Hun skal holde Norge trygt

Mens den internasjonale sikkerhetssituasjonen er spent, og regjeringsmillionene ruller inn i budsjettet til Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), er det mannskapsbytte i ledelsen. Etter over tre tiår i PST, snek nylig pensjonert, assisterende sjef Roger Berg seg nærmest ubemerket ut dørene i slutten av mars.

Dagen etter, den 1. april, var erstatteren hans på plass: Hedvig Moe.

Å intervjue PST-ansatte, kan være en journalistisk krevende øvelse. Det er jo så mye som er hemmelig bak det høye gittergjerdet i stål som omslutter hovedkvarteret i Nydalen. Frasen «ingen kommentar» forventes å komme på autopilot. Avtroppende NK Berg sverger til taushet.

Vi igangsatte derfor vår egen etterretning for å finne ut mest mulig om PSTs nye assisterende sjef. Hvem er hun? Hvor kommer hun fra? Hvor har hun jobbet, og hva har hun fått til?

Og ikke minst: Hva kan hun fortelle oss om PSTs rolle og oppgaver relatert til tiden vi står i?

Interesse for nord

Vi starter med det enkleste. Dialekten avslører en helt annen tilhørighet enn PSTs nærområde i Nydalen i Oslo.

Språkformen avslører barndomsår i Odda. Politiforums kildenettverk forteller om en pappa som var politimester i Hardanger, Hedmark og Salten. Kunnskapen og interessen for politiet var til stede allerede fra barnsben av.

Farens jobb som assisterende sysselmann, og familiens tilhold i Longyearbyen i ungdomsårene, ga Hedvig Moe interesse for nordområdene. Begge deler høyrelevant for en toppjobb i et PST med Russland høyt på agendaen.

Mindre relevant er nok det idrettslige tapet den ungdommelige Moe smertelig erfarte i den russisk/ukrainske bosettingen i Barentsburg på Svalbard.

– Som tenåring tapte jeg så det sang i en badmintonkonkurranse i Barentsburg. Vi hadde ungdomsutveksling, og skulle konkurrere mot våre russiske og ukrainske naboer der oppe på Svalbard. Det var et godt naboskap, minnes Moe.

Etter avlagt juridikum i 1999, med en sving innom jobb som advokatfullmektig og dommerfullmektig, tok det kun fire år før Moe fikk jobb som politiadvokat i Økokrim – et sted hun skulle virke i ulike roller i årene som fulgte, og hvor hun også var konstituert sjef før hun ble leder for PSTs juridiske avdeling for et drøyt år siden. Vestlendingens CV er en imponerende miks av jobber innenfor politi, påtale og domstol, også ispedd betydningsfulle internasjonale oppdrag.

Moe tror imidlertid ikke at farens yrkeskarriere var avgjørende for at hun selv havnet i politi- og påtalemyndigheten.

– At jeg vokste opp med en far som var politimester, mener jeg ikke har vært førende for mine jobber på politisiden. Men det er jo ikke helt umulig heller, sier Moe med et smil, samtidig som fotografen får forbud mot smilebilder. Temaet vi skal tilbake til, er for alvorlig for lettsindige smil.

Etterforsket krigsforbrytelser

I dag advares det om – og påstås – krigsforbrytelser begått av både russiske og ukrainske styrker under krigen i Ukraina. Bilder av drepte sivile fra den ukrainske byen Bucha har rystet en hel verden.

Moe har selv erfaring med å etterforske slikt. Fra 2008 til 2009 jobbet hun i aktoratet for FN i krigsforbryterdomstolen i Haag, etter krigen i det tidligere Jugoslavia. Der var hun en del av et team som skulle iretteføre i straffesaken mot seks kroatisk-bosniske sivile- og militære ledere, for krigsforbrytelser begått i Bosnia-Herzegovina.

Moe hadde særlig ansvar for Slobodan Praljak, som hadde vært general og øverste militære leder for de kroatiske styrkene i Bosnia-Herzegovina.

– Vi bidro til å stille de øverste militære og sivilt ansvarlige for det de hadde gjort, sier Moe i dag.

Etter fem års rettssak ble alle de tiltalte dømt til fengselsstraffer på mellom 10 og 25 år. På dramatisk vis reagerte Praljak på den endelige dommen i 2017 ved å drikke et giftbeger foran dommerne, hvorpå han døde.

