SPYTTKLYSE: Hovedverneombud Audun
Buseth i politiet, reagerer på at politiansatte
selv må betale for utgifter etter vold,
spytting eller bitt mens de er i tjeneste.
Illustrasjon: Marthe Watz
Reagerer på at politiansatte selv må dekke utgifter etter vold, spytting og bitt
Politifolk må selv legge ut for behandling for mulige
yrkesskader, bitt eller spytting mot dem på jobb, mener
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
En ny praksis hos Direktoratet for
forvaltning og økonomistyring
(DFØ) fører til at fl ere behandlinger
politifolk tidligere har
fått dekket, som behandling for
mulige yrkesskader eller å ha blitt spyttet
på mens man er på jobb, nå må dekkes
av dem selv.
Det får hovedverneombud Audun Buseth
til å reagere.
– Jeg har hørt om tjenestepersoner
som er spyttet på, bitt eller utsatt for
annen vold med fare for smitte, som selv
må betale for utlegg til helseoppfølging.
Det er helt urimelig, og det kan ikke
være slik. Det er et gjennomgående krav
å gi arbeidstakerne full trygghet mot
psykiske og fysiske skadevirkninger når
de er på jobb, sier Buseth.
Han mener det må gjøres forebyggende
og skadebegrensende HMS-tiltak, for at
arbeidstakerne skal ha denne tryggheten.
– Arbeidsgiverne i politiet må sørge
for at dette fungerer. En administrativ
vurdering av DFØ om et økonomisk regelverk,
fritar ikke politiet fra sitt arbeidsgiveransvar
og krav om systematisk
HMS-arbeid, sier han.
Ansattes sikkerhet og helse
Buseth forteller at DFØ mener politiet
ikke kan dekke kostnader til behandling
etter skader som skjer i forbindelse med
politiets arbeid. Men han kjenner ikke
til at det har vært noen form for prosess,
som involverer HMS-funksjonen i politiet
eller vernetjenesten, om hvordan endringen
i regelverket kan påvirke hensynet til
arbeidstakernes sikkerhet og helse når
de utfører tjenestehandlinger.
– Det bør være ganske opplagt for
de fl este at politiets samfunnsoppdrag
medfører til dels svært krevende arbeidsoppgaver.
Jeg kan ikke forstå at de
administrative vurderingene DFØ har
gjennomført er basert på politiet arbeidsforhold,
og hva som kreves av politiets
HMS-rutiner for å sikre et fullt forsvarlig
arbeidsmiljø. En slik endring ivaretar
ikke hensynet til våre ansattes sikkerhet
og helse. Det må snarest gjennomføres en
risikovurdering av disse forholdene, med
nødvendig involvering og medvirkning
fra politiet, sier Buseth.
Han legger til at Arbeidstilsynet understreker
at vold og trusler ikke skal
behandles bare som et problem for
den enkelte arbeidstaker, men som et
arbeidsmiljøproblem som angår hele
virksomheten.
– Det er en selvfølge at arbeidsgiver
må forsikre seg om nødvendig behandling
og helsekontroll ved fare for smitte
og andre forhold som kan forverres om
det ikke undersøkes og behandles raskt.
Politidirektoratet (POD) må umiddelbart
avklare grunnlaget for, og konsekvensene
av DFØ sin endrede praksis. Videre må
POD sørge for å gjenopprette nødvendig
oppfølging av arbeidstakere som
utsettes for vold og helsefare på jobb,
sier Buseth.
Gjennomgått rutinene
I et brev fra Politiets Fellestjenester (PFT)
til politidistriktene i etterkant av DFØs
praksisendring, pekes det på at det ikke
er «rom for at arbeidsgiver refunderer
utgifter tilknyttet yrkesskade, selv ikke
ved akutt skade».
På listen over utgifter de politiansatte
selv må legge ut for, står både kostnader til lege- og tannlegekonsultasjon,
røntgenbilder, medisiner, bandasjer,
etterkontroller og reiseutgifter i forbindelse
med behandling. Hver enkelt må
deretter først søke NAV om å få godkjent
yrkesskade, og deretter sende inn et refusjonskrav
til HELFO. Dersom NAV avslår
søknaden om yrkesskade, må den ansatte
dekke utgiften selv.
«Dette skal ikke dekkes av arbeidsgiver,
Politiet», presiserer PFT.
Bjørn Sæstad, divisjonsdirektør i DFØ,
skriver i en e-post til Politiforum at de
over tid har sett varierende bruk av refusjonskrav
knyttet til behandlingsutgifter
i statlige virksomheter.
Han forklarer at det ikke er en ny regel
når politiansatte selv må betale for
utgifter etter vold, spytting og bitt, men
at det er en praksisendring.
Sæstad skriver videre at DFØ ser at
ansatte ofte sender refusjonskrav på behandlingsutgifter
som kan være tilknyttet
en yrkesskade.
– I henhold til hovedtariffavtalen §
24 og departementets kommentarer til
denne, skal ikke arbeidsgiver selv utbetale
utgifter/erstatning som følge av
yrkesskade/-sykdom for ansatte i staten.
Ved yrkesskade eller yrkessykdom som
fører til medisinsk behandling, sykemelding
i mer enn tre dager og/eller som kan
gi rett til ytelser etter folketrygdloven,
skal arbeidsgiver sende melding til NAV
i tillegg til melding til Statens pensjonskasse.
Hvorvidt en skade er å regne som
en yrkesskade/yrkessykdom er ikke opp
til DFØ å avgjøre, sier Sæstad.
Han forklarer videre at når NAV har
godkjent skaden som yrkesskade, kan arbeidstakerne
søke om refusjon fra HELFO
og Pasientreiser, hvis vedkommende har
hatt utgifter til behandling på grunn av
skaden. Medisinske utgifter som egenandel
ved legebesøk for yrkesskader skal
dekkes av NAV, påpeker Sæstad.
– I enkelte tilfeller kan arbeidstakerne
få erstatning fra arbeidsgiver, ved Statens
Pensjonskasse, for medisinske utgifter
knyttet til yrkesskaden som ikke dekkes
av det offentlige. Dette gjelder utgiftene
ved sykebehandling og helbredelse, samt
andre utgifter forårsaket av yrkesskaden,
sier han.
Sæstad påpeker at forebyggende behandlingsutgifter,
som vaksine mot
hepatitt og stivkrampe, kan refunderes
skattefritt av arbeidsgiver, og at ansatte i
politiet bruker selvbetjeningsløsningene
til DFØ for å sende inn disse kravene.