Helsevesenet skylder politiet millioner i ubetalte krav
Til tross for at nye retningslinjer er vedtatt, er det fortsatt uklart når politiet kan kreve refusjon fra helsevesenet. Politidistrikter frykter de må ta mer av kostnaden for å bistå psykisk syke personer.
Publisert
Sist oppdatert
Tidligere denne uken ble det kjent at nye retningslinjer for hvordan helse og politi skal samarbeide om psykisk syke pasienter ble vedtatt.
Retningslinjene skulle også oppklare når politiet kan fakturere helseforetak etter å ha bistått på oppdrag.
Det har tatt tre år å oppdatere de gamle retningslinjene fra 2012, og mens etatene har ventet på en oppklaring har bunken med ubetalte fakturaer politiet har sendt helsevesenet vokst.
Tall Politiforum har fått fra politidistriktene viser at fakturaer som har forfalt uten å blitt betalt har nærmest doblet seg siden desember i fjor.
Nå skylder helse politiet to millioner kroner, skal man tolke reglene slik politiet har gjort.
Øker overtidsbruken
Innlandet politidistrikt ga under høringsrunden tilbakemelding om at hele punktet som omhandler refusjon bør fjernes og kommes tilbake til med mer informasjon.
Flere politidistrikt skriver at de tolker retningslinjene som at ordningen fra 2012 videreføres, og at det fortsatt er uklart når og hva politiet kan fakturere.
Sør-Vest politidistrikt påpeker i sitt høringssvar at utkastet ikke gir tilstrekkelig avklaring på hvilken etat som skal bære utgiftene ved langvarig politibistand, eksempelvis når det foreligger en risiko for voldsutøvelse eller alvorlig utagering for pasienter som er i, eller skal komme inn under, helsevesenets behandling.
Distriktet ser det som en dårlig løsning å videreføre ordlyden fra gjeldende rundskriv av 2012, da en har sett i praksis at dette ikke løser uenigheter mellom politiet og helsevesenet knyttet til refusjon, skriver de.
«Slike bistandsoppdrag kan bli langvarige, og kan i en del tilfeller medføre at politiet må tilkalle ekstra mannskaper. Den økte overtidsbruken i politiet som slike langvarige helseoppdrag medfører, kan da lede til en uønsket forskyvning av ressurser fra politisektoren til helsesektoren. Med mindre gode refusjonsordninger foreligger.»
- Benytter politiet som en ressurs
Vest politidistrikt stiller spørsmål ved hvem som skal ta regningen for oppdrag som strekker seg over tid, og som ikke oppleves som akutte.
«Noen bistandsoppdrag i institusjon varer over lengre tid fordi pasienten er til fare for seg selv, ansatte, eller andre pasienter. Vi opplever slike bistandsoppdrag som økende.»
Finnmark politidistrikt mener politiet er til stede ut over situasjoner som er akutte, delvis fordi helsevesenet mangler bemanning.
Dessuten er det forskjell på når politiet blir tilkalt og ikke, ut i fra hvem som spør:
«Politiet opplever at helseforetaket er langt mer profesjonell i disse vurderingene, mens de kommunale helsetjenestene i realiteten benytter politiet som en ressurs med hjemmel i bistandsplikten.»
Assisterende politidirektør Håkon Skulstad sier det i rundskrivet oppfordres til at lokale helseforetak og politidistrikter etablerer og videreutvikler lokale samarbeidsavtaler og samarbeidsforum.
- Det nye rundskrivet gir mer detaljerte føringer for hvordan felles oppgaver knyttet til psykisk syke skal løses. For eksempel beskriver rundskrivet flere steder helsetjenestens ansvar for å forsøke frivillighet og mindre inngripende tiltak før politiet tilkalles. Dersom helse likevel mener at politibistand er nødvendig, fremkommer det av rundskrivet at politiet plikter å bistå, sier han.
