Hallgeir Larsen (1954 – 2024)

Vår gode kollega, humørspreder, foregangsmann og forbilde Hallgeir Larsen døde på Sundheim med sine kjære rundt seg, 19. juni 2024. Hallgeir ble 70 år gammel. 

Like inspirerende som smertefullt var det å oppleve hans ukuelige optimisme rundt kreftsykdommen. Hans siste tid var preget av omsorg for dem rundt seg. 

Med alvor og spøk beroliget han oss alle om at han klarte seg godt i situasjonen, tross alt. Selv var han nok smertelig klar over at det gikk mot slutten.

Hallgeir hadde et stort engasjement for forebygging. Hans glødende engasjement utgjorde en positiv forskjell for mange. Hans smittende gode humør, hans evne til å se enkeltmennesket og evnen til å inspirere andre, er noe av det vi alltid vil huske Hallgeir for.

Hallgeir var født i Bø i Vesterålen, og oppvokst med en søster og to brødre. Han var en vaskeekte nordlending i ett og alt. Etter befalsskolen i Harstad var han aspirant ved Saltdal lensmannskontor, før han gikk ut av Politiskolen i 1976. 

Videre var han ved Nesna lensmannskontor, på Andøya og ved Harstad politikammer. Der fikk han sin egen narkotikahund.

Etter hvert gikk turen til narkotikaseksjonen i Oslo, hvor han var etterforsker og kontaktmann for Nord-Norge. En jobb som han med sine personlige egenskaper var som skapt for.

Hallgeir sitt betydelige nettverk var avgjørende da Norsk Narkotikapolitiforening ble stiftet i 1991, og han var sentral i kunnskapsdeling om narkotika blant kontrolletatene. I 1992 ble han valgt til leder, et verv han hadde i åtte år. Her fikk han muligheten til å sette forebygging ytterligere på dagsorden.

I 1996 flyttet han med sin kjære Brita til Vinstra, og startet ved Lillehammer politistasjon. Der arbeidet han i uniformert patrulje før han igjen ble etterforsker. Perioden 2002 til 2011 tilbragte han ved Vinstra lensmannskontor, før han avsluttet politikarrieren som etterforsker på Lillehammer politistasjon.

Hallgeir var fyrtårnet som viste vei der andre tvilte, han var en viktig samfunnsdebattant og hadde alltid konkrete forslag til forbedring. Han kunne være ganske fargerik i diskusjoner, men du var aldri i tvil om at han hele tiden diskuterte sak og ikke person.

Som politimann var han en bauta, som privatperson den umistelige kjærlige ektemann og far. Din innsats og ditt brennende engasjement har reddet mange ungdommer, og din omsorg har vært lindrende for familier i kriser. Vi er sikre på at du, uansett hvor du nå måtte være, gjør deg like godt bemerket som du gjorde her blant oss.

Hvil i fred, gode mann.

På vegne av kolleger og venner,

Lars Holmen