Endelig, sier mange i politiet. En politileder som aktivt går ut med politiets kunnskap. Hanne Kristin Rohde ønsker å påvirke.
Hun er ikke helt som alle andre politiledere - politiinspektøren som leder Vold- og sedelighetsseksjonen ved Oslo politidistrikt. Seksjonen etterforsker årlig i gjennomsnitt 10 drap, en rekke voldtekter, kjønnslemlestelser samt andre alvorlige vold- og sedelighetsforbrytelser. Til å gjøre jobben disponerer hun 72 ansatte. Forventningene fra offer og pårørende til oppklaring er betydelige. Kravene fra dem som bevilger pengene ikke mindre.
Elegant i uniform
Du har sett henne på Dagsrevyen og hørt henne i debattprogrammer på radio. Uredd, og som et friskt pust. En leder som offensivt fronter politiet. En leder som tar ansvar for å fortelle innbyggere og politikere en sannhet som kan virke brutal.
I stedet for å bli møtt med et mursteinsutrykk i ansiktet og ingen kommentar stiller Rohde opp for media. Ikke bare på kontoret. Også ute på åstedene i samarbeid med kamerafolkene, men på egne premisser. Slik at seere kan få assosiasjoner til budskapet. Og hun klarer det kunststykket å få politiuniformen til å se elegant ut. Der hun ute på åsteder holder opp fantomtegninger av en mulig drapsmann, eller går med filmkamera på slep i Oslo sentrum. Mens hun forteller at alle de 41 anmeldte overfallsvoldtekter begått i Oslo de tre siste år er begått av ikke-vestlige innvandrere.
Kan dette gå bra tenkte mange i politiet.
- Ja, det har gått helt fint, kvitrer Rohde blidt.
Hun er glad for å ha fått lov til å gå ut med denne informasjonen. Og har i etterkant fått uventet mye respons fra politi i hele Norge. «Så bra at du tør, så flott at du vil» har vært omkvedet. Selv om også noen innvandrerorganisasjoner kritiserte henne for å stigmatisere enkeltgrupper. Hun svarer kontant: «det klarer dessverre disse få enkeltpersonene utmerket godt selv». Men legger samtidig til at en bred tverretatlig innsats med fokus på forebygging forhåpentligvis vil redusere antallet fremtidige ofre, og derved dempe den omtalte stigmatiseringen. For det er slike uakseptable handlinger som kan føre til innvandrerfrykt, fremhever hun. Ikke det å fortelle om handlingene og hvem som begår dem.
For hun trives med å stå frem i media og ta ansvar. Og hun ønsker å tilføre kunnskap til debatter og samfunnsutvikling.
Politiske ringvirkninger
- Jeg liker ordduellen, og vet at jeg sitter inne med kunnskap som er viktig å få frem. Også når det gjelder forhold som handler om andre ting enn konkrete hendelser. I politiet sitter vi på mye fakta som kan virke sterkt. Min tanke er at hvis vi kan presentere dette på en grundig og gjennomtenkt måte, kan det bidra til å legge premisser for god samfunnsutvikling
Det er slikt som er med på å bygge tillit til oss ut i befolkningen. Jeg skulle gjerne sett at flere politiledere bruker kunnskapen de sitter på, sier Rohde. Som også understreker viktigheten av å klarere de tøffeste utspillene med overordnede.
Hun er nøye med å forholde seg til fakta, ikke politikk.
- Men jeg ser at de fakta jeg leverer skaper politiske ringvirkninger. Politiet kan ikke løse overfallsvoldtekter alene. Hele samfunnet må ta ansvar, sier Rohde.
Rohde forsikrer at hun er forberedt på kritikk og motargumenter. Men at hun tar det som en del av det å stå i en debatt. Og mener at politiet ikke bare skal være i media i etterkant av hendelser eller når det skal vises frem godt politiarbeid.
- Hvis vi ikke tør å sette ord på det som er sannheten, hvordan skal vi komme videre, spør hun.
Om administrasjonsfella
Etter å ha vært i lederstilling siden 1994, kjenner Rohde godt til det daglige presset med å håndtere utallige henvendelser på telefon, e-post og trivielle gjøremål som spiser av tiden som skulle vært brukt til ledelse. Men som mor har hun hatt en gyldig grunn til å gå ved arbeidstidens slutt. Og har ikke kunnet gi ubegrenset med arbeidstimer for å få jobben gjort.
Hun har løst dette ved å delegere mye, og sluppet kontrollen på detaljer.
- Jeg stoler på mine mellomledere, og setter bort de fleste administrative oppgaver. Jeg driver ikke saksbehandling. Det frigjør tid som gjør at jeg i større grad kan være en synlig leder, sier Rohde, og legger til at hun i enda større grad burde gått rundt og snakket med sine medarbeidere.
Hun er skeptisk til dem som sier de har funnet sin lederstil.
- Kan jeg tillate meg å «finne min lederstil» en gang for alle? Vi som ledere må være i samme bevegelighet mot 2020 som den vi arbeider for at politiet skal ha. Det handler om dynamisk kompetanseutvikling også på det personlige plan. Vi bør i større grad se oss selv i speilet, og stille spørsmålet om hvorledes vi virker på våre omgivelser. Det handler om selvinnsikt, selvutsikt og selvregulering. Den yngre generasjon av medarbeidere stiller andre krav enn tidligere. Der vi før hadde ansatte som bare svarte ja vel, får vi i dag kreative motforslag så det holder. Det synes jeg er fantastisk og det er slikt som bidrar til de gode løsningene, sier Rohde.
Hun skryter uhemmet av sine medarbeidere som hun mener er landets beste eksperter på sine områder. Selv ber hun sine medarbeidere om å gi ærlige tilbakemeldinger til henne. For å utvikle seg som leder.
Juristfrykt i politiet
Rohde tar et oppgjør med juristfrykten i politiet og i Politiets Fellesforbund, og påpeker at både politiutdanningen og juridikum er fagutdanninger. Hun viser til at ledelse er et fag.
- Vi må tørre å si høyt at det kreves personlige egenskaper for å utøve ledelse. Noe som også må gjenspeile seg i rekrutteringen. Det er mange dyktige fagledere i politiet. Men de vil ikke nødvendigvis fungere som ledere av den grunn, sier Rohde.
- Jeg håper jeg aldri får en lederjobb fordi jeg er jurist. Det må være mine egenskaper som leder, og hva jeg har prestert som bør legges til grunn ved en ansettelse, sier Rohde.
Må styrke lederfaget
- Virksomhetsplanen for Norske Politiledere hos PF (NPL) er for meg ingen godbit. Den evner ikke å inspirere meg, fordi den ikke fokuserer nok på ledelse og utvikling av norske politiledere. Hovedvisjonen burde etter mitt syn være mer i retning av at vi gjennom lederens faglige og personlige utvikling skal styrke effektivitet og innflytelse i norsk politi. Og dette må gjenspeiles i delmål og tiltak. Hos NPL synes jeg dette har blitt for utydelig, sier Rohde.
Hun synes ikke at kamp for egen lønn og arbeidsvilkår er lederoppgaver.
- Jeg er i politiet på grunn av jobben og dens innhold, ikke lønnen. Det er bare å gjette på hva jeg kunne hatt som inntekt i det private næringsliv, men her har jeg det mye mer spennende, og dessuten har jeg muligheten til å være med på å påvirke i samfunnet, konkluderer en engasjert Rohde.
