Kan inndra mindreåriges mobiler
En fersk Høyesterettsdom slår fast at politiet med loven i hånd kan inndra mindreåriges telefoner, når de har vært knyttet til å spre materiale som seksualiserer barn.
Publisert
I midten av november behandlet Høyesterett en sak som gjaldt inndragning av en mobiltelefon, som ble brukt til å spre et bilde som seksualiserer barn.
I korte trekk gikk saken ut på at en 13 år gammel gutt hadde mottatt et bilde av en jevnaldrende jente. På bildet vistes det nakne brystet hennes. Gutten tok en skjermdump av bildet, som han delte med to kompiser.
Så kontaktet han jenta og presset henne for penger. Hun ba ham slette bildet, hvilket han ikke gjorde. Etter hvert betalte jenta totalt 170 kroner til gutten for at bildet skulle slettes.
Det domstolen skulle ta stilling til var om telefoner kan og bør inndras når den tilhører en 13-åring – fordi gutten var under den kriminelle lavalder og ikke kunne straffes. Dette var også bakgrunnen for at mobilen heller ikke kunne inndras, mente guttens forsvarer i saken.
Dette synet delte ikke Høyesterett, som samlet kom frem til at det var hjemmel for å inndra mobiltelefonen. Dommen skaper presedens for når mobiltelfoner tilhørende mindreårige, som har vært knyttet til å spre materiale som seksualiserer barn, kan inndras.
- Eneste reaksjon
I dommen pekes det blant annet på at siden gutten er under strafferettslig lavalder, vil inndragning være den eneste tilgjengelige reaksjonen fra det offentlige i saken. Det trekkes også frem at kunnskapen i ungdomsmiljøer om at mobiltelefonen kan blir tatt fra dem, vil ha en avskrekkende effekt.
– Dommen sender et viktig signal til ungdom – også de under den strafferettslige lavalder – om at deling av seksualiserte bilder av personer under 18 år kan medføre at telefonen som brukes, blir inndratt, sier statsadvokat Stein Vale ved Oslo statsadvokatembeter.
Han legger til at dommen bør brukes aktivt i politiets forebyggende virksomhet mot spredning av seksualiserte bilder av barn, blant annet gjennom det arbeidet som politiets nettpatruljer gjør.
– Nettopp denne muligheten nevnte jeg i min prosedyre for Høyesterett, fortsetter han.
- Utilsiktede konsekvenser
Vale trekker også frem at dommen dessuten har en viss relevans for den situasjonen som er oppstått etter Riksadvokatens brev av 9. april i år, om tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Også her var spørsmålet om beslag av mobiltelefoner et sentralt tema.
Statistikk som Vale innhentet før saken ble behandlet i Høyesterett, viser at politiet og påtalemyndigheten i løpet av 2021 har blitt svært tilbakeholdne med å beslaglegge og inndra mobiltelefoner, uavhengig av alderen på gjerningspersonen.
– Det kan ha sin årsak i en endret praksis som følge av 9. april-brevet. Mye kan tyde på at retningslinjene som ble gitt for narkotikasaker har fått utilsiktede konsekvenser for strafforfølgningen av andre typer lovbrudd. Høyesterettsdommen gir en klar beskjed til politiet og til påtalemyndigheten om at beslag og etterfølgende inndragning av mobiltelefoner i mange tilfeller ikke er et uforholdsmessig inngrep, avslutter statsadvokaten.
LES OGSÅ: Bekymret etter ransakings-føringer: - Sentrale bevis kan gå tapt
