Ingen pris til Hundepatruljen

I kategorien «beste dokusåpe» var det «Jul i Tangerudbakken» som gikk av med seieren.

I tillegg til vinneren og våre K9-favoritter, var «Fjorden Cowboys» og «Iskrigerne» nominert.

Likevel er det bare å innrømme: jeg digger ”Hundepatruljen Oslo” på Viasat4. Mandager og torsdager på slaget ni er hellige tidspunkt. Folk som måtte finne på å ringe den neste timen, blir bryskt, men uhøflig, avvist.

Småkjendiser

”Hundepatruljen Oslo” er som en kinofilm man ikke vil skal slutte. Seriekveld betyr potetgull i bolle, smågodt fra Rema og billigbrus fra Grans.

Mandager og torsdager avsluttes ikke lenger uten at vi er helt trygge på at Tonje og Torilog Fia Maria, Kristian og Nestor, Morten, Lars, Thomas og Lars A. og andre litt mindre linselus på Viktor har kommet seg velberget gjennom kvelden. Viktors folk og dyr er blitt bakgrunnsbilder på tv-seernes dataskjermer. De digges på Facebook. Vi andre – vi som ikke jobber på Viktor – blir spurt på gata hvorfor vi ikke er med.

Det hjelper lite å svare at man ikke har hund.

Også katter følger med på serien – vi har sett bildebevis av på Facebook. De føler seg nok litt uovervinnelige, de også, all den tid bikkjene ikke kan hoppe gjennom skjermen og oppta jakten på dem.

VM på ski ødela

”Hundepatruljen Oslo” har gått siden før jul. Så kom VM på ski og ødela moroa, og da tilbød Viasat4 kun repriser. Nordmenn hater repriser. Alt kan jo ses på nettet. Repriser er sååå 1981.

Seerne vil ha ferskvare, omtrent som i butikken.

De ble selvsagt sure.

– ”VM ødelegger! Hundepatruljen er så MYE bedre!”

Ut med Petter & co, inn med Kristian & co, lød altså kravet (vår tolkning).

Northug kan ikke måle seg med verken Nestor eller Fia Maria. Han når ikke opp til Fia Marias nivå når det gjelder å vise glede over resultater. Ei heller opplever Petter at moren hans snakker til ham slik Tonje babysnakker med Fia Maria (vår antakelse).

Men, Fia Maria og Petter har en ting felles: De blir så innmari glade av resultater. Fia får en ball, Petter får cash. Gleden sprer seg raskere enn lyset gjennom en tv-skjerm. Den sprer seg inn i folks stuer og hjerter, uansett om det gjelder seier på femmila eller funn av en halvrøykt joint.

Klippetrøbbel

Så får det være at klippingen i serien ikke alltid er like vellykket; at tjenestekvinnene (og -mennene) setter seg inn i en Mercedes, mens interiøret er fra en Passat. Og at sirenen nesten alltid er på? Eller at Vestlisvingen tekstes til ”vestlige svingen” for hørselshemmede. Ei heller henger vi oss opp i at Kristian Den Uovervinnelige setter på blålysene med burgeren i den ene hånda og Mercedesen i den andre.

På Facebook blir han også tilgitt:

– ”Tru ælljder dæmm stresse når dæmm kjøre utrykning uansett, så e vel itj så farlig”, skriver en.

For, mat må de jo ha. Serien oversvømmes ikke akkurat av lange opphold på piketten. Her fortæres lunsjen bak rattet av toppmotiverte ekvipasjer på jakt etter kjeltringer.

Din og min trygghet hviler liksom i deres hender.

Myke menn

– ”Tøffe gutter utenpå, men inni er de bløte med et godt hjerte”, avslører en trofast seer – en av mange tusen som har fått være med hjem til både Lars og Kristian og sett dem tulle og tøyse og lese nusselige nattahistorier til barna sine.

Reklameverdien etaten sitter igjen med etter dette prosjektet er umulig å verdsette. Men det er snakk om noen kroner (vår antakelse).