Det blir fort et tema at noen «mister» en stjerne eller et eikeløv, men vårt store poeng er at ingen mister noe som helst. Noen vil få endrede distinksjoner med færre stjerner, men det er ingen nedvurdering, men en ny innplassering i et helt nytt system, understreker Songstad.

Kritisk til forslag

I tillegg til arbeidsgruppen som har utarbeidet forslaget, ble det også opprettet en referansegruppe hvor både hovedverneombudet og organisasjonene var representert – blant dem også Politiets Fellesforbund (PF). En av PFs representanter i referansegruppen, er forbundssekretær Espen Sjeggestad.

– Bakteppet for PF er selvfølgelig knytningen mellom grader og stillingskoder, som har med lønnsutvikling å gjøre. Det handler også om hvilke stillinger som skal ha særalder. Med nytt gradssystem må vi også ha nye stillingskoder. Hvis man da gjør mange oppdelinger i systemet, slik at det blir mange grader, da får du tilsvarende behov for flere stillingskoder, sier han.

Sjeggestad sier PF mener at jo flere skillelinjer man forsøker å skape i et system, jo vanskeligere blir det å få til i praksis.

– Vi er kritiske til at man skal bruke uniformen til å synliggjøre fagledelse. Det har noe med å gjøre at arbeidsgruppens forslag forbeholder noen av gradene til rene faglederstillinger. Hvis realiteten er slik at alle gradene over et visst nivå er fagledere eller fagspesialister på nasjonalt nivå, er det ikke karriereutviklingsmuligheter igjen for dem som er rene fagspesialister. Det vil i så fall gjelde en stor gruppe ansatte, sier han.

PF, fortsetter Sjeggestad, er veldig opptatt av strukturen i gradssystemet, og at det skal sees i sammenheng med intensjonen i et gradssystem. Utgangspunktet er at politiuniformen og gradene først og fremst viser at den som bærer uniformen har rett og plikt til å utøve politimyndighet.

– Det er politimyndigheten som er sentral her, og det visuelle uttrykket skal gi publikum trygghet om at de som går i denne uniformen har kompetanse til å utøve den. Her savner PF tydelighet. Fokuset til enkelte har i større grad havnet på andre ting enn selve politimyndigheten. Sånn sett er vi skeptiske til hovedinndelingen som arbeidsgruppen tar utgangspunkt i, forklarer Sjeggestad.

PFs oppfatning, sier han, er at de naturlige skillelinjene i et gradssystem er mellom de ulike myndighetsformene.

– Det er her de sentrale forskjellene ligger. Dette mener vi må gå i tre spor: Politimyndigheten, påtalemyndigheten og den begrensede politimyndigheten. Det er de grunnleggende skillelinjene som må trekkes. Hvis vi ikke gjør det slik, mener vi det går utover tydeligheten om hvem som har kompetanse til å utøve full politimyndighet. I utgangspunktet er det vanskelig å se for seg at det er noen andre enn de som har utdannelse fra Politihøgskolen, understreker Sjeggestad.

Konstabel-comeback

I arbeidsgruppens rapport går det fram at medlemmene tidlig kom til enighet om at det var viktig å synliggjøre hvem som utgjør påtalemyndigheten i politiet. Arbeidsgruppen foreslår at dette gjøres ved at ansatte i påtalemyndigheten skal ha et eikeløv som tilleggsmerke på distinksjonene sine – slik det også gjøres i dag.

– Det kan synes som at det er følelser og tradisjon som ligger til grunn for det valget, sier Sjeggestad i PF.

Han understreker at fagforeningen gjerne tar hensyn til det, men at de mener tydelighet er det viktigste.

– Derfor har vi foreslått at gradene skal tituleres med «påtale», noe vi mener skaper et logisk skille. Det gir ikke noe mening om man på den ene siden snakker om å skape tydelighet om hvem som er i påtalesporet, mens man ikke kan gjennomføre en slik endring i titlene, sier Sjeggestad.

PF har synliggjort dette i sin egen skisse til gradssystem (se illustrasjon), en skisse som i skrivende stund ennå ikke har tatt hensyn til innspill fra lokallagene i organisasjonen.

I forslaget fra arbeidsgruppen foreslås det flere nye stillingstitler – blant annet «politifagleder», «politispesialist» og «politiførsteinspektør».

Felles for begge utkastene er at tittelen «konstabel» foreslås gjeninnført i politiet, bare med et annet innhold. Konstabelen, som gjorde sitt inntog i norsk politi i 1858, og ble avskaffet sommeren 2002 – kan nå gjøre comeback som en fellesbetegnelse for gruppen politiansatte med begrenset politimyndighet.

