Roper på forandringer

Høyesterettsadvokat Harald Stabell mener politiets omdømme kan bli skadelidende på grunn av de tette båndene mellom politiet og Spesial­enheten for politisaker. På en PF samling for Norske Politiledere forklarte han hvorfor.

Harald Stabell er en av landets fremste forsvarere, og har klare meninger om de alt for tette linkene fra politiet og inn til Spesialenheten.

- «Sjelden eller aldri» blir politifolk dømt etter å ha blitt etterforsket av Spesialenheten, hevder Stabell.

Han tror at denne oppfatningen også ute blant publikum kan være med på å svekke omdømmet til politiet. Det kom frem under en ledersamling for norske politiledere i regi av Politiets Fellesforbund.

- Det er flere historier opp igjennom historien som har vært med på å svekke politiets omdømme, og ofte har tidligere SEFO og Spesialenheten spilt hovedrollen, sier Harald Stabell.

Engasjert

Harald Stabell legger ikke skjul på at han har engasjert seg sterkt i saken rundt problematikken med de tette båndene mellom Spesialenheten og resten av politi-Norge.

- Dette er noe jeg har tenkt mye på allerede siden SEFO ble opprett i 1988. Da så man at politifolk som ble etterforsket av SEFO, nærmest alltid ble frikjent og gjerne nesten umiddelbart etter at den påståtte episoden hadde funnet sted. Det mener jeg og det har jeg alltid ment at har vært kritikkverdig, sier Stabell.

Stabell lanserer derfor nå et forslag om karantenetid på fem år for politietterforskere som jobbe i Spesialenheten for nettopp å unngå for tette linker. I tillegg vil Stabell også at Spesialenheten skal tenke på om det går an å la andre enn politietterforskere etterforske politiet.

Leder for norske politiledere, Kjell Fagerlid, forstår at Stabell reiser spørsmålet om de for tette båndene mellom politiet og Spesialenheten. Det samme gjør stasjonssjef ved Sentrum politistasjon i Trondheim, Ove Sem.

- Politifolk som blir etterforsket av Spesialenheten vil selvsagt bli etterforsket av de beste etterforskerne, og derfor tror jeg det kan by på problemer. Men jeg ser helt klart det kan oppfattes som at det er tette bånd til Spesialenheten, sier Ove Sem.

Bekymret Presthus

Ifølge Spesialenheten vil ikke forslaget til Stabell være det beste for kvaliteten på etterforskingen.

- Spesialenheten avgjorde i 2007 1373 anmeldelser. 84 av dem førte til en såkalt positiv påtaleavgjørelse (forelegg, siktelse, tiltale.), noe som betyr at ca. 6 prosent av anmeldelsene ledet til en reaksjon. Andelen positive påtaleavgjørelser hos Spesialenheten i 2006 var 8 prosent. Rønnebergutvalget, som avga sin rapport i desember 2001, fant ved gjennomgang av 484 påtaleavgjørelser fra SEFO at andelen positive påtaleavgjørelser var 4,1 prosent, sier sjef for Spesialenheten, Jan Egil Presthus.

Presthus er bekymret for at innføring av karantenetid for etterforskere vil kunne føre til at Spesialenheten svekkes.

- Spesialenhetens mandat er å arbeide i straffesakssporet og enheten har etter oppstarten 1. januar 2005 utført mange krevende etterforskningsoppdrag. Det er av hensyn til kvaliteten i arbeidet viktig at vi ikke stiller oss slik at vi ikke har mulighet til å rekruttere blant de best kvalifiserte. Et godt og bredt søkergrunnlag gir de beste forutsetningene for å finne frem til kandidater som har de faglige og menneskelige egenskapene som kreves for å arbeide i Spesialenheten. Det er i rekrutteringsarbeidet ved enheten selvsagt lagt stor vekt på å klarlegge søkeres holdninger til oppgaven og holdninger til politietaten, påpeker Presthus.

Uttrykk for mistillit

Ifølge Presthus er det å opptre objektivt og ivareta sin yrkesmessige integritet er et krav som hviler på alt politiutdannet personell, enten de jobber i politiet eller Spesialenheten. Forslaget om karantenetid kan forstås å være et uttrykk for mistillit til etterforskerprofesjonen.

- Vi lever i et lite land hvor mange gjennom yrkesvalg eller politisk karriere endrer sine roller i forhold til tidligere etats-, profesjons-, eller arbeidsmiljøtilknytning. Er det grunn til å tro at politiutdannet personell innenfor sitt etatsfellesskap i større grad enn andre yrkesgrupper utvikler bånd som kan påvirke dem etter overgang til ny stilling, sier sjefen for Spesialenheten og legger til:

- Det er for øvrig interessant å registrere at advokat Stabell og andre kritikere av Spesialenheten tilsynelatende legger liten eller ingen vekt på at advokater har sentrale oppgaver i arbeidet i enheten. Formålet med å trekke med advokatene har blant annet vært å sikre kvalitet, objektivitet og uavhengighet.

Flere grunner

Ifølge Presthus vil mange av anmeldelsene som henlegges av Spesialenheten uten at de etterforskes kunne falle inne under en av følgende kategorier;

Anmeldelsen er usaklig, sjikanøs eller beskriver et forhold som fremstår som helt usannsynlig.

Anmelderen har ikke god nok kjennskap til lovgivning som regulerer politiets eller påtalemyndighetens adgang til å gripe inn med tvangsmidler eller lignende.

Anmelder anfører at skjønnsmessige vurderinger som ligger til grunn for politiets/påtalemyndighetens beslutning om pågripelse, ransaking, besøksforbud eller annet er beheftet med feil, mens dette ut fra den dokumentasjon som innhentes åpenbart ikke kan anses å medføre riktighet.

Anmeldelsen beskriver en klart kritikkverdig handling, men handlingen er vurdert i forhold til lovgivning og rettspraksis åpenbart ikke av en karakter som kan lede til straffansvar.