Da var Moe vel tilbake i Norge som førstestatsadvokat og assisterende Økokrim-sjef; en jobb hun fikk etter en avstikker som som rådmann i Ullensvang kommune og ett år som politiadvokat i daværende Hordaland politidistrikt.

– Hva tar du med fra tidligere karriere inn i PST-jobben?

– Man tar vel noe med seg fra alle tidligere erfaringer. Både fra Økokrim og Vest politidistrikt var jeg innom ting jeg har nytte av hos PST. Jeg har sett hva både politidistrikter og særorganer gjør, og jeg er opptatt av et tett og godt samarbeid med disse for oss i PST, sier Moe.

De fleste som har arbeidet på, eller besøkt Svalbard blir på en eller annen måte preget av det Helge Ingstad beskrev som «Landet med de kalde kyster». Heller ikke Moe har gått videre upåvirket av erfaringene fra langt der nord – passende nok, ettersom et intervju med en toppleder i PST i disse dager, naturlig nok vil dreie seg mye om Russland og behovet for å ivareta sikkerheten for Norge.

Samme dag Politiforum snakket med Moe, uttalte PST at det er «et betydelig antall etterretningsoffiserer som jobber ved Russlands ambassade i Norge». Uttalelsen kom etter at Utenriksdepartementet erklærte tre russiske ambassadeansatte for uønsket i landet.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) opplyste om at diplomatene har «bedrevet virksomhet som er uforenlig med deres diplomatiske status». Informasjonen hadde regjeringen fått av blant annet PST, som har en fremtredende rolle i håndteringen av landets interne sikkerhet.

– Vi forstår at mye av det PST arbeider med må være hemmelig, men hvor mye kan du si?

– Det ligger i kortene at kontraetterretning står sentralt for oss, svarer Moe.

Så legger hun ut om hvordan flyktningestrømmen fra Ukraina påvirker dette.

– Norge tar sin del av ansvaret for mottak av flyktninger fra Ukraina. For oss er det viktig at politiet og Politiets Utlendingsenhet (PU) får med seg opplysninger som ikke bare handler om å tilrettelegge for flyktningene. Gjennom intervjuer med flyktninger og andre observasjoner, skal vi også tenke på mulig flyktningspionasje, som kan skje ved at andre stater passer på de flyktningene som kommer fra deres land. Vi ser det som en mulig etterretningstrussel at andre stater nærmer seg flyktningene for å få informasjon, samtidig som vi må beholde det menneskelige perspektivet. Når det kommer så mange flyktninger som vi ser nå, er det samtidig en stor mulighet for at folk og andre aktører utnytter sårbare mennesker på ulik måte. Vi må evne å se flyktningsituasjonen i en større sammenheng, forklarer Moe.

At andre makter kan forsøke å få med noen av sine i dekke av flyktningestrømmen, for å så forsøke å få informasjon om forhold i Norge, ser PST som en etterretningstrussel.

– Derfor er betydningen av intervjuene PU og politidistriktene gjør av flyktningene, større enn hva man kanskje skulle tro. Vi må ha denne oppmerksomheten for å beskytte enkeltpersoner, og holde Norge trygt, sier Moe.

Hun trekker her frem viktigheten av PST-enhetene i hvert politidistrikt.

– Vi er opptatt av at de ute på våre avdelingskontorer er en del av PST, og vi ser at de har mye god lokalkunnskap og gode forutsetninger for å følge opp lokalt. Samtidig oppfatter vi at politimestrene er opptatt av PST-oppdraget de har, og at de ser det i sammenheng med oppdraget politiet ellers utøver. Jeg synes samarbeidet med politiet er bra, og opplever at viktig informasjon deles mellom politiet og PST, sier Moe.

– Skal holde Norge trygt

PSTs primæroppgaver og ansvar er å «forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet».

– Vårt oppdrag er å holde Norge trygt, sammen med andre aktører som Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), politiet og Etterretningstjenesten, sier Moe, og utdyper:

– Det medfører at vi har ansvar for å endre oss i samsvar med bildet rundt oss. Trusselbildet og etterretningstrusselen ble endret for noen måneder siden. For oss er det ingen tvil om at vi er minst like opptatt av kontraetterretning som før, uten å slippe opp på oppmerksomheten mot kontraterror. Rollen vi har i kontraetterretning, har kanskje blitt mer fremtredende i media og tydeligere for publikum nå som vi står i en annen sikkerhetspolitisks situasjon.