– Vi lette litt blant ulike løsninger, og sånn som vi bygget opp vårt forslag, ble det mulig å ta fram konstabeltittelen igjen. Valget av tittelen konstabel illustrerer samtidig noen av de utfordringene vi hadde, når vi lette etter et samlebegrep for uniformerte med begrenset politimyndighet, som arrestforvarere og grensekontrollører, sier Songstad.

– Hvordan har dere vurdert faren for misforståelser hos publikum, hvor mange fortsatt bruker begrepet «politikonstabel» i dagligtale?

– Dette er en mye mindre del av politiet enn om man tenker på et stort konstabelkorps. De har også i noe mindre grad publikumskontakt, svarer Songstad, som ikke er bekymret for sammenblanding.

Sjeggestad i PF er heller ikke fremmed for å bruke konstabel som en tittel.

– Fordelen med konstabel-begrepet er at det har en historisk klang, og sånn sett er egnet til å tilkjennegi at disse gruppene med begrenset politimyndighet er en del av politiet. Vår inngang er at vi forsøker å være åpne for at noe kommer til å bli nytt, og at selv om det virker uvant, behøver det ikke være feil. Så er det sikkert mange som vil ha meninger om dette, sier han.

I arbeidsgruppens anbefaling foreslås det videre at «uniformert personell med begrenset politimyndighet uniformeres med politiets etatsmerke og tekst "Begrenset politimyndighet"». Dette er PF kritiske til.

– Vi mener det kan slå negativt ut for de ansatte. De har ikke nødvendigvis noen begrensninger i utøvelsen av arbeidet sitt, men dette kan være uheldig i arbeidet deres mot publikum, som kan stille spørsmål ved hva de har lov til å gjøre. En slik påskrift kan bygge opp under mistro, mener han.

Nye skulderklaffer

I arbeidet med det nye gradssystemet har arbeidsgruppen brukt mye tid på å komme fram til hvilke skulderklaffer de enkelte gradene skal ha på uniformen. Det nevnte eikeløvet består, og det samme gjør også romertallene for politistudenter og den gjenkjennelige «morgenstjernen».

– Stjernen er unik for politiet, og vi har ikke ønsket å gå bort fra den. Vi understreker i rapporten at vi ønsker å endre på minst mulig, for at det skal være gjenkjennbart og ikke for fremmed når det tas i bruk, sier Songstad.

Blant forslagene er en ny grad med tittel politibetjent, men uten noen tegn på skulderklaffen – såkalt «PB0». Graden er tenk brukt av midlertidige politibetjenter uten eksamen fra Politihøgskolen, som for eksempel sommervikarer.

– Det kan diskuteres om det trengs. Det ser litt rart ut på de blå skjortene, medgir Songstad.

– Hvor viktig er det at distinksjonene er forståelig for publikum?

– Publikumsaspektet har nok ikke vært så framtredende i arbeidet vårt. Vi beholder uendrede distinksjoner for 70 prosent av norsk politi, herunder de fleste som møter publikum i det daglige, som for eksempel politi i grunnstillinger. I praksis tror vi ikke det blir så store forskjeller. Den største betydningen blir internt og i møte med andre etater, svarer han.

Et viktig poeng er å rydde i det som har med kommando og kontroll å gjøre, understreker Songstad.

– I skarpe situasjoner, når man møtes og ikke kjenner hverandre, må det være mulig å raskt forstå hvem som er over og under hvem. Enten at distinksjonene viser det, eller at vi har et innarbeidet system med ermlets. Det betinger også at vi har et bevisst forhold til ermlet-bruk, sier han.

Songstad har blitt forelagt spørsmål om PFs høringsinnspill, men ønsker ikke å kommentere konkrete høringsinnspill.

– Jeg håper alle mottakerne av høringsbrevet forsto at vi på noen områder var spesielt ute etter gode innspill og alternative forslag. Dette arbeidet har vært krevende for oss, og ikke minst vil nok noen mene at vi har kommet fram til underlige titler på enkelte av gradene. Jeg ser fram til høringsrunden og ser ikke bort ifra at det kommer forslag der som gjør at vi endrer på vårt endelige forslag, sier Songstad.

Sjeggestad i PF understreker at han ikke har noe annet inntrykk enn at både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden ønsker å komme fram til et godt resultat og et gradssystem som er logisk og lett å forstå.

– Vi opplever, selv om vi er kritiske til enkelte elementer, at arbeidsgruppen absolutt har vært åpen for innspill. Det har jeg tro på at de vil være også i den videre prosessen, avslutter han.

Etter å ha gjennomgått høringsinnspillene, skal arbeidsgruppen legge fram et gjennomarbeidet forslag for politidirektøren i løpet av oktober.