Her får de sivilt ansatte kutt- og skuddsikre vester
Mer enn hver tredje ansatte i politiet er sivile. De utsettes for større risiko enn før, fordi de stadig utfører mer arbeid som før ble gjort av politiutdannede.
Sivile i politiet gjør stadig mer arbeid som tidligere ble utført av politiutdannet personell. Dermed havner politisivile stadig oftere i situasjoner hvor de møter mennesker med store personlige problemer.
I Follo politidistrikt gjennomfører sivilt ansatte over 800 oppdrag i året som betegnes som «utesaker» eller tyngre saker.
Dette kan være fravikelser (utkastelser) etter ubetalt husleie eller annet mislighold av husleieavtalen. Eller det kan dreie seg om en tilbakelevering, hvor namsmannen henter tilbake en løsøregjenstand - ofte en bil det er salgspant i, hvor bilkjøperen ikke lenger betaler inn på billånet.
Små nyanser
Enten det dreier seg om en fravikelse eller en tilbakelevering, er dette noe som griper sterkt inn i den enkeltes liv. Tap av anseelse eller fortvilelse over hvor man skal bo, kan være tungt nok å bære for noen og enhver.
Dersom en person i tillegg til denne belastningen er ruset eller har psykiske problemer, kan det være små nyanser som avgjør om namsmannens oppdrag går fra å være et rutineoppdrag til en livsfarlig trussel.
Det er denne risikoen Follo-politiet vil til livs. I samarbeid med Søndre Buskerud politidistrikt og Namsfogden i Oslo, har politidistriktet tatt sikkerhetsrisikoen for sivilt ansatte på alvor. I høst ble det derfor gjennomført tre case-baserte dagskurs for å bedre sette de sivilt ansatte i stand til å ivareta egen sikkerhet.
Dette utstyret får sivilt ansatte i Follo: |
| Sivilt ansatte i Follo har fått utstyr som gjør at de i langt større grad er rustet til uforutsette situasjoner. Malin Gulli viser det fram her. |
− Alle disse ulike casene har gitt oss et grunnlag for å forberede oss godt når vi reiser ut på slike saker. Vi sjekker opp PO (Politioperativt system) for å se om det er noen meldinger som gjør at vi burde være ekstra forsiktige, og om vi bør be om bistand fra polititjenestemenn. I tillegg har vi som rutine at vi alltid er to når vi reiser ut, og at vi sørger for at den informasjonen vi har om vedkommende, er kjent for begge de som reiser ut. I rutinen ligger at de melder til operasjonssentralen på samband når de går inn og ut av en adresse, og vi slipper hverandre ikke av syne, sier Malin Gulli til Politiforum.
Gulli er koordinator for sivil rettspleie i Follo politidistrikt, og en av initiativtakerne til kursene.
– Alt i alt har vi fått svært gode tilbakemeldinger på både gjennomføring, og for at vi har tatt sikkerheten til sivile i politiet seriøst. Her har det ikke vært noen sentrale retningslinjer å følge, alt har vi ordnet selv med god støtte hos ledelsen, sier hun.
Samarbeid på tvers
Ideen til kurset kom under en av Politidirektoratets (POD) jevnlige koordinatorsamlinger hvor alle politidistriktene er representert. Der skaffet Gulli seg kontakter i andre distrikter. Med ønske om å arrangere et sikkerhetskurs for ansatte hos namsmannen, tok Gulli kontakt med Namsfogden i Oslo og koordinator i Søndre Buskerud politidistrikt.
Det var ønskelig å benytte Follo-politiets operative treningssenter i Askim, hvor det er fint å trene på casebaserte scenarioer. En spire til ide var plantet, og etter grundig prosess i forkant, var kursene en realitet i høst.
− Vi så at det operative øvingssenteret vi har i Askim var et perfekt sted til slik trening. Vi hadde fått delta på forskjellige kurs både i Drammen og i Oslo. Så jeg tenkte, kanskje vi kan bidra noe tilbake, sier Gulli, som har god erfaring med erfaringsutveksling mellom de ulike enhetene.
