Var EOS-utvalget inhabilt i Treholt-saken?

Tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen deltok nemlig under EOS-utvalgets behandling av Treholt-saken, mens hennes far var en av Treholts tre forsvarere under straffesaken.

Flere spør nå om hele EOS-utvalgets kontroll i Treholtsaken må erklæres inhabil, siden Wenche Elizabeth Arntzens far, advokat Andreas Arntzen, var en av Treholts tre forsvarere under straffesakens hovedforhandling.

Den 14. juni avga EOS-utvalget en melding til Stortinget om sin undersøkelse av POTs metodebruk i Treholt-saken.

Vurderte habiliteten

Utvalget viser til en betenkning fra professor dr. juris Erling Johannes Husabø, som konkluderer med at nødrett ikke hjemlet POTs metodebruk.

Utvalget, hvor Wenche Elizabeth Arntzen deltok, støttet denne konklusjonen.

Med kjennskap til advokat Andreas Arntzens engasjement for å få Arne Treholt frikjent for spionanklagene, reises spørsmålet om hans datter kan være inhabil til i forhold til å behandle spørsmål knyttet til Treholt-saken.

EOS-utvalgets leder Helga Hernes avviser at Wenche Elizabeth Arntzen var inhabil.

– Arntzen selv tok spørsmålet om habilitet opp med oss. Våre jurister har sett på dette, og to ganger har vi overveid dette. Vi kom til at det ikke var noen habilitetsproblemer, sier Hernes.

Hun mener det ikke er naturlig å vurdere habiliteten til EOS-utvalgets medlemmer på samme måte som man vurderer habiliteten til dommere.

Støtter avgjørelsen

Professor Eivind Smith ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, svarer følgende på spørsmålet om tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen kunne betraktes som inhabil under EOS-utvalgets behandling av Treholt-saken:

– EOS-utvalget kommer inn under forvaltningslovens regler om habilitet. Wenche Elizabeth Arntzen er ikke selv part i Treholt-saken. At hennes far var en av forsvarsadvokatene for Treholt, gjør heller ikke at faren var en part.

– Sammen med to andre var han bare representant for en av partene, og jeg kan ikke huske at han senere har vist noe særlig engasjement for saken i det offentlige rom. Dermed rammes hun ikke av reglene om automatisk inhabilitet. Dermed må vi se nærmere på det generelle kravet om omverdenens tillit til hennes upartiskhet, fortsetter Smith.

Gitt Treholt-sakens spesielle karakter kan han forstå at spørsmålet reises.

– Men det er lenge siden saken gikk, og jeg tror ikke at noen av de tre advokatene som representerte Treholt har spilt noen viktig rolle i den offentlige debatt i denne saken i årene som har gått. Forsvarerjobben var en jobb de skulle gjøre, men ikke på vegne av seg selv. Dessuten «tapte» de jo saken.

– Vanskelig å se rimelig grunn

Det var dessuten ikke Wenche Elizabeth Arntzen som opptrådte som advokat, men hennes far, påpeker Smith.

– Selv har hun tilbrakt i mange år av sitt liv i annen yrkesaktiv virksomhet og i domstolene, og det er ikke noe i farens tilknytning til denne saken som skulle påvirke hennes profesjonelle virksomhet i dag. Alt i alt har jeg derfor vanskelig for å se at det er noen rimelig grunn å betvile hennes habilitet til å delta som ett av syv medlemmer av EOS-utvalget.

– At hun selv har bedt om en habilitetsvurdering og således ikke kan beskyldes for å ha stukket noe under en stol, forsterker mitt inntrykk av at det ikke er rimelig grunnlag for mistillit til hennes upartiskhet, sier Smith.