Kontraetterretning handler, kort fortalt, om å hindre spionasje – i visshet om at etterretning, det å samle informasjon om andre, har vært der siden sikkerhetens morgen.

– Kontraetterretning er selve fundamentet til enhver sikkerhetstjeneste, og dreier seg om trusler mot vår sikkerhet og selvstendighet, selve statssikkerheten og det samfunnet vi har i dag. Andre lands etterretningsvirksomhet handler om at andre stater ønsker å svekke oss og våre demokratiske verdier, og samtidig styrke seg selv. Det ønsker vi å motvirke, og sørge for å bidra til å holde Norge fritt, sier Moe.

Gjennom NRK-serien «Rikets sikkerhet», om Arne Treholt, får TV-seerne et innblikk i etterretnings- og spionbildet slik det var for mange år tilbake. I dag er virkeligheten annerledes.

– For oss har det vært en åpenbar endring fra brune konvolutter gjemt i sammenbrettede aviser til dagens nettverksoperasjoner. Det betyr ikke at konvoluttene har forsvunnet, og vi ser det som har vært der før, er der fremdeles. Men det har kommet en mye bredere sammensetning i virkemidlene som andre stater bruker i ønsket om å svekke oss, sier Moe.

Hun forteller om fremmede lands hacking, hvor til dels store ressurser settes inn for å gå inn i datasystemene til norske virksomheter med mål om å skaffe informasjon eller lamme samfunnsinstitusjoner og kommersielle aktører.

Den 7. april fortalte The New York Times at amerikanske myndigheter akkurat hadde fått stanset planlagte russiske cyberangrep før de kunne gjøre verdensomspennende skade. Samtidig ønsket myndighetene å sende en melding til president Vladimir Putin om at de griper inn.

Amerikanske myndigheter fryktet cyberangrep på kritisk infrastruktur som finansinstitusjoner, rørledninger og strømnett som svar på vestens sanksjoner mot Russland. Konkret skulle det ha vært en «malware» som gjorde Russland i stand til å etablere såkalte «botnets» – et nettverk av private datamaskiner som skulle infiseres med ondsinnet programvare kontrollert av G.R.U., den russiske militære etterretningstjenesten.

Ifølge The New York Times var det antatt at programvaren kunne bli brukt til alt fra overvåking til ødeleggende angrep.

Større risikovilje

Her hjemme har vi sett at Stortinget har hatt ubudne gjester inne i representantenes e-postsystemer, og at Russland har blitt utpekt som aktiv part. Noen uker etter invasjonen av Ukraina, den 18. mars, sendte også PST ut en pressemelding hvor de presiserte at de anså etterretningstrusselen fra Russland å være større nå enn før krigen brøt ut.

– I år har vi sett økt aktivitet, og en enda større utvikling og et bredere bilde av sammensatte hendelser (se faktaboks). Det som kan være det viktigste, er ikke nødvendigvis vår definisjon av begrepene, men forståelsen om at myndigheter i andre land forsøker å bruke alle statens virkemidler for å forsøke å svekke oss. Da snakker vi om militært press, påvirkning av politiske prosesser, brune konvolutter, og det å forsøke å skaffe kunnskap om teknologiutvikling og beslutningsprosesser. Hele bildet har blitt så mye større og bredere, og vanskeligere å håndtere. I lys av dagens situasjon med invasjonen av Ukraina, forventer vi at Russland er villige til å ta en større risiko enn tidligere gjennom sine operasjoner, sier Moe.

– Hvorfor formidler PST dette?

– Når vi mener det er en høyere etterretningstrussel som følge av Russlands krig i Ukraina, ønsker vi å få oppmerksomhet i samfunnet om dette, slik at vi som nasjon sitter med god kunnskap for å beskytte våre verdier mot etterretning, og da særlig mot Russland.

– Hva er de interessert i?

– Det kan være ganske mye. I fjor stanset regjeringen et russisk forsøk på å kjøpe opp den høyteknologiske bedriften Bergen Engine. Det er en annen virkemiddel- og ressursbruk enn det man har sett tidligere. De kan ønske seg tilgang til mer norsk teknologi, som vi har tenkt til bruk i fredelig øyemed, mens russiske myndigheter ser «dual use», altså noe som også kan brukes militært, svarer Moe.

