Helsevesenet skylder politiet over én million kroner etter bistandsoppdrag - nekter å betale

Flere sykehus nekter å betale politiet for at de har bistått under pasientoppdrag. Til sammen skylder helsevesenet politiet over én million kroner. Det viser en kartlegging Politiforum har gjort.

Summen kommer sannsynligvis til å øke. For mens politiet fortsetter å fakturere, nekter enkelte sykehus å betale.

Stridens kjerne er nye retningslinjer for hvordan politiet og helsevesenet skal jobbe sammen på oppdrag om psykisk syke pasienter. Retningslinjene skulle vært på plass for over to år siden, men fortsatt kan ikke Politidirektoratet (POD) gi noe svar på når arbeidet med dem er ferdig.

– Videre gang for revisjonsarbeidet, og når revisjonen skal være ferdigstilt, er fortsatt ikke bestemt. Dette vil avklares i samarbeid med Helsedirektoratet og vil også avhenge av de frister som blir satt av departementet, sier Politiinspektør Birgitte Staib Østebrøt i Politidirektoratet.

Som en del av arbeidet med rundskrivet tilbake i 2021, ble politidistriktene bedt om å svare på flere sentrale spørsmål, blant annet antall oppdrag der politiet bistår helse tilknyttet psykisk syke mennesker. POD var da særlig interessert i å få tilbakemelding om forståelsen av hva som er «nødvendig bistand» og helsetjenestens terskel for å be om bistand. Direktoratet skrev da:

«Vi er kjent med at flere distrikter opplever at helsetjenesten har en for restriktiv forståelse av rekkevidden av egen adgang til å benytte makt og at politiet benyttes der helsetjenesten selv burde ha kunnet løse oppdraget.»

Blant innspillene som kom, trekkes det frem at det er ulik praksis i politidistriktene for å registrere anmodning om bistand fra helse, og at det kan være uklart om bistanden faller inn under pasientreiseforskriften der politiet kan fremme refusjon til helse. Noen politidistrikter peker på at det er utfordrende å skille mellom hva som er bistandsplikt og hva som kan kreves etter pasientreiseforskriften. Flere politidistrikter etterspurte da et tydeligere regelverk.

Skylder over én million

Siri Stai Vesterås, leder for stab for virksomhetsstyring i Innlandet politidistrikt, forteller at de har 139 uoppgjorte fakturaer på til sammen nærmere 700.000 kroner. Dette er fakturaer tilbake til 2020.

− Av de 1200-1500 bistandsoppdragene Innlandet politidistrikt har årlig, resulterer cirka 10 prosent av oppdragene i et refusjonskrav til helsetjenesten. Per i dag betaler helseforetaket Sykehuset Innlandet ingen av fakturaene vi sender til dem knyttet til bistandsoppdrag, da det er uenighet om rettsgrunnlaget for faktureringen. Vi har blitt enige om at vi er uenige, og venter på avklaringen som da forhåpentligvis kommer i et nytt rundskriv, sier hun.

Vesterås mener uenigheten mellom politi og helse skyldes et uklart regelverk som må avklares på et høyere nivå enn politidistriktet.

Sykehuset Innlandet bekrefter overfor Politiforum at de siden 2020 har avvist politiets fakturering.

− I påvente av en avklaring fra nasjonale myndigheter om politiets grunnlag for å fakturere helsetjenesten for bistand i ulike oppdrag, har Sykehuset Innlandet siden 2020 avvist politiets fakturering av oppdrag, sier avdelingssjef for ambulanse, Ingvild Grønnerud.

Sykehuset sier de har et godt samarbeid med politiet, både i dialog om daglige oppdrag og gjennom faste møtepunkter og samarbeidsutvalg. De har også over tid hatt dialog om politiets fakturering av bistandsoppdrag, ifølge Grønnerud.

De mener på sin side at ansvars- og oppgavefordelingen mellom helsetjenesten og politiet er tydelig beskrevet, og at nødetatene har et felles ansvar for å bistå hverandre i ulike oppdrag.

− Mens det er helsetjenestens ansvar å yte helsehjelp har politiet en plikt til å yte nødvendig bistand til helsetjenesten, blant annet i forbindelse med utøvelse av makt, når helsepersonell trenger å ta seg inn av bolig eller annet lokale for å yte akutt helsehjelp, eller når det er fare for at en person kan påføre seg selv eller andre skade uten at helsepersonell er i stand til å forhindre dette, sier Grønnerud.

Også problem i Vest

Innlandet politidistrikt er ikke alene om å oppleve at refusjonskrav blir stående ubetalt over tid. Truls Morten Kaland, seksjonsleder for virksomhetsstyring og økonomi i Vest politidistrikt, forklarer at det i noen tilfeller er uenighet også i deres politidistrikt om politiet har krav på betaling for bistand til pasienttransport som helse ber om.

Per 28. november i år har Vest politidistrikt utestående totalt 464.972 kroner hos helseforetak og interkommunale legevakter. Mesteparten av disse pengene er beløp som er knyttet til bistand av pasienttransport.

Helse Førde har flest ubetalte krav, men også Helse Fonna, Helse Bergen og noen legevakter har utestående beløp. Helse Fonna har ubetalte fakturaer fra politiet for til sammen 50.500 kroner, siden juli 2020.

– Disse har blitt returnert av oss på grunn av at vi har fått beskjed av ambulansetjenesten om at de ikke skal betales, eller så har de manglet tilstrekkelige referanser, sier kommunikasjonssjef Magne Kydland i Helse Fonna.

På spørsmål fra Politiforum om hva Kaland tenker om at politidistriktet ikke får pengene de ber om, svarer han at alle utestående penger, og eventuell tapt inntekt, påvirker politidistriktets økonomiske handlingsrom. Samtidig forholder politidistriktet seg til at de fakturerer det de mener distriktet har krav på etter gjeldende regelverk. De har også sendt purringer på utestående beløp.

– Det er en løpende dialog med helse rundt disse fakturaene og rundt bistandsoppdrag generelt, uten at vi har kommet helt i havn hva gjelder fakturaene, sier han.

– Hvor etterlengtet vil dere si et nytt rundskriv med avklaringer er?

– En avklaring knyttet til fakturering av bistandsoppdrag vil tydeliggjøre det økonomiske ansvaret og bidra til færre uenigheter knyttet dette, svarer Kaland.

Vesterås i Innlandet politidistrikt sier de var veldig glade for at rundskrivet skulle revideres for å få mer klarhet i ansvarsfordelingen mellom politi og helsetjenesten når det gjelder psykisk syke. Selv har hun ikke hørt noe om hvor saken står.

− Jeg mener det er uheldig at arbeidet har tatt så lang tid, og at et revidert rundskriv enda ikke er på plass. Jeg skjønner at Helsedirektoratet fikk andre ting å tenke på og ikke kunne prioritere arbeidet med rundskrivet da vi fikk en pandemi, sier hun.