Hundens blikk stanset politimannen fra å ta sitt eget liv

I over 25 år har det jevnlig blitt rapportert om franske politifolk som begår selvmord, relatert til yrket. 

– Det er bra at selvmordsbølgen ikke er tabu. Ved å snakke åpent kan vi finne løsninger og redde mange politifolks liv, sier Christophe Girard.

Den franske polititjenestemannen har forsøkt å ta sitt eget liv to ganger. 

Nå har han skrevet en bestselger om sine personlige opplevelser.

Dramatisk situasjon

Polititjenestemannen innleder samtalen med å fortelle om minner fra en svært dramatisk situasjon, som mange politifolk også i Norge sannsynligvis kan kjenne seg igjen i. 

– Jeg var bare 23 år gammel og nyutdannet politi, forteller Christophe.

Selv om han opprinnelig kommer fra den østfranske byen Metz, jobbet han i Paris, en metropol som riktignok preges av mindre daglig vold enn enkelte andre europeiske storbyer. 

Trakk våpen

Denne dagen ble han og kollegaen beordret til å rykke ut til Square Léon i den nordlige delen av Paris, hvor det var rapportert om en skadd mann. 

– Men da vi ankom, pekte mannen på oss med en Magnum 357. Ved siden av ham sto et par kumpaner, sier Christophe, som i dag er 49 år gammel.

Patruljen hadde havnet i en felle. Politifolkene trakk våpnene og forsøkte å forstå hva mannen var ute etter. Men det var vanskelig å etablere dialog. 

– Så ikke blod

Istedenfor oppsto det et slagsmål, og i tumultene ble det avfyrt et skudd.

– Jeg så på kroppen min, men så ikke noe blod. Deretter så jeg på kollegaen min. Heller ikke han var skadet, heldigvis, forteller Christophe.

Patruljen klarte å få kontroll på mannen og sette håndjern på ham. De rakk knapt frem til politistasjonen før mannen plutselig falt til bakken. De antok at han var syk. 

– Men når pulsen ble kontrollert, fant man ut at hjertet hadde sluttet å slå! 

Oppdaget skuddsår

Politifolkene ringte da brannvesenet. Det er den instansen som har ansvar for å ta hånd om skadde personer i Frankrike. Brannmennene oppdaget at mannen hadde et skuddsår. 

Christophe og kollegaen havnet i politiforvaring og ble avhørt. Flere timer senere viste obduksjonen at kulen kom fra den kriminelles eget våpen, noe som beviste at ingen av politifolkene var skyldige i mannens død. 

18 timer etter hendelsen på Square Léon, fikk politifolkene dra hjem. 

– Det jeg ikke innså da, var at dette skulle bli starten på en lang depresjon, som vokste etter hvert som andre dramatiske hendelser tok over. Først mange år senere var jeg så utslitt innvendig at jeg var nær ved å ta mitt eget liv, og det to ganger, forteller Christophe.

45 selvmord årlig

Han legger til at alle norske politifolk bør tenke på at opplevelser i yrket kan skade sjelen. 

– Alt man opplever som politi tar tid å bearbeide. I gjennomsnitt begår 45 politifolk per år selvmord i Frankrike. Tallet er enormt! Det snakkes ofte om det i mediene, innrømmer Christophe, som synes det er bra. 

– Men politikerne burde ta tak i problemet i større grad, mener han.

I påvente av dette, har polititjenestemannen tatt saken i egne hender og skrevet boken «Jeg var nær ved å gjøre slutt på meg selv» («J’ai failli en finir»), som har blitt svært populær i bokhandlene. 

Der forteller han om å starte med psykoterapi etter det andre selvmordsforsøket.

Ingen spørsmål om yrket

Terapeuten stilte spørsmål om Christophes oppvekst, familieforhold, relasjon med kolleger og sjefer. 

Men spørsmål angående opplevelser innen yrket, kom hun overraskende nok ikke inn på. 

– Det var først når jeg selv nøstet opp visse dramatiske hendelser at jeg innså at de var viktigere enn jeg trodde.

Da hadde han allerede gått i terapi over lang tid. Til slutt kom det frem at han led av posttraumatisk stress.

Har blitt etterforsker

Christophe Girard jobber ikke lenger ute i felten - nå jobber han med etterforskning. 

Når vi spiser lunsj sammen på en restaurant i det sentrale Paris, forteller Christophe i detalj om sine to selvmordsforsøk, som heldigvis begge endte godt. 

En gang tenkte han på å ta sitt eget liv mens han sendte SMS til en politikollega. 

– Tilsynelatende var meldingene mine så ulogiske og forvirrede at han kastet seg i bilen og kjørte hjem til meg. Han banket på døren, og selv om jeg var som i en tåke, åpnet jeg, forteller Christophe.

Kollegaen så det ladde tjenestevåpenet og begynte rolig å snakke til Christophe. Det reddet ham.

Stresset vokste

Et par år senere vokste stresset sterkt igjen. 

– Etter å ha møtt politifolk fra flere land som Belgia, Italia, Storbritannia og Canada, er det åpenbart at selvmord blant politifolk eksisterer i alle land. Norge er neppe et unntak, sier han, og påpeker at det er et tøft yrke, og politifolk har et tungt ansvar på sine skuldre. 

I den ferske boken skriver Christophe Girard også om en svært følelsesladet opplevelse den andre gangen selvmord var i tankene.

Blikket fra hunden

En dag for åtte år siden hadde han kjørt bilen ut på landet. Tjenestevåpenet lå på setet ved siden av ham. 

Da han hadde parkert bilen, så han noe uventet i bakspeilet. 

– Det var hunden min som så på meg med stor empati. Men pokker, tenkte jeg. Hva holder jeg egentlig på med? 

– Ville ikke dø

Christophe begynte å gråte. Lenge satt han i bilen mens tårene bare rant. 

Når han sier at hunden reddet livet hans, viser han samtidig frem et bilde av en Weimaraner på mobilen.

Bildet får ham til å slappe av og le, til tross for de alvorlige minnene. 

– Jeg innså samtidig at selvmord ikke var den rette løsningen. For jeg ville ikke dø innerst inne.

– Våg å være åpne

David Le Bars ved politiets fagforbund SCPN har lenge arbeidet med spørsmålet. Han sier at tjenestevåpenet ofte brukes ved selvmord. 

I tillegg etterlater politifolk seg brev hvor de forteller om stresset i politikorpset og jobben. 

Christophe Girard understreker at den beste oppskriften for politifolk er å snakke med hverandre. 

– Våg å være åpne. Det er topp. Selv om kollegene dine ser ut til å ha det bra, betyr det ikke at det er sant, sier han.

– Det går bra

Christophe Girard forteller at i den fransktalende kanadiske provinsen Quebec, har politifolkene klart å få ned selvmordsraten blant politifolk med opptil 80 prosent, nettopp takket være ordets makt. 

– Ja, for der snakker kollegaene regelmessig med hverandre. De har avlastningsmøter hvor de snakker om alt og alle, altså samtaler innenfor egne grupper. Ofte er det personale som har fått litt ekstra opplæring i hvordan man gjennomfører slike samtaler.

Polititjenestemannen sier at den muligheten burde finnes på politistasjoner over hele verden. Nå turnerer han landet rundt for å snakke på de franske politistasjonene. 

Hans bestselger har vist seg å ha en sterk tiltrekningskraft.

– Alle har noe å si, om de har det dårlig eller bra. Og avslutningsvis kan jeg bare si at i de fleste tilfeller går jo alt bra.