Hvem skal stanse dronene?

10. november i fjor var 97 norske polititjenestemenn og -kvinner ferdig uteksaminerte som dronepiloter og klare for operativ innsats i politidistriktene. Fem av pilotene er fra Sør-Vest politidistrikt.

I løpet av 2023 skal alle politidistriktene i tillegg bli tilført spesialutstyrte dronebiler. Men fortsatt mangler politidistriktene kapasitet og kompetanse til å detektere fremmede droner og til å spore dronepiloter. Da må politidistriktene be om bistand fra Bombetjenesten i Oslo politidistrikt, som er en del av Nasjonale bistandsressurser (NB).

Det samme gjelder når det oppstår behov for tilgang til mottiltak for å nøytralisere eller stanse uønsket droneaktivitet i tilfeller der dronene representerer en umiddelbar fare for liv og helse.

— Vi er ikke ferdige

Ledelsen i Politidirektoratet (POD) erkjenner at norsk politi fortsatt har en vei å gå, men er ikke enig i at norsk politi stiller helt uforberedt.

— Vi er ikke ferdige med denne jobben, sier beredskapsdirektør Tone Vangen.

Seksjonsleder Torgeir Haugen skyter inn:

— Vi har en ambisjon om å bli bedre på dette.

Han fortsetter:

— Om premisset ditt: Er politiet så langt bak når det gjelder droner? Jeg er ikke enig. Jeg tror ikke vi skal forvente at politiet er de første som tar i bruk teknologien. Men jeg synes vi er ganske langt framme når du sammenlikner med andre land. Det ser vi også i det nordiske samarbeidet og opp mot andre land i Europa. Norsk politi sitter egentlig med ganske god kompetanse.

Seksjonslederen ønsker ikke å kommentere hvem som besitter hvilken kapasitet i norsk politi i dag.

— Dette er ting vi ikke vil at motparten skal ha detaljoversikt over, sier Haugen.

Droner er i andre deler av verden brukt til å bombe mål og til å gjennomføre terroraksjoner. Dette er noe som foreløpig ikke har skjedd i Norge. Men det kan bare være et tidsspørsmål, mener eksperter.

— Er det naturlig at politidistriktene har egen tilgang til og kompetanse til å kunne bruke mottiltak mot fremmede droner, herunder å stanse eller uskadeliggjøre en drone?

— Jeg kommer ikke til å svare direkte på det. Men politidistriktene skal kunne reagere på det, ja, svarer Haugen.

— Er det en ambisjon fra POD om at den kapasiteten også skal være tilgjengelig i politidistriktene, gjennom tilgang til teknologi for å kunne iverksette mottiltak?

— Hvilken kapasitet en har, vil jeg ikke svare på.

— Denne type scenarier vil kunne gi politiet ganske kort tid til å reagere?

— Det er vi klar over, svarer Haugen.

Kunnskapsbasert

Droneforsker og overingeniør ved forskningsinstituttet Norce, Nils Håheim-Saers, er enig i at norsk politi har gjort mye riktig.

— Det er et fåtall av de statlige etatene som har klart å ta i bruk droner som verktøy. Politiet fremhever seg ved at de har gjort det på en kunnskapsbasert måte. De har jobbet konstruktivt og hele tiden innhentet kunnskap i sin egen organisasjon om hvordan denne teknologien kan hjelpe dem til å gjøre jobben sin bedre, sier Håheim-Saers.

— Hvordan vil du karakterisere Norges evne til å håndtere scenarier der det er behov for å stanse fremmede droner som flyr på uønsket måte?

— Per dag er Norges evne omtrent fraværende, svarer forskeren.

Han peker på to årsaker til det: — Det ene er at man ikke har bemannet og utrustet de sentrale bistandsressursene i politiet tilstrekkelig, slik at de kan håndtere hendelser og samvirke med lokalt politi på en god nok måte. Man er alt for tidlig i innføringsløpet til at man har en effektiv måte å håndtere slike hendelser på. Det andre er at det bare er politiet som har begynt å se på hvordan man skal håndtere denne trusselen. Det er veldig mange objekteiere der ute som åpenbart har et ansvar for å sikre seg selv, som ikke gjør det, sier forskeren.

