Hybride trusler og sammensatt virkemiddelbruk

I Norge omtaler ofte myndighetene fenomenet som sammensatte virkemidler, som et synonym til hybride trusler. Det er i stor grad snakk om det samme, til tross for noe ulik begrepsbruk.

Så hva er egentlig en hybrid trussel eller sammensatt virkemiddelbruk? Dersom vi ser til utlandet, og det kan jo være nyttig i de tilfeller hvor andre stater og fageksperter i lengre tid har diskutert temaet, finner vi en anerkjent definisjon av hybride trusler utformet av The European Centre of Excellence for Countering Hybrid Treaths (Hybrid CoE). Definisjonen lyder slik (min oversettelse fra engelsk):

«Handlinger utført av stater eller ikke-statlige aktører, med mål om å underminere eller skade et mål gjennom å påvirke deres beslutningstaking på lokalt, regionalt, statlig eller institusjonelt nivå. Handlingene er koordinerte og synkroniserte og rettes bevisst mot demokratiske staters og institusjoners sårbarheter.»

Hybrid CoE er et samarbeid bestående av 31 medlemsland, inkludert Norge, EU og NATO, opprettet i 2017 og befinner seg geografisk i Finland. I likhet med flere av de baltiske landene har Finland lang erfaring med hybrid virkemiddelbruk gitt sin historie og geografiske beliggenhet.

Ulik karakter

Handlingene og virkemiddelbruken som trusselaktørene – enten statlige, statssponsede eller ikke-statlige – utfører, kan være av svært ulik karakter. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) påpeker at virkemiddelbruken kan være av militær, politisk, økonomisk, informasjonsmessig, sivil og juridisk art, og kan benyttes mot sårbarheter innenfor alle samfunnssektorer. De kan i tillegg benyttes i hele krisespekteret fra fred til full konflikt (krig).

Trusselaktørens hensikt med virkemiddelbruken er likevel ofte slik definisjonen over fastsetter, å skade eller påvirke beslutningstaking. Handlingene rettes mot demokratiske staters institusjoner og sårbarheter.

Definisjonen er nyttig som et analytisk rammeverk som verden kan observeres ut ifra. Samtidig innehar definisjonen et høyt abstraksjonsnivå, slik at det vil være umulig å observere en hybrid trussel. En hybrid trussel vil manifestere seg i form av helt konkrete handlinger, som igjen må attribueres tilbake til trusselaktøren, med mål om å avklare trusselaktørens intensjon. Dette er ikke en enkel oppgave og er primært forbeholdt de få aktørene som har tilstrekkelig tilgang på etterretningsinformasjon til å avdekke intensjon.

FFI påpeker at store deler av det sivile samfunnet potensielt kan være mål for aktørenes bruk av hybride virkemidler. Dersom virkemiddelbruken består i å utføre kriminalitet og lovbrudd, er det åpenbart innenfor politiets ansvarsområder å avdekke og å håndtere handlingene. Men virkemiddelbruken kan befinne seg langt utenfor politiets ansvarsområder.

Bergen Engines-saken, som var på den sikkerhetspolitiske dagsorden i Norge for ett år siden, illustrerer kompleksiteten. Det russiskeide selskapet TMH International forsøkte å kjøpe opp det Rolls Royce-eