Tiggerne flykter fra Bergen
Dette har skjedd etter at bergenspolitiet i fjor tok i bruk den sovende § 4 i politivedtekten, som krever at tiggerne melder seg til politiet. Andre deler av landet tar etter.
Skjærende toner fra et bærbart elektrisk piano høres over Lille Lundgårdsvann i Bergen.
De tre sangene, som gjentas og gjentas og gjentas, plager vettet av de som holder til i området, men Politioverbetjentene Reidar Borlaug og Magne Eggen i Mangfoldspatruljen, kan ikke jage bort rumenske Hurmuz Marinel.
For han er en av de 57 tiggerne/gatemusikantene, som faktisk har forholdt seg til § 4 i Bergen kommunes politivedtekt, og meldt seg til politiet. Dermed har han lov til å både tigge og fremføre sang/musikk på offentlig sted i Bergen.
Færre tiggere
Men, selv om det fortsatt er både gatemusikanter og tiggere i Bergen, har meldeplikten som ble innført fra 1.januar i år, ført til at det har blitt langt færre av dem. Det mener både Borlaug og Eggen som ser tendensen når de daglig patruljerer gjennom Bergen sentrum.
– Vi har ikke noe tall på hvor mange tiggere det var her før, men vårt inntrykk er helt bestemt at det er langt færre tiggere i sentrumsgatene nå enn det var for ett år siden, sier Borlaug, mens Eggen nikker samtykkende.
De får støtte av politiadvokat, Arne Fjellstad, som leder det såkalte gateaktivitetsprosjektet i Bergen.
- Før meldeplikten ble innført var det flust av tiggere i byen. Nå ser det ut som at mange har forsvunnet. Kanskje de har dratt til andre byer som Oslo for eksempel? undrer Fjellstad.
Bonus: Får oversikt over kriminelt miljø
Han var med i en gruppe som ble satt ned av Politimester Ragnar Auglend, våren 2009. Gruppen, som besto både av patrulje, påtale og forvaltningsseksjonen i politiet, skulle blant annet finne ut hvilke virkemidler de hadde tilgjengelig for å få oversikt over det økende antallet tiggere i byen. Hensikten var å få bukt med aggressiv tigging som forstyrret ro og orden.
De landet på at det mest effektive virkemiddelet ville være å følge opp, den til da sovende § 4 i politivedtektene for Bergen. Gjennom den kunne de kreve at alle som drev med innsamling av penger, eller som fremfører sang og/eller musikk på offentlig sted, først måtte gi melding til politiet. Dersom de ikke gjorde dette, hadde politiet ved hjelp av vedtekten, hjemmel til å bøtelegge dem.
– I motsetning til 2009 har vi så langt i 2010 ikke fått inn noen meldinger om aggressiv tigging i Bergen sentrum. En bonus er at vi i tillegg får bedre innsikt i et miljø som ofte driver med kriminell atferd. Det er ikke til å legge skjul på at mange i disse miljøene også driver med vinningskriminalitet, sier Fjellstad.
Dermed er Eggen og Borlaug ekstra oppmerksomme på de tiggerne som ikke har meldt seg til politiet.
De 57 som har meldt seg, regner vi med driver legalt, men dersom vi ser nye ansikter som vi ikke kjenner identiteten til, er vi ekstra oppmerksomme på dem og oppfordrer dem alltid til å melde seg. Ofte ser vi da at disse personene forsvinner fra gatebildet. Kanskje de drar fra videre til Oslo? undrer Borlaug.
Oslo tar etter
Han og kollega Eggen går alltid rundt med flyers med politivedtekten både på norsk, engelsk og rumensk. Slik får de spredt budskapet om vedtekten både til tiggerne selv og befolkningen forøvrig.
Suksessen med å få bukt med tigging i Bergen legges merke til rundt om i landet.
Nylig vedtok Bærum kommune en lignende type ordning. Også Asker og Drammen og Oslo vurderer å innføre en registreringsordning for tiggere og gateselgere.
– Vi har med interesse sett på det som har skjedd i Bergen og holder nå på å utarbeide en endring i politivedtekten som skal legges frem f or Politidirektoratet på denne siden av sommerferien. Endringen vil ligne på § 4 i Bergens politivedtekt, men vil også inneholde noen andre elementer hvor vi kanskje går litt lengre uten at jeg vil gå inn på hvilken måte, sier byrådssekretær, Paal Pedersen ved byrådslederens kontor i Oslo kommune.