Måtte hentes tilbake

På vei ut av Oslo på E6 er det nye Beredskapssenteret, kraftsenteret for Nasjonale bistandsressurser, godt synlig på høyre side av veien. Her holder også Bombetjenesten til, som har fått ny fart i sitt arbeid med å bygge politiets antidronekapasitet etter at regjeringen 19. oktober i fjor hastebevilget 57 millioner kroner. Disse pengene tikket inn på konto i desember.

Fagleder for antidronesystemer, Jan Otto Johansen, møter oss og geleider Politiforum videre til et møterom hvor Bombetjenestens leder Johnny Lian venter.

— Prosjektet var allerede i gang før dette, men på grunn av krigen i Ukraina har det jo blitt mer oppmerksomhet rundt droner og hvilket potensiale en drone har. Stadig flere har også meldt inn det de mener kan være observasjon av droner, sier Lian.

Johansen sier at norsk politi ikke har landet på ett spesifikt antidronesystem.

— Det gjelder for både deteksjon og mottiltak. Det er ikke bare ett system som fungerer i alle sammenhenger. Vi har landet ned på et utvalg av ulike typer teknologi som vi mener dekker vårt behov, og som treffer opp mot det oppdraget vi er satt til å løse, sier Johansen.

Han ble 1. november i fjor all hast hentet tilbake fra en stilling ved Kripos for å gjenoppta arbeidet med å utvikle fagkapasiteten innad i politiet på antidronesystemer.

— Det er mange som har spekulert i årsaken til at du forsvant til Kripos?

— Det har jeg også fått med meg. Jeg satt som prosjektleder fra mai 2018, og vi har fått flere bestillinger fra POD over en periode på flere år. Da jeg fikk fast stilling i Kripos, fikk jeg innvilget permisjon fra Oslo politidistrikt. På det tidspunktet følte jeg at bestillingen fra POD var besvart fra vår side, svarer Johansen.

Deteksjonssystemer

Det er høyt utviklingstempo på fagområdet, ifølge Johansen.

— Deteksjonssystemet som fungerer godt i dag, kan være avleggs om kort tid. Du skal ikke nødvendigvis veldig langt fram i tid før man har behov for å ta i bruk annen teknologi, sier han.

Faglederen ønsker ikke å fortelle nøyaktig hva slags systemer for deteksjon og mottiltak mot droner norsk politi har anskaffet.

— Det har et helt klart skjermingsbehov. Dersom vi forteller hvilke metoder vi benytter, hvis du da har en trusselaktør i andre enden, vil vi indirekte fortelle hva som er eventuelle sårbarheter, påpeker Johansen.

En del av Bombetjenestens oppdrag er å styrke distriktenes kompetanse knyttet til droner.

— Målet er at de skal ha kunnskap nok i den initiale fasen. Dette betyr at de skal kunne identifisere et objekt og avdekke om det er en drone, eller om det ikke er det likevel. Ofte ser vi at meldinger om en drone til politidistriktene i realiteten aldri blir verifisert som en drone, sier Lian.

— Har dere fått en bestilling fra POD på å bygge antidronekapasitet i distriktene?

— Bestillingen er på å bygge deteksjonskapasitet i distriktene, svarer lederen for Bombetjenesten.

— Dette er en nisje

Johansen forklarer at det ikke er så enkelt at de 97 dronepilotene som nå er ferdigutdannet fra Politihøgskolen kan ta et tilleggskurs og være klare for bruk av antidronesystemer.

— Mottiltak mot droner er sammensatt, og det krever en stor grad av kompetanse og erfaring. Det er en omfattende prosess å bygge opp og utvikle denne kapasiteten grunnet kompleksiteten i ulike dronesystemer, sier han.