− Det vi så var at vi kunne lære av hverandres ulike rutiner innad i de ulike gruppene. Bare det at kursdeltagerne kom fra ulike steder var bra. Det ble blant annet avdekket at sivilt ansatte i noen tilfeller hadde fått beskjed fra operasjonssentralen at de kunne ta med våpen som ble funnet på adressen tilbake til kontoret. Men vi har slett ikke våpentrening, og vet ikke hvordan vi kan sjekke om et våpen er ladd eller ikke. Dermed fikk vi laget en rutine for hva vi skal gjøre hvis vi finner våpen på adressene vi oppsøker, sier Gulli.
Kursopplegget med ulike typer caser (se sorte faktabokser) ble utarbeidet på grunnlag av politifaglig kompetanse, i samarbeid med de sivile, for å finne relevante scenarier. Gulli roser spesielt politimannen Remi Andre Bushman, som bisto både som markør, og som verdifull fagmann da de diskuterte løsninger.
Gode på verneutstyr
Gulli gir også anerkjennelse til sin egen ledelse for at de sivile som tar namsmannsoppdrag ute har fått god tilgang på verneutstyr.
− Jeg synes vi er gode på utstyr. Vi har med oss sambandssett, og bruker sambandet rutinemessig, vi har fått lettvester som beskytter mot kutt og skudd, og vi har fått jakker som passer til å trekke over vestene. Etter situasjoner hvor vi har vært på steder med svært uhygieniske forhold, har vi også fått solid fottøy egnet for slike steder. Det faktum at vi opplever mer rus og psykiatri enn for få år siden, gjør at dette er utstyr som gjør oss bedre beskyttet mot en stadig tøffere arbeidshverdag, sier Gulli.
Hun forteller om en hendelse fra høsten 2011. To av hennes ansatte skulle gjennomføre en fravikelse. Det var ingen hjemme, og ikke strøm på stedet fordi kraftselskapet hadde kuttet strømmen på grunn av manglende betaling.
Namsfullmektigen boret opp låsen for å bytte lås. Deretter gikk de inn for å besiktige tilstanden på stedet. Det var helt mørkt der, så en av namsmennene gikk inn i stua for å dra fra gardinene og slippe inn lys. Men i mørket så hun ikke at det var skåret ut et stort hull i stuegulvet, og hun falt rett ned i kjelleren. Med det resultat at hun fikk omfattende bruddskader av fallet.
− Så nå har de fått lommelykter med seg også, sier Gulli.
Hun forteller at kommunikasjon har vært en rød tråd i sikkerhetskurset.
− Det er ting vi kan gjøre bedre eller verre, avhengig av hvordan vi kommuniserer, sier Gulli.
I tillegg har de sivile med seg et nettbrett hvor de har tilgang til politisystemene som PO, Autosys, Folkeregisteret, våpenregisteret, namssakssystemet Sian og andre systemer de kan ha bruk for på stedet.
– Det er svært ressursbesparende å ha med nettbrett der ute. Da kan vi se begjæringen og alle sakens dokumenter ute på stedet, og vi kan få en bedre vurdering av situasjonen våre ansatte skal inn i, sier Gulli.
Avdekket behov
I forbindelse med omorganiseringen Follo politidistrikt iverksatte i 2010, da distriktet gikk fra 13 til to geografiske driftsenheter, ble oppgavene knyttet til forvaltning, utlendingsforvaltning og sivile rettspleie organisert i seksjoner på like linje med de politifaglige områdene.
Sivil- og forvaltningsseksjonen fikk ansvaret for å ivareta alle oppgavene innenfor sivile rettspleie, herunder fravikelser (utkastelser) og tilbakeleveringer. Tidligere praksis var at de tyngre sakene som medførte en sikkerhetsrisiko utført av polititjenestemenn ute på det som tidligere var lensmannskontor.
− I og med at de sivile i politiet ikke har den samme basiskompetansen som polititjenestemenn i forhold til hvordan de skal håndtere risikofylte situasjoner, var det helt nødvendig å sette fokus på personellsikkerhet, sier seksjonsleder Elisabeth Lund i Follo PD.
Dermed gjennomførte hun i tett samarbeid med verneombud og tillitsvalgte en risikovurdering for å forbygge og redusere risiko.
− Risikovurderingen viste et behov for verneutstyr, vest, samband og en instruks for personellsikkerhet. Vurderingen viste også et behov for å trene på situasjoner som kunne medføre risiko, sier Lund.
I tråd med risikovurderingen gjennomførte de derfor et generelt sikkerhetskurs for alle sivile i skranken, de som utfører uteoppgaver på sivile rettspleie, og de som gjennomfører bostedskontroller. Kurset ble gjennomført i tett samarbeid med politifolk fra fellesoperativ enhet.
− Evalueringen og risikovurderingen viste at vi hadde et behov for å trene med jevne mellomrom, og at det var et behov for å ivareta noen grupper ansatte særskilt. Dette gjaldt særlig ansatte som har oppgaver knyttet til fravikelser og tilbakeleveringer, sier Lund.
– Enkelt å si ja
Lund forklarer at de to ganger per år gjennomfører en vernerunde hvor personellsikkerhet er et viktig tema.
− Dette er en super arena for å gjøre hverandre gode og forplikter gjensidig både ledelse og ansatte. Ut fra det faktum at jeg har en svært dyktig gruppeleder og engasjerte medarbeidere som tar initiativ og som har gjennomføringskraft, så var det veldig enkelt å si ja til å bruke ressurser til å gjennomføre sikkerhetskurset. Vi ønsker å levere best mulig tjenester til publikum og være et forbilde for andre. Ivaretakelse av sikkerhet for våre ansatte bidrar til at vi gjør nettopp det, sier Lund.
De har nå gjennomført to slike kurs med rundt 70 deltagere.
− Vi har fått svært gode tilbakemelding på kurset. Dette er etter mitt syn et svært godt eksempel på hva vi kan få til som følge av et godt samarbeid på tvers av distrikter, sier Lund.
Fire om kurset: Er slike kurs nyttige for sivile?
Christin Schau Olsen, namsfullmektig i Follo PD
− Ja, det var veldig nyttig, fordi vi gjennomgikk en drill på hva vi skal tenke på under situasjoner som kan være forbundet med fare. Vi fikk hjelp til å få en rutine vi ellers ikke hadde fått. Opplæringen vil bidra til at jeg reagerer på en rasjonell måte, og det gjør det lettere å agere riktig når vi står i situasjonen. Nå opplever jeg en større grad av sikkerhet ved jobbutførelsen. Det var fint å oppleve en vilje til å sette politisivile i slikt i fokus.
Lisbet Fagerli, namsfullmektig i Follo PD
– Jeg synes dette var veldig nyttig. Vi fikk reelle caser der vi fikk øvd mye, også på situasjoner vi ikke så ofte opplever, men som godt kan skje. Vi hadde dyktige markører, slik at det ble veldig reelt. Det var bra alle fikk prøve seg, og jeg opplevde det som fint å være sammen med kolleger fra andre distrikter. Jeg opplever at min sikkerhet nå er bedre ivaretatt. Jeg er blitt mer oppmerksom på det å ivareta min egen sikkerhet.
Ragnhild Straumfors, namsfullmektig i Follo PD
– Ja, det var veldig nyttig. Fokus og bevisstgjøring på sikkerhet er viktig ettersom vi møter mer og mer psykiatri der ute. Det som var spesielt bra var at det var lagt opp til caser. Det var fint å utveksle erfaringer med andre, slik at vi kunne lære av hverandre. Jeg opplever at min sikkerhet nå er bedre ivaretatt, og jeg har blitt mer bevisst på hva jeg skal foreta meg ute på stedet både før og hvis det oppstår en spent situasjon.
Rita Larsen, namsfullmektig i Follo PD
– Ja, det var kjempenyttig. Jeg synes det er veldig viktig at vi har fokus på sikkerhet. Dette er hverdagen vår ute, hvor vi ofte møter rus og psykiatri. Dette stiller store krav til oss og hvordan vi tenker rundt vår egen sikkerhet, slik at vi ikke setter oss selv i utsatte situasjoner. Nå har jeg sikkerhetstanken mer fremme en før, og tenker plassering når jeg tar kontakt ved dører eller når jeg er inne i hus.