I tillegg vil informasjon om mennesker sentralt plassert i samfunnet kunne være interessant.

– De kan kontaktes for å finne ut hvordan ting fungerer, og hvor og hvordan beslutninger blir tatt. I det hele blir det ganske komplisert. Billedlig skjønner alle at å fysisk overrekke hemmelig informasjon i brune konvolutter er ulovlig etterretning. Men nettverksoperasjoner (se faktaboks) er mindre gripbare virkemidler som kan gjøre det mer uklart om hva som er ulovlig og hva som er uønsket. Oppi dette ønsker vi som nasjon å ønske internasjonale forskere velkommen, vi ønsker akademisk frihet og internasjonale aktører i vårt næringsliv. Utfordringen er at noen av folkene som kommer, ikke nødvendigvis har edle hensikter, men opererer på vegne av en stat. Og det er det som gjør at PST er interessert i å følge med, sier Moe.

Den 21. februar, tre dager før Russland invaderte Ukraina, etablerte PST – i samarbeid med politiet og på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet – et nasjonalt etterretningssenter for sammensatte trusler (NEST). Senteret skal forsterke arbeidet med å analysere og følge med på trusler i Norge.

– Med dette får vi et samlet situasjonsbilde som vil gi bedre beslutningsstøtte av de sammensatte truslene. I tillegg har politidistriktene etablert lokale og gode relasjoner til kommuner og statsforvaltere. Det er en av grunnene til at det er viktig for oss å jobbe tett med politiet og NSM for å få et bedre bilde av sivil sektor, sier Moe.

Hun presiserer at PST er særlig opptatt av hva russiske myndigheter, som en statlig aktør, gjør og hva de står bak.

– Vi ser at enkeltmennesker i den russiske befolkningen gjennomgående ikke har noen rolle i det russiske myndigheter gjør. At det nå er krevende i Øst-Finnmark og for folkene som bor der, skjønner vi, med den tette kontakten det har vært folk imellom over den russiske grensen. De sanksjonene som blir bestemt, har vi selvsagt ikke noe å gjøre med, men vi forsøker å ta med oss kompleksiteten og historien som ligger bak, særlig i Finnmark, sier Moe.

Konspirasjonstrusselen

PST er åpne om at ikke bare Russland, men også Kina, bruker sammensatt virkemiddelbruk mot andre land, deriblant Norge. Hos PST brukes det naturlig nok betydelige ressurser knyttet til Russland og situasjonen som følge av krigen i Ukraina. Samtidig skal PST også ha oppmerksomhet mot kontraterror – tiltak for å hindre direkte terroranslag i landet.

– Å forhindre terror i Norge er en av våre kjerneoppgaver. Vi har sagt i vår trusselvurdering at terrortrusselen er moderat, og at ekstreme islamister kan utføre terroraksjoner på norsk jord. Truslene vi så før invasjonen blir ikke borte av at Russland går inn i Ukraina. Vi har over litt tid sett en trussel fra ekstreme islamister og høyreekstreme. De siste årene har vi sett at konspirasjonsteorier i Vesten har hatt et økende innslag av vold, sier Moe.

Noen av disse konspirasjonstankene finnes også i Norge, sier hun videre.

– Samtidig er det viktig for meg å påpeke at tanken er fri, og at vi ikke skal være et tankepoliti. Men vi har sett at denne typen holdninger har ledet til vold i andre land, og vi gjør oss en bekymring for at dette kan føre til politisk motivert vold også her. Det jeg kan si, er at hvis noen har tanker om konspirasjon og tanker om å utvikle vold, blir det viktig for oss. Som for eksempel tanker om at staten er illegitim. Hvis det er slike tanker som vi ser kan føre til vold, er vi opptatt av det. Men det må være mer konkret, som for eksempel at noen har en intensjon om å utøve politisk motivert vold, forklarer hun.

Moe er opptatt av å få frem at PST ikke slipper oppmerksomheten til den generelle terrortrusselen som var der før invasjonen av Ukraina.