— Det krever mye mer enn å bare være dronepilot?

— Ja. Dette er to ulike kompetanser. For å jobbe med deteksjon og mottiltak trenger man kunnskap om hva trusler kan bestå i, hvilken hensikt de som flyr en drone har, eller om de som benytter en drone rett og slett ikke kjenner til regelverket som er gjeldende. Å finne systemer for å bygge kompetanse innenfor deteksjon og mottiltak, kan være utfordrende dersom man står overfor en trusselaktør med nærmest ubegrensede midler og teknisk kompetanse. Det betyr at det er et ganske stort spekter man skal dekke.

Hverken Lian eller Johansen vil svare på hvor mange i norsk politi som i dag har kompetanse til å kunne bruke antidroneutstyr.

— Det må nok sies at dette per i dag er en nisje. Vi er i ferd med å bygge opp denne kapasiteten, og i tillegg til at vi skal være et kompetansemiljø, jobber vi med å overføre kunnskap til andre politidistrikter, sier Johansen.

Begge er enige om at dette er en særdeles viktig satsing.

— Vi ser jo at det benyttes droner andre steder i verden til angrep. Vi ser også hvordan Ukraina på mange måter har blitt et testlaboratorie for hvordan kommersielt tilgjengelige droner kan modifiseres og videreutvikles til bruk i krig. Dette er en utvikling vi selvfølgelig følger med på. Det er likevel viktig å presisere at vi har vår del av ansvaret. Når det gjelder å vurdere i hvilken grad droner utgjør en trussel her hjemme, enten til spionasje, sabotasje eller som våpenplattform, er det andre som er bedre til å uttale seg om det, påpeker Johansen.

Overvåker absolutt alt

Bak en anonym dør i kantineområdet i kontorbygget over Oslo lufthavn Gardermoen (OSL) ligger Avinors Airport Operations Center (APOC). På andre flyplasser omtales dette som en driftssentral.

Kommunikasjonssjef Harald Nygaard Kvam geleider Politiforum inn i det lukkede området. Utenfor døren til APOC venter også operativ sjef Hans Petter Stensjøen ved OSL.

På operasjonssenteret kan inntil ni operatører følge med på alt som foregår ved hjelp av en rekke skjermer som viser overvåkingsbilder, flybevegelser i luften, nærområder og en rekke andre opplysninger.

— Dette er hjertet av flyplassen. Det er her vi overvåker absolutt alt som foregår, sier Kvam.

På operatørplass nummer tre henger en iPad mini som kommunikasjonssjefen er nøye med å skru av før Politiforums utsendte nærmer seg med kamera.

Denne iPaden viser informasjon fra det nye dronedeteksjonssystemet som første gang ble tatt i operativ bruk på Gardermoen 1. april 2022.

— Gjennom etablering av deteksjonssystemet har vi fått en helt annen oversikt over droneflyvinger i området. Vi får løpende informasjon om hvor droner befinner seg og kan ha løpende kontakt med politiet. Vi kan hele tiden ha et realtidsbilde, sier operativ sjef Stensjøen fornøyd.

Kvam legger til:

— Oslo lufthavn har ikke vært stengt på grunn av droneflyvinger etter at deteksjonssystemet ble satt i drift. Tidligere måtte vi stenge luftrommet dersom vi mistet en drone av syne og ikke visste hvor den var. Det trenger vi ikke nå.

Mer enn ti flyplasser

I løpet av få måneder har Avinor rullet ut dronedeteksjonssystemer på mer enn ti norske flyplasser. Etter at dronebølgen startet i juli i fjor, har arbeidet gått i overlydstempo.

— Det har gått ganske fort. Vi startet på Gardermoen. Prosessen der var i gang før hendelsene i fjor høst. Utrullingen på de andre lufthavnene var basert på de gode erfaringene vi hadde på Gardermoen med dette systemet, sier fagleder for antidrone i Avinor, Mats Gjertsen. — Dette er systemer for deteksjon. Det er der vårt handlingsrom ligger.

