I slutten av oktober i fjor kunne Politiforum fortelle at regjeringen oppretter et nytt og uavhengig varslingsombud for politiet. 

I dag ble det kjent at det er Markus Hoel Lie som skal lede det nye varslingsombudet.

Han er jusprofessor ved Universitet i Tromsø, og nestleder i Forbrukerklageutvalget. 

Hoel Lie har også sittet i flere utvalg, og var blant annet medlem av Rolleforståelsesutvalget, som fikk i oppdrag av Justisdepartementet, å undersøke forholdet mellom politiet og Norsk narkotikapolitiforening (NNPF).

Professoren har bakgrunn fra avtalerett, obligasjonsrett, erstatningsrett og forvaltningsrett.

 Bidra til tillit og trygghet

 Justisminister Emilie Enger Mehl er glad for at varslingsombudet er på plass.

– Jeg håper det kan bidra til tillit og trygghet for politifolk som står i en tøff hverdag og som trenger en sikkerhet for at man blir godt ivaretatt av arbeidsgiver på det menneskelige planet, sier hun.

–  Hva er bakgrunnen for at valget falt på Hoel Lie som leder?

– Det skal jeg ikke gå i detalj på, men jeg har et godt inntrykk av ham. Jeg opplever et motivert varslingsombud som både er klar for og har kompetanse til å utvikle dette videre. For dette er en ny organisasjon og et nybrottsarbeid, sier justisministeren. 

Om ett år skal ordningen evalueres.

Lokalisert på Hamar

Det er Statens sivilrettsforvaltning (SRF) som utøver sekretariatsfunksjoner for varslingsombudet, som blir lokalisert i deres lokaler på Hamar.

«Politietatens uavhengige varslingsombud har som hovedoppgave å undersøke interne, nærmere definerte varslingssaker på arbeidsgivers vegne. Ombudet skal bidra til økt tillit, forbedring og læring i politietaten. Ombudets første periode har planlagt oppstart i juli 2024», skriver SRF på sine nettsider.

Ombudet skal som det klare utgangspunkt ikke behandle saker som inneholder gradert informasjon.

Bred kompetanse

De øvrige medlemmene er hovedverneombud Tor Olav Maaø-Bentzen, tjenesteenhetsleder Siw Thokle, organisasjonspsykolog Sara Aarseth og lagdommer Erlend Malvik Moen. 

Justisministeren mener det er en bred kompetanse i ombudet. Hun trekker i tillegg frem Statens sivilrettsforvaltnings kompetanse på å være sekretariatsfunksjon.

 – Jeg har stort tro på at dette som en helhet er et godt utgangspunkt for at varslinsgsaker i politiet blir behandlet uavhengig. Og at man også kan få styrket kompetansen i hele etaten, fortsetter Enger Mehl.

Hun trekker frem at ombudet som utgangspunkt skal behandle saker på høyere ledernivå, som politimester og visepolitimester.

– Så kan det og være andre saker der det varsles på selve saksbehandlingen. Det er og en mulighet for å løfte saker som behandles lokalt opp til varslingsombudet, hvis det for eksempel er særlig komplekse eller av andre årsaker bør opp i varslingsombudet. Dette er gode rammer for et nytt ombud, fortsetter justisministeren.

Siden 2016 har Politiets Fellesforbund  (PF) frarådet sine medlemmer å varsle om kritikkverdige forhold i politiet. 

– Tror du nå at PF vil anbefale medlemmene sine å varsle?

– Jeg har sagt før at jeg ikke kan leve med at det vedtaket står. Derfor har vi tatt grep nå med nytt varslingsombud i tillegg til at politiet jobber med nye interne varslingsrutiner i etaten, avslutter hun.

Hovedoppgaver

I oppdragsbrevet til Statens sivilrettsforvaltning slås det fast at det nye varslingsombudet konkret skal ha følgende hovedoppgaver og roller:

Innledende saksbehandling: Motta, klassifisere og vurdere innkommende varsler og henvendelser fra politietaten.

Siling: Sende varsler til kontaktpunkt i POD hvis undersøkelsen av varselet skal skje der i henhold til mandatet.

Omsorgsplikt: Informere kontaktpunkt i POD om saker ombudet har til behandling, slik at virksomhetene kan sikre de ansatte forsvarlig arbeidsmiljø i henhold til gjeldende saksbehandlingsregler.

Undersøkelsen: Undersøke varslingssaker innenfor gitt undersøkelsesmandat. 

Anbefalinger: Utarbeide en rapport hvor varslingsombudets vurdering av saken fremgår, samt eventuelle anbefalinger til arbeidsgiver for videre oppfølging.

Veiledning: Veilede ansatte som vurderer å varsle, har spørsmål omhvordan et varsel behandles mv., eventuelt gjennomføre opplærings- og kompetansehevingsaktiviteter overfor varslingsgrupper eller andre i politiet etc.