Ble slått ned på grunn av sin legning: -Politikvinnen som kom vil for alltid være min helt

Dette intervjuet ble gjort før angrepet i Oslo sentrum natt til lørdag.

En kveld i april 2017 skulle bli skjelsettende for Hanne-Regine Epland-Rosvold. Denne kvelden gikk hun gjennom Birkelandsparken i Oslo sammen med sin kjæreste, som i dag er hennes kone.

Plutselig oppdager de to jentene at en mann følger etter dem. Han ropte at han skulle voldta dem. Han kom nærmere og nærmere, og så la han merke til at jentene holdt hender.

- Der skiftet hele hans aggresjonsbilde seg drastisk. Da gikk han fra å rope at han skulle voldta oss til at han skulle ta oss. Han kalte oss «jævla lesber», forteller Hanne-Regine.

- Vi ropte om hjelp. Dette var et trafikkert sted med flere folk ute, men det var ingen som kom bort og hjalp oss. Han var veldig aggresiv, så det kan hende at de ikke turte, men det husker jeg veldig godt, forteller hun.

Mannen slo til Hanne-Regine først. Han slo henne så hardt i tinningen at det svartnet for henne og hun falt ned på asfalten. Så gikk han mot kjæresten hennes og begynte å gå løs på henne.

- Hun prøvde å kjempe imot ham og løpe unna ham, samtidig som hun prøvde å få meg opp igjen. Men han var fysisk større enn oss. Vi var rett ved en pub, og når dørvakten ser hva som skjer agerer han. Han agerte fort, og prøvde først å løpe etter ham, men fikk ikke tatt ham igjen. Så ringte han politiet. De kom veldig kjapt og var der nesten med en gang etterpå. De tok beskrivelse av mannen, og begynte å jakte på ham i gatene, forteller Hanne-Regine.

- Hun vil for alltid være min helt

Kort tid etterpå kommer politipatruljen tilbake med en mann som passer til beskrivelsen. Kjæresteparet er helt sikre. Dette er riktig mann.

- Politikvinnen som var der da vil for alltid være min helt. Hun var helt rå. Hun sa at dette er hatkriminalitet, og dette må dere anmelde. Hun sa at vi måtte stå i denne prosessen her, uansett hvor tøft det blir. Hun var beintydelig. Dette var tre år etter at hatkrimgruppa hos politiet var opprettet, og det var de som fikk vår sak. Vi følte at de forstod oss, sier Hanne-Regine.

De gjør som politikvinnen sier. De står i det. Det var tøft å stå foran en forsvarsadvokat i retten som trakk deres forklaringer i tvil, men retten ga dem medhold.

Mannen ble dømt til flere dagers ubetinget fengsel, og til å betale erstatning til Hanne-Regine og kjæresten.

- Det at han fikk ubetinget fengsel for vold mot homofile statuerte et skikkelig eksempel. Vi er kanskje en liten gruppe, men vi er en sårbar gruppe. Den tilliten som skapes i samfunnet når man blir tatt hånd om på den måten vi ble, og blir møtt av politi som forstår oss og har spisskompetanse på hatkriminalitet, er så viktig. Det er der forskjellen ligger, sier hun.

Denne uken fortalte hun sin historie under Pride-frokosten, som ble arrangert av Oslo politidistrikt på Politihøgskolen. Hanne-Regine jobber i dag med services sales, og er leder av GLEAM i Microsoft Norge, som står for Global LGBTQIA+ employees and allies at Microsoft.

Har bygget kompetanse

Politidirektør Benedicte Bjørnland er glad for at politiet med årene har bygget seg opp en kompetanse på hatkriminalitet. Oslo politidistrikt var først ut, og opprettet en hatkrimgruppe i 2014. Den gangen var det en avsnittsleder og to etterforskere. I 2021 var nasjonalt kompetansemiljø på hatkrim en realitet, og i Oslo er det i dag to politiadvokater, en politifaglig etterforskningsleder, en fagleder og seks etterforskere som jobber med hatkrim.