– Ekstrem islamisme består, slik som også høyreekstreme strømninger gjør det. I kontraterrorbildet er vi er mest opptatt av å formidle i forebyggende øyemed forklarer Moe.

Det er kjent at PST oppsøker folk for å forebygge og få dem inn på et annet spor i samarbeid med politiet og eventuelt barnevernet.

– Samtidig som vi ser hen til utlandet for hvordan trusselbildet har endret seg, slik at vi kan forsøke å forstå hva som kan treffe her i Norge, sier Moe.

– Har PST tilstrekkelig med ressurser for å etterforske hybride hendelser?

– Vi snur våre ressurser mot det vi ser i trusselbildet. Og vi er mer opptatt av sammensatte virkemidler enn tidligere. Vi forsøker å bruke ressursene på en god måte, og er samtidig glad for ekstrabevilgningen på 100 millioner kroner som kom i begynnelsen av april. De pengene skal vi knytte til våre mål oppe i den sikkerhetspolitiske situasjonen landet og vi står i. En god del av de ekstra ressursene skal vi bruke mot sammensatt virkemiddelbruk fra andre land, sier Moe, før hun haster videre til nye hemmeligheter i det godes tjeneste.

En titt på hennes tidligere omtalte CV forteller om jobbskifter sånn cirka annethvert år. Om to år utløper åremålet for nåværende PST-sjef Hans Sverre Sjøvold. Vi bare nevner det.

Tre om Hedvig Moe

Trond Eirik Schea

Tidligere Økokrim-sjef Hedvig fremviste enestående lederkvaliteter i Økokrim. Hun var sterkt resultatfokusert, og samtidig smittende opptatt av læring og utvikling. Hun var en lagspiller som tok et stort ansvar både for oppdraget og for kollegene sine. Selvsagt imponerte hun også som jurist, både som etterforskingsleder, aktor og rettslig strateg. Men jeg tror hun identifiserte seg like mye som polititjenesteperson, eller økonomietterforsker for den del, enn som jurist. Hun var også en veldig god makker å bryne seg på; jeg lærte mye i diskusjoner med henne. Økokrim gjorde flere viktige forbedringsgrep i disse årene, og Hedvig har definitivt bumerket sitt på flere av dem. Roger Berg etterlater seg nok store sko, men Hedvig vil også utvilsomt fylle dem – på sitt vis.

Hans Sverre Sjøvold

PST-sjef

Hedvig er en erfaren leder, med en god evne til å kommunisere med folk i hele organisasjonen. Hun setter seg raskt inn i saker og har et godt nettverk. Hun er faglig sterk og har god kompetanse på å styre virksomheter på et overordnet nivå, med praktisk ledererfaring fra store organisasjoner. Hun har også god internasjonal erfaring gjennom sin tid i straffedomstolen i Haag – et element som er viktig for PST, som har mange internasjonale kontakter. Som person er Hedvig likanes, åpen og lett å få til en dialog med. Nummer én og nummer to i en organisasjon som PST er nødt til å samarbeide tett, og det er derfor en avgjørende kvalifikasjon at hun og jeg samarbeider godt. Det tror jeg kommer til å gå helt fint.

Solfrid Borge

Tidligere ordfører i Ullensvang kommune

Slik jeg opplevde henne som rådmann da jeg var ordfører, var at hun var dyktig, tøff og uredd. Hun var ikke redd for å ta fatt på nye oppgaver hun ikke hadde gjort før, og hun satte seg fort inn i hvordan ting fungerer og hvordan ting skal gjøres. Hun spiller på sine medarbeidere, og er samtidig bestemt og sterk fysisk og psykisk. Hun var en god rådmann for meg, fordi hun stilte krav til sine ansatte om levering. Hedvig kan være både hard og myk på samme tid. Jeg opplevde henne som et hjertevarmt menneske. Hun er 100 prosent til å stole på. Når hun fikk kritikk av politiske aktører i kommunestyret, tålte hun det godt. Hun er ikke konfliktsky, og er ei flott dame som det står respekt av. Jeg synes hun fremstår som ryddig og med en imponerende hukommelse. Har du sagt navnet på en person, så husker hun det. Hedvig er uredd for utfordringer og liker å strekke seg utenfor egen komfortsone.

LES OGSÅ: Skjult metodebruk må i noen sammenhenger kunne trumfe det optimale personvern