Ifølge Gjertsen er teknologien for deteksjon av droner fortsatt umoden.

— En del systemer sliter faktisk med å detektere alt, og andre systemer gir mange falske alarmer. Det er kompleks teknologi. Dronene varierer veldig i størrelse, alt fra veldig små til veldig store, sier han.

Avinor har ikke egne systemer for mottiltak, for å kunne sette droner ut av spill. Det ønsker regjeringen nå å utrede. I dag er det politiet som tar over og som må stille med utstyr for å eventuelt kunne uskadeliggjøre fremmede droner.

— De vil kunne nyttiggjøre seg våre systemer i den grad at vi kan lokalisere hvor dronen er og posisjonen til dronepiloten. I koordinering opp mot politiet vil den informasjonen bli delt. Det vil også kunne gi et mulig samspill opp mot mulige mottiltak som politiet har tilgang til, sier Gjertsen.

— Det betyr at dere ikke har jammesystemer?

— Vi har ikke det, nei. Vi stopper på deteksjon av droner.

Ønsker høyere tempo

Avinors sikkerhetsdirektør Tarald Johansen er bekymret over risikoen og den potensielle trusselen som droner kan representere.

— Vi skulle nok ønske at norsk politi og norske myndigheter hadde et enda mer aktivt forhold til denne risikoen. Det er politiet veldig godt kjent med at vi mener. Vi samarbeider veldig tett og deler mye informasjon og kunnskap om kapasiteter med både politiet og øvrige norske myndigheter, sier Johansen.

— Det er viktig at man analyserer og koordinerer alle aktørene her. Det er jo aktører som har kapasiteter til både det ene og det andre. Det er viktig å sikre at vi har en verktøykasse som er tilpasset trusselbildet. Det arbeidet skulle vi ønske gikk litt raskere, påpeker han.

Avinor mottar hver uke risiko- og trusselvurderinger fra PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

— Vi støtter oss veldig mye på myndighetenes analyser og vurderinger. Og så gjør vi oss våre egne tanker på bakgrunn av dette. Vi følger veldig lojalt de vurderingene og analysene som de andre etatene gjør.

— Er det riktig å si at det at dere er såpass fremoverlente med å rulle ut dronedeteksjonssystemer er en konsekvens av den informasjonen dere mottar fra disse andre etatene?

— Ja. Det er det.

Mangelfullt lov- og regelverk

På Beredskapssenteret på Taraldrud forklarer fagleder antidrone, Jan Otto Johansen, at det er Politiloven som i dag setter rammene for politiets bruk av mottiltak. Men disse reglene er i dag mangelfulle og utdaterte.

— Regelverket vi har i dag er det vi bruker. Men det pågår prosesser for å se om det er tilstrekkelig eller om det er behov for å gjøre endringer eller legge noe til i allerede eksisterende regelverk. Det er ingen lov som svart på hvitt skriver at i følgende situasjoner kan politiet nytte følgende elektroniske mottiltak eller andre mottiltak, sier Johansen.

Droneforsker Nils Håheim-Særs ved Norce sier dette ble godt belyst i regjeringens dronestrategi i 2018.

— Dette må lovgiver nå begynne å jobbe med, men det har statsforvaltningen prioritert bort, sier han.

— Hva tenker du om forslaget i regjeringens utkast til ny luftfartsstrategi, om å gi Avinor tilgang til å kunne selv iverksette mottiltak mot droner?

— Jeg mener det er prematurt og egentlig strengt tatt betenkelig at man foreslår tiltak før man har utredet roller, ansvar og myndighet knyttet til bruk av makt mot droner og menneskene bak i forbindelse med kriminelle handlinger. Det er sånn at voldsmonopolet i Norge forvaltes av politiet, av og til med støtte av Forsvaret. Og da er det betenkelig at andre skal få roller i det voldsmonopolet. Og med det mener jeg at når man skal bruke vold mot droner ved å skyte dem ned for å fjerne en trussel, så er det politiet som skal gjøre det, eventuelt med støtte av Forsvaret. Det er slik håndhevelse av lov fungerer i Norge, svarer forskeren. Han er ikke nådig i sin dom over regjeringsapparatets evne til å jobbe effektivt med droneproblematikk.