Antall saker har økt betraktelig de siste årene. Bjørnland forklarer at siden Oslo topper statistikken med antall anmeldelser av hatkriminalitet, har de hatt en større mulighet enn andre politidistrikt til å bygge et kompetansemiljø på dette feltet.

- Hvis du skal bygge god nok kompetanse er du avhengig av å ha et visst volum saker. Men jeg har god tro på at ute i politidistriktene er man godt på vei til å bygge god kompetanse på hatkrim. Kompetansemiljøet i Oslo har fått ekstra ressurser og sånn sett er de satt i stand til å formidle forskning og kompetanse ut til politidistriktene, med tanke på forebygging og etterforskning. De er konsultativt til stede for politidistriktene. Det var intensjonen, og det er vi veldig fornøyd med å ha fått til, sier Bjørnland.

- Loven som forbød sex mellom menn ble opphevet for 50 år siden i år. Hvor står politiet i dag med tanke på arbeidet med hatkriminalitet?

- Jeg håper at publikum erfarer at vi tar hatkrim på det største alvor. Jeg håper de føler seg trygge til å komme og anmelde hvis de har vært utsatt for hatkriminalitet, og at de erfarer at vi har kompetanse til å etterforske det, sier hun.

- Det er viktig at vi er et politi for alle for publikum, og at vi er et politiet som tiltrekker oss de beste hodene, uansett kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og seksuell legning. Der tenker jeg at vi kanskje har en vei å gå, og at vi av enkelte kan oppfattes litt konservative. Jeg vil at vi skal tiltrekke oss de beste hodene, og da må vi være en god arbeidsplass for alle, sier Bjørnland.

- Settes pris på

- Politiet er aktivt med under Pride-uka. Hvorfor er det viktig er det at politiet er synlig under Pride, og at de går i uniform i paraden og står på stand?

- Det er flere som har fortalt hvor redde de har vært for politiet og hvor rørt de var over at politiet stod på stand. Jeg hører at det blir satt pris på av publikum, og kanskje særlig av eldre skeive som forteller at de tidligere har vært engstelige for politiet. De ser at her er politiet på Pride og deltar i paraden, og det gir forhåpentligvis et inntrykk av at ting har gått fremover, sier Bjørnland.

- Når man deltar i Pride gir man uttrykk for en tolerant og inkluderende holdning, og at det er aksept for ulike former for kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet og seksuell orientering. Vi er også et politi for LHBTQI + publikum, sier hun.

- Sitter med en følelse av at det er greit å være meg

For Hanne-Regine og kona hennes var det en ekstra trygghet å bli møtt av politifolk som de merket hadde kompetanse på hatkrim.

- Politikvinnen vi møtte da vi ble overfalt var så utrolig tydelig på at dette var hatkriminalitet og at ingen skulle fortelle oss noe annet. Hun var så tydelig på at nå skal dere få den støtten dere trenger, nettopp fordi dere har blitt angrepet for den dere er. Det ga oss en utrolig følelse av å bli forstått i en helt forferdelig situasjon, sier Hanne-Regine.

- Vi møtte mennesker som vi så at brenner for oss, i det øyeblikket. Vi følte oss ivaretatt, sier hun.

- Hva er det viktig at politiet har særlig fokus på når noen kommer og skal anmelde en slik sak, sett fra ditt ståsted, som en som har opplevd dette?

- Det er viktig med stor åpenhet og forståelse. Den kompetansebyggingen de gjør i hatkrimgruppa er veldig bra. Vi ble møtt med masse empati og at dette skal det slås hardt ned på. Da sitter man igjen med en forståelse av at det er greit å være meg. Det er gjerningspersonen som er problemet, ikke jeg. Det var det helt fantastisk å bli møtt med, sier Hanne-Regine.

Hun mener man har kommet langt når det gjelder bokstavene L, som står for lesbiske, og G, som står for homofile (gay på engelsk) i « LHBTQIA+». Nå mener hun man bør få et større fokus på personene bak de andre bokstavene i forkortelsen.

- For eksempel transpersoner. Det ønsker vi å fokusere på sammen med politiet videre, sier Hanne Regine, som også er leder av GLEAM i Microsoft Norge.