Politiet inngår ekstern kommunikasjonsavtale verdt 15 millioner: Har selv nær 85 kommunikasjonsansatte

Antallet kommunikasjonsmedarbeidere i politiet eser ut. Bare fra 2013 og frem til i dag har antallet økt fra 35 til 56,5 i politidistriktene og Politidirektoratet (POD).

Det tilsvarer en økning på hele 61 prosent. Tar man hele politietaten samlet under ett, jobber det nå nær 85 kommunikasjonsmedarbeidere her. Legges den gjennomsnittlige lønnsutgiften per årsverk i politietaten til grunn, tilsvarer det lønnskostnader på over 73 millioner kroner.

Men dette forhindrer ikke politiet fra å gå til ytterligere anskaffelser av ekstern kommunikasjonshjelp. I en kunngjøring på Doffin tidligere i år, kommer det frem at POD har inngått rammeavtaler med byråene Dinamo, Gambit Hill & Knowlton og Try Råd, om ekstern kommunikasjonshjelp. Rammeavtalen har en verdi på 15 millioner kroner.

– Kommunikasjon er et ansvarsområde som spenner vidt, og videre enn tidligere, skriver kommunikasjonsdirektør Hilde Ebeltoft-Skaugrud i POD, i en e-post til Politiforum.

Hun viser til at kommunikasjonsarbeidet i politiet er langt mer enn mediehåndtering.

– Vi skal sørge for en åpen og god informasjonsflyt internt og ut mot innbyggere. Vi har ansvar for å forvalte innholdet på Politiet.no, sosiale medier og intranettet Kilden. Vi skal også drifte og videreutvikle disse kanalene. Vi skal bidra til klart språk og god toveiskommunikasjon mot befolkningen, og vi gir råd og støtte til ledere knyttet til organisasjonsutvikling, fortsetter hun.

Ved siden kommer de tradisjonelle kommunikasjonsoppgavene, som mediehåndtering og krisekommunikasjon.

– Er et reformkrav

Ebeltoft-Skaugrud trekker frem at det i forbindelse med politireformen ble besluttet at alle politidistriktene skulle styrke kommunikasjonsarbeidet og ha en stab for kommunikasjon på minimum to personer.

– Utover dette er det distriktene og særorganene selv som bestemmer hvor stor kommunikasjonsstaben skal være. Her vil distriktets størrelse, kompleksitet og behov påvirke antallet medarbeidere. Styrkingen av kommunikasjon i politiet, er en direkte konsekvens av Gjørv-kommisjonens rapport. Vi snakker altså om en ønsket styrking av en nødvendig oppgave, skriver hun videre.

I tillegg viser Ebeltoft-Skaugrud til at POD, som har flest kommunikasjonsansatte i politietaten, har et nasjonalt ansvar under kriser, og er pålagt en beredskap døgnet rundt 365 dager i året.

– Det jobber allerede i dag en rekke kommunikasjonsrådgivere i politiet, besitter ikke disse denne kompetansen?

– Byråavtalen er en avtale som dekker hele etaten. Hovedvekten av oppdragene er design av trykksaker, produksjon av film og større informasjonskampanjer. Det krever kompetanse og produksjonsutstyr som politiet ikke har selv, og dermed må anskaffe via eksterne leverandører. Når det gjelder tradisjonell kommunikasjonsrådgivning håndteres det utelukkende med interne ressurser, forsetter Ebeltoft-Skaugrud.

Hun sier at POD erfaringsmessig sjeldent benytter seg av avtalen, og trekker frem at det på etatsnivå i 2020 ble benyttet cirka tre millioner kroner av rammeavtalen på 12 millioner.

LES OGSÅ: POD slår ned på egne logoer for enheter i politiet: Disse kan ikke lenger brukes

Skeptisk etikkekspert

Presseetikkekspert og tidligere fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk, Gunnar Bodahl-Johansen, mener det er viktig å ha et «veldig kritisk» blikk på hva informasjonsmedarbeidere brukes til.

– Jeg er i utgangspunktet skeptisk til kommunikasjonsrådgivere, fordi erfaringen er at de veldig ofte blir en buffer for de som sitter med ansvar og fagkunnskap. Det er viktig for samfunnet også at det ikke blir en buffer mellom journalister og de kildene man vil ha i tale, for å formilde til offentligheten et så korrekt og oppdatert budskap som mulig, sier han.

Bodahl-Johansen presiserer at han ikke har noe imot at informasjonsmedarbeidere gjør veien enklere for journalister og personene de vil ha i tale.

– Jeg mener det er viktig at man har tilgang til etterforskningsledere, påtaleansvarlig og andre i politiet, uten at man skal gå veien om en informasjonsmedarbeider. Det er alltid mye mer komplisert, viser erfaringen. Det er også noe journalister misliker stort, fordi journalister er ute etter å snakke med folk som er «hands on», har faglig kompetanse eller det formelle ansvaret i saker, avslutter han.

Åpenhet og service

Kommunikasjonsdirektør Hilde Ebeltoft-Skaugrud i POD, kommenterer Bodahl-Johansens uttalelser slik: – Mediehåndteringen i politiet skal legge til rette for åpenhet, sikre service og bidra til at pressen treffer de riktige folka i organisasjonen. Vi jobber også med å skape forståelse i egen organisasjon for medienes samfunnsrolle og arbeidsmetoder. Hun trekker også frem at ved å gå fra 27 til 12 politidistrikter, har det blitt flere henvendelser på hvert enkelt distrikt, og medietrykket er til tider svært sterkt.

– I en hendelse kan det være bedre at lederne bruker tiden sin på jobben sin. Så kan vi, kommunikasjonsrådgiverne, administrere og legge til rette for dialog og åpenhet, ved å koordinere slik at pressen kommer i kontakt med rett talsperson. Ved pågående hendelser vil innsatsleder også være tilgjengelig for media på stedet. Operasjonssentralen er også et kontaktpunkt hvor redaksjonene kan komme i direkte dialog med politiet, avslutter hun.

LES OGSÅ: Fikk ikke merke innsatslederbilen - Nå har PFT snudd