Mer makt til arbeidsgiver

PFs største ankepunkt mot den nye loven, er at regelen om mindretallsanke nå er opphevet. Det betyr at mindretallet i et ansettelsesråd ikke lenger kan anke et vedtak om ansettelse.

– Dette blir den store tingen for PF å følge opp. I et ansettelsesråd med leder, to fra arbeidsgiversiden og to fra arbeidstakersiden, er det ikke uvanlig med motsetninger. Når mindretallet ikke kan anke, så er dette med på å styrke arbeidsgivers styring av ansettelsesprosesser, sier juridisk rådgiver Gry Berger i Politiets Fellesforbund (PF).

Både Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet støttet i sine høringsuttalelse forslaget om å fjerne denne regelen.

Begrunnelsen var «effektivitetshensyn, forenkling, tidsaspektet og at det ikke kan se behovet», understrekes det i forarbeidet til loven.

«Det vektlegges også at større myndighet legges til ansettelsesorganet og at det blir opp til virksomheten selv å vurdere ansettelsen», skrives det videre.

– PF mener dette er bekymringsfullt, og det har vi også spilt inn i høringsrunden gjennom UNIO, sier Berger.

– Mister sikkerhetsventil

1. juni i år ble den 34 år gamle tjenestemannsloven er erstattet. Den nye lovens fulle navn er «Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven)», og den har sitt utspring i det regjeringsoppnevnte Tjenestemannslovutvalgets rapport fra desember 2015.

Utvalget hadde som mandat å modernisere tjenestemannsloven fra 1983.

Henrik Dahl fra UNIO var ett av utvalgets medlemmer, og underveis i prosessen ledet han også en arbeidsgruppe hvor UNIO-forbundene systematisk gikk gjennom forslagene som lå på bordet.

Berger var PFs representant i UNIO-gruppen, som leverte en felles høringsuttalelse.

Regelen om mindretallsanke har ikke vært veldig ofte brukt, men beskrives av PF og UNIO som en «sikkerhetsventil» som skal skape tillit til ansettelsesprosesser. Berger frykter opphevelsen av regelen kan føre til mer uenighet i framtiden.

– Vi ser for oss at Sivilombudsmannen kan bli hyppigere brukt. Da forenkler vi kanskje i en etat, men løfter det istedenfor til en annen etat. Samlet sett er det lite effektivitet i det for staten, sier hun.

Viktig lov for medlemmene

En eventuell uenighet vil nå først kunne bli håndtert etter at en ansettelse er foretatt. PF og UNIO argumenterer for at dette betyr at «eventuelt forbigåtte kandidater selv må bære søksmålsbyrden», at vedtak ikke vil kunne omgjøres ved medhold og at den forbigåtte da «er henvist til å søke erstatning».

– Veldig mange henvendelser PF får, handler om ansettelser, ofte med spørsmål som «Jeg er bedre kvalifisert enn han, men innstilt som nummer tre. Hva gjør jeg?». Når man fjerner mindretallsanken, fjerner man en sikkerhet. Dette er derfor noe PF vil følge opp nøye framover, sier Berger.

Fagforeningen har de siste årene gjennomført kurs og opplæring for medlemmene i ansettelsesrådene, noe de ikke har planer om å stoppe med.

– De nye som kommer inn der er nødvendigvis ikke klar over at ansettelsesrådet er å regne som et forvaltningsorgan, som skal følge forvaltningsloven. Det sier noe om betydningen av de vedtakene de fatter. Vi tror opplæringen blir enda viktigere, sier Berger.

Så snart som mulig, og senest innen to år, skal det også framforhandles et nytt personalreglement for politiansatte, med hjemmel i den nye loven. Der konkretiseres lovverket ytterligere for politietaten.

– Statsansatteloven regulerer ansettelsesforholdet til politiansatte, og berører alt fra midlertidighet og suspensjoner, til oppsigelser, ordensstraff og ikke minst klagemuligheter. Det er en lov som er viktig for våre medlemmer.

Viktige og positive endringer

Blant de viktigste endringene er lovfestingen av det såkalte «kvalifikasjonsprinsippet», som sier at det er den best kvalifiserte søkeren som skal ansettes i en statlig stilling.

– Nå er det enda tydeligere at dette prinsippet gjelder for statlige ansettelser, og det ser vi på som positivt. Det har også kommet en bestemmelse om at midlertidige ansatte som hovedregel skal få fast stilling etter tre år, fra fire år tidligere. Endringene i arbeidsmiljøloven åpnet for mer bruk av midlertidighet, men nå begrenses den igjen. Også det er positivt, sier Berger.