Greier ikke velge mellom Trondheim, Gjøvik og Kristiansand

Beslutningen er fortsatt ikke tatt.

Den nye enheten koster regjeringen ikke noe ekstra. Politidirektoratet (POD) har omfordelt 16 millioner kroner innenfor den eksisterende rammen på politibudsjettet.

Økokrim har anbefalt Trondheim som lokaliseringsvalg.

Kan begynne raskt

— Vi kan komme ganske raskt i gang dersom vi får lov til å etablere bedragerienheten i Trondheim. Det er jeg åpen for, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth til Politiforum.

Regjeringen har retningslinjer på at ved opprettelse av nye statlige arbeidsplasser skal statlige etater ha vurdert minst tre forskjellige lokaliseringsalternativ utenfor Oslo.

— De stedene vi har vurdert, er Kristiansand, Gjøvik og Trondheim. Vi har kommet til at Trondheim er det klart beste alternativet og har gitt en anbefaling på det, sier Lønseth. Økokrim-sjefen forteller at de to øvrige alternativene, Gjøvik og Kristiansand, ikke er prioritert i forhold til hverandre.

— Hvor mange stillingshjemler blir det i den nye bedragerienheten?

— Vi har fått 16 nye millioner kroner nå i år. Vi starter kanskje med rundt 12 stillingshjemler. Men blir det lokalisering til Gjøvik må vi ut og skaffe et helt nytt politilokale. I Trondheim er det ledig plass til oss i politihuset. Alle disse tingene henger jo sammen, sier Lønseth.

Kraftig økning av bedragerier

Pilene på antall anmeldelser for bedrageri økte med mer enn 20 prosent fra 2021 til 2022, viser statistikk fra politiets straffesaksregister. Økningen skyldes i stor grad nettbedragerier. I 2022 anmeldte rekordhøye 23.100 personer bedrageri, mot nærmere 19.000 året før.

Samtidig er det store mørketall. Og oppklaringsprosenten har gått kraftig ned i bedragerisaker.

Bankene rapporterer en betydelig økning av bedragerier, spesielt «phishing», eller nettfisking, der kriminelle prøver å fiske ut personlig informasjon via e-post. Det er også vanlig med såkalt «spoofing». Da kan noen ringe og opppgi at de er fra politiet eller banken og vil ha tilgang til passord og andre private opplysninger.

Ifølge Økokrim er det ofte organiserte kriminelle som står bak massebedragerier, som for eksempel investeringsbedrageri. Disse kan også knyttes til annen alvorlig kriminalitet.

Behov for koordinering

— Hva slags type saker skal den nye bedragerienheten ta?

— Dette er først og fremst en enhet som skal forebygge, svarer Pål Lønseth.

— På hvilken måte da?

— Vi har 12 politidistrikter som mottar anmeldelser. Bankene gidder knapt å anmelde, fordi de har 12 politidistrikter å forholde seg til. Privat sektor, inkludert bankene, sitter på store aktørkart som de sier de vil dele med oss, men vi har ikke noen god struktur for å dele dette innad i politiet i dag. Det gjelder finanssektoren, og det gjelder telekomsektoren til dels også. Så vi trenger en enhet som jobber med dette i fellesskap med privat sektor, som også sitter på mye av den forebyggende kapasiteten. Det gjelder å lukke sårbarheter, sier Økokrimsjefen.

— Nå gjelder det å samle informasjonen og bruke og utvikle de verktøyene vi i norsk politi har. Vi må kunne gjøre stordataanalyse på informasjonen. Vi kan ikke drive og analysere dette på 12 forskjellige steder. Vi må ha en god felles struktur på dette. Vi må få ned mørketallene. Og vi må få tilgang til finanssektorens informasjon og kna dette i en stor database. Deretter må vi gjøre analyse på informasjonen, for å lukke sårbarheter og for å identifisere gjerningspersoner vi kan åpne etterforskninger mot, sier han.

— Må gjøre grundige vurderinger

Justis- og beredskapsdepartementet vil på vegne av statsråd Emilie Enger Mehl (Sp) ikke gi noe svar på når saken om lokaliseringsspørsmålet for den nye bedragerienheten blir avklart, slik at Økokrim kan komme i gang med arbeidet.

