Hard kritikk av politidirektøren

— Dersom man faktisk ønsker å detektere droneaktivitet, vil man jo ønske å gjøre dette skjult, så lenge som mulig, sier Nils Håheim-Saers til Politiforum.

Han reagerer sterkt på at topplederen i politiet gikk ut med opplysningene bare få dager etter at Beredskapstroppen og Bombetjenesten i en hemmelig politioperasjon hadde utplassert deteksjonssystemer for droner på norsk sokkel.

Politiforum avslørte dette i en sak tirsdag.

Politidirektør Benedicte Bjørnland vil ikke ta selvkritikk og avviser at hun selv eller Politidirektoratet har begått et sikkerhetsbrudd ved å avsløre den graderte kapasiteten offentlig.

Ville ikke svare

Politidirektøren ville på en pressekonferanse tirsdag heller ikke svare på om hun har vært kalt inn til sikkerhetssamtale eller selv har tatt initiativ til å redegjøre for saken overfor Justis- og beredskapsdepartementet.

— Dronekapabiliteter skal jeg ikke kommentere, utover at jeg står for det jeg har svart Politiforum. Politidirektoratet har ikke brutt sikkerhetsloven med de kommentarene vi ga til VG. Så jeg har ikke tenkt å gi noen kommentar til det, svarte Bjørnland.

Håheim-Saers slår imidlertid fast at medieutspillet fra politidirektøren har vært direkte ødeleggende for norsk politis mulighet for å avdekke hvem som egentlig stod bak og hva formålet med aktiviteten var.

— Avhengig av å jobbe skjult

Av 115 etterforskede hendelser på norsk sokkel i fjor høst, er ingen saker oppklart som bekreftede droneobservasjoner. Fire straffesaker er opprettet, men alle med ukjent gjerningsperson, fordi det er sannsynliggjort at det kan ha forekommet brudd på Petroleumsloven.

— Det er viktig å kartlegge normalbildet, for å se om det også foregår radiotrafikk og telemetri utover rene visuelle observasjoner. Det er viktig å understøtte de visuelle observasjonene som er meldt inn med først å kunne detektere dronene med slike systemer, for deretter å lokalisere aktiviteten og hvor dronene kommer fra. Det viktigste er jo å finne ut hvem som driver med denne aktiviteten og hvor den foregår fra, for å kunne identifisere eventuelle fartøy i området. For å kunne gjøre dette er du helt avhengig av å jobbe skjult, sier Håheim-Saers.

— Det at man går ut offentlig betyr dermed at man ødelegger for den muligheten?

— Ja, da spolerer du jo for muligheten til å jobbe skjult. Da har du fortalt de du ønsker å finne at «jeg ser etter deg».

— Hvor klokt var det av politidirektøren å gå ut offentlig med disse opplysningene?

— Det er naivt og kunnskapsløst. Det er de to adjektivene som jeg først kommer på, svarer droneeksperten.

Valgte bort oppklaring

— Politidirektøren har oppgitt forebyggende hensyn som årsaken til at hun valgte å gå ut med opplysningene?

— Det kan sikkert være en begrunnelse, som dette har en kommunikasjonsfaglig forankring i, sier overingeniøren.

Men han legger til at dersom politiet ønsker å ta ta folk som bryter fartsgrensene på veiene, kan du ikke fortelle at du er ute og har kontroll.

— I den etterforskningen som er gjort av dronehendelser på norsk sokkel er ingen saker oppklart. Er det en konsekvens av at man gikk ut for tidlig og fortalte at det var utplassert deteksjonssystemer?

— Det er jo en effektiv måte å skremme bort alle uønskede aktører, ved å fortelle åpent at du har satt opp deteksjonssystemer.

— Dersom det var snakk om en statlig aktør, ville det ikke da være viktigere for norske myndigheter å få innhentet sikker etterretning på hva som foregår og hva som eventuelt er formålet?

— Ja, det kan du si. Det er jo en avveining som noen beslutningstakere må ta, sier eksperten.

Mulig sikkerhetsbrudd

— Hvis du går ut offentlig og forteller at du har satt opp deteksjonssystemer, er det jo åpenbart at de som eventuelt driver med provokasjoner - for eksempel en statlig aktør - reduserer aktiviteten sin, påpeker Håheim-Saers.

— Dersom offentliggjøringen var planlagt og styrt, har man dermed valgt å forebygge på bekostning av å få svar på hva som egentlig foregikk og hvem som stod bak?

— Det er helt riktig. Man har valgt bort muligheten til å identifisere hvem det var som stod bak ved å fortelle at «her følger vi med», sier han.

Droneeksperten mener at dersom det stemmer at opplysningene om deteksjonssystemene var graderte innad i politiet, slik flere politikilder hevder overfor Politiforum, er det å gå ut offentlig med deler av opplysningene å oppfatte som et sikkerhetsbrudd.

— Ja, det er i så fall et direkte sikkerhetsbrudd. Hvis avsender av informasjonen vurderte denne som gradert, for eksempel begrenset, konfidensielt eller hemmelig, er det jo avsender av informasjonen som skal avgradere den, sier Håheim-Saers.

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.