— Nåtilstanden knyttet til dronetrusselen er en studie i silotankegang mellom departementene, der de bare fokuserer på egne interesser og mister det overordnede sikkerhetsaspektet av syne, mener Håheim-Saers.

— Vil ikke utfordre voldsmonopol

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) svarer ikke direkte på kritikken, men opplyser at arbeidet med å revidere lov- og regelverk er innledet.

— Mottiltak mot ulovlig droneflyvning og kriminalitet knyttet til bruk av droner, er en problemstilling som krysser flere ansvarssektorer, og som derfor ikke kan løses av et fagdepartement alene. Regjeringen har derfor bestemt at en arbeidsgruppe fra Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet i fellesskap skal vurdere hvordan staten kan bidra til forebygging mot, og bekjempelse av ulovlig droneflyvning og kriminalitet relatert til bruk av droner, herunder hvilke regelverksendringer som eventuelt er nødvendige for å oppnå dette. Dette arbeidet er ventet å komme i gang i løpet av kort tid, sier statsråden til Politiforum.

Han avviser at regjeringen gjennom forslaget om å gi Avinor egne mottiltak mot droner ønsker å utfordre politiets monopol på bruk av tvangsmidler. Konkrete løsninger skal nå vurderes nærmere av den nedsatte arbeidsgruppen.

— Nøytralisering av droner omfatter et spekter av mulige teknologier, fra «jamming» som kun avviser dronen, til nedskyting. Politiets voldsmonopol skal ikke utfordres, og det er som et klart utgangspunkt kun de minst inngripende tiltakene som vil kunne vurderes lagt til lufthavnoperatør, sier Nygård.

Han legger til at han ikke vil forskuttere mulige praktiske løsninger før saken er vurdert av arbeidsgruppen.

Frykter fysiske angrep

Droneforsker Håheim-Saers mener arbeidet med å styrke antidronekapasiteten og oppdatere lov- og regelverket haster.

— Med bakgrunn i de hendelsene vi så høsten 2022, er det vel egentlig bare å vente på at de statlige aktørene som ikke ønsker oss vel begynner å anvende droner for å stenge ned samfunnskritisk infrastruktur. Det er grunn til å frykte at de da gjør det i betydelig større skala enn før, der det smerter oss mest, sier han.

— Frykter du at noen vil kunne bruke droner i Norge også for å påføre fysisk skade?

— Det er jo egentlig bare et spørsmål om tid. Iranske selvmordsdroner, som vi i dag ser regne over Ukraina på TV, har i årevis vært brukt av Irans stedfortredere i Jemen til å påføre den Saudiarabiske oljenæringen skade, før de ble tatt i bruk av Russland mot Ukraina. Dersom de vil, kan Russland anvende de samme iranske dronene mot vår oljenæring på overflaten i Nordsjøen, akkurat som de kan slå til mot infrastrukturen på havbunnen med andre droner, advarer forskeren.

Statssekretær Geir Indrefjord (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet er enig i at dronetrusselen har økt.

— Etter utbruddet av krigen i Ukraina har trusselen fra droner i Norge økt. Selv om beredskapen i Norge er høy vurderer regjeringen hele tiden nye tiltak for å sikre at beredskapen både i nivå og innretning er tilpasset det til enhver tid aktuelle trusselbildet, sier Indrefjord til Politiforum.

— På dette området har regjeringen levert mye på kort tid. Politiet og PST samarbeider stadig tettere for å styrke arbeidet mot sammensatte trusler, inkludert bruk av droner. Politiet har også et nært samarbeid med Forsvaret, som bistår politiet med relevante kapasiteter i konkrete oppdrag, fortsetter statssekretæren.

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.