«Lokaliseringen av et eventuelt nytt nasjonalt bedragerisenter følger statens retningslinjer for lokalisering. Dette er en prosess som involverer flere departementer, og det gjøres grundige vurderinger for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag og en mest hensiktsmessig lokalisering. Økokrims vurdering vil inngå i beslutningsgrunnlaget», skriver senior kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad i departementets kommunikasjonsenhet i en e-post til Politiforum.

«Så snart saken er forberedt i departementene, vil det tas beslutning i saken. Det er for tidlig å si når saken er klar for avgjørelse, men Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å sikre rask fremdrift og avklaring i saken», påpeker hun i e-posten.

Omorganiserer

Arbeidet med å opprette den nye bedragerienheten inngår i et større arbeid innad i Økokrim der man ser på organiseringen av særorganet, som også er et eget statsadvokatembete.

— For meg er det viktig at Økokrim har best mulig innretning på kriminalitetsbekjempelsen på dette området. Og å få best mulig effekt ut av de pengene vi får. Og vi har ikke sett på den strukturen på over 30 år, bortsett fra gjennom politireformene som går inn et større perspektiv, sier Pål Lønseth.

— Vi prøver å omorganisere arbeidet, slik at vi får bedre effekt av det arbeidet vi gjør.

— Mer kvantitet eller mer kvalitet?

— Egentlig begge deler. Hvordan kan vi oppnå bedre effekt av arbeidet? Hvordan kan vi forebygge bedre? Hvordan kan vi etterforske bedre? Hvordan får vi en bedre oppklaringsprosent? Det er jo sånn at nesten all registrert kriminalitet går nedover. Men spesielt på økonomisk kriminalitet, og enda mer for bedragerisaker, går tallene veldig tydelig opp, sier Lønseth.

Han mener det er mye å gripe fatt i.

— Vi har ikke noen bank- og verditransportran lenger. Kriminaliteten har blitt digital, påpeker Lønseth.

— Anslag viser at Norge kan ha en svart økonomi på 80 milliarder norske kroner. Over 30 milliarder kroner årlig i unndratt beskatning alene.

Tar ned terskelen

Økokrim forsøker å prioritere store saker, saker med omfattende utenlandsforbindelser og saker av prinsipiell betydning. Men:

— Vi har tatt terskelen noe ned for hvilke saker vi tar til etterforskning.

Lønseth viser til pandemien.

— Der var det bedragerier mot de finansielle støtteordningene. Da tok vi inn noen ganske små saker for å få rask pådømmelse i domstolene. Det ligger i vår strategi at vi skal ta terskelen noe ned. Samtidig som vi er nødt til å beholde vår evne og kompetanse til å ta de virkelig store sakene. Men vi måler oss også på å gi mer bistand til politidistriktene, sier Økokrim-sjefen.

— Alt dette skal inn i en spagat. Men det er jo innenfor denne spagaten vi opererer. Det er enkelt sagt krevende. Men i det bildet er vi nødt til å se på hvordan vi strukturerer og organiserer politiets arbeid totalt mot økonomisk kriminalitet og med miljøkriminalitet.

— Hvordan blir Økokrim berørt av denne budsjettknipen som rammer hele politiet akkurat nå?

— Vi er berørt i den forstand at våre rammer også kan bli mindre, selvfølgelig.

— Så vi snakker ikke om økte personellressurser, snarere kanskje noe mindre?

— Vi får jo relativt sett økninger fordi vi har fått penger fra POD til å etablere den nye bedragerienheten. Det er jo funnet penger innenfor egen ramme. Det er ikke penger vi har fått særskilt fra Justisdepartementet eller politiske myndigheter. Men bedragerienheten er ikke opprettet ennå, fordi vi venter på Justisdepartementets beslutning om lokalisering. Så selv om pengene allerede er tilgjengelige fra POD, får vi ikke kommet i gang før beslutningen om lokalisering er tatt, avslutter Lønseth.