Er sikkerhet for sivilt ansatte i politiet et valgfag?

Det er per i dag ikke trygt for samtlige sivilt ansatte å arbeide i politiet.

En arbeidsgruppe som skulle se på utfordringene knyttet til sikkerhet for sivilt ansatte som jobber i politiet, leverte 15. juni 2020 sin rapport. Der pekes det på at det i en gjennomgang av HMS-rutiner og praksis for hele landet, kommer fram svært store variabler knyttet til klær, utstyr og rutiner.

Rapporten er tydelig på at dagens situasjon ikke er egnet til å ivareta sikkerheten for medarbeidere innen sivile funksjoner i samtlige distrikter.

I en bekymringsmelding fra 2. juli 2021, og i sentralt IDF-møte 25. august i år, går det fram at sivilt ansatte har en arbeidshverdag hvor de blant annet under uteoppdrag i forbindelse med utlegg, opplever stadig flere episoder med rus/psykiatri som medfører risiko for skade. Trusler om vold og voldsepisoder har blitt en del av daglige arbeidsbelastningen.

Det fremgår videre at ansatte opplever å bli tilsølt med blod, oppkast og truet på livet, for deretter å måtte hente barn i barnehagen, i de samme klærne. De hadde ikke arbeidstøy, heller ikke verneutstyr. De hadde ikke skikkelig tilgang til samband, og de fikk heller ikke tilgang til opplysninger slik at de kunne være forberedt. I en del tilfeller fikk de bistand fra sine operative kolleger, dersom det var ressurser tilgjengelig. Videre blir det påpekt at det er store forskjeller mellom distriktene hva angår tilgang til blant annet samband og sikkerhetsutstyr.

Budskapet er klart: Det må settes en nasjonal retningslinje for HMS, slik denne gruppen er sikret en forsvarlig arbeidsdag uavhengig av hvilket distrikt de arbeider i.

Slik det fremgår av referatet fra IDF-møtet, er Politidirektoratet (POD) opptatt av smitte. Men de bruker pandemien som eksempel på at det er mer hensiktsmessig med lokale retningslinjer enn en nasjonal retningslinje.

Organisasjonene og Hovedverneombudet oppfatter at denne tilnærmingen er lite hensiktsmessig. Dette fordi utgangspunktet for arbeidsgruppens mandat fra POD er en langt mer alvorlig arbeidssituasjon enn en eventuell koronasmitte. Dette handler om vold og trusler om vold fra personer knyttet til kriminelle miljøer og rus/ psykiatri.

Vi oppfatter at POD nå forsøker å minimere den alvorlige bakgrunnen for behovet for en slik nasjonal felles rutine, og ser med bekymring på den mangelfulle implementeringen. Vi oppfatter at POD mener HMS-arbeidet i etaten skal være «valgfag» og overlates til hvert enkelt distrikt og den økonomiske situasjonen i de ulike distriktene.

Slik organisasjonene og Hovedverneombudet oppfatter POD, kan det synes som om POD mener det ikke er ønskelig med en nasjonal rutine, fordi det må tas hensyn til lokale variasjoner. Rapporten presiserer imidlertid nettopp det faktum at behovene varierer fra sted til sted, og at dette må hensyntas. Samtidig er ikke dette til hinder for en overordnet nasjonal rutine som angir et minste felles multiplum.

Organisasjonene og HVO viser til etatens HMS-erklæring, hvor det står: «Ledere skal prioritere ansattes helse, miljø og sikkerhet foran administrative og økonomiske forhold ved planlegging og utføring av enhver aktivitet.»

Vi kommer til å følge den videre utviklingen i denne saken. Det forventes at POD nå sikrer en umiddelbar og fullgod implementering av HMS-rutinen, slik at man kan avslutte dagens uholdbare situasjon hvor sikkerheten til de sivilt ansatte de facto ikke er godt nok ivaretatt.

Rapporten var tydelig på at dagens situasjon ikke er egnet til å ivareta sikkerheten for medarbeidere innen sivile funksjoner i samtlige distrikter, og denne uholdbare situasjonen må umiddelbart bringes til opphør.

Det skal være trygt å jobbe i politi- og lensmannsetaten, uavhengig av hvilket distrikt man arbeider i, og uavhengig om man er operativt personell eller sivilt ansatt.

De sivilt ansattes helse kan og skal ikke være valgfag i politiet, og det ansvaret ligger til POD som har det overordnede ansvaret for alle ansatte i hele etaten.

LES OGSÅ: - Byråkratisk tull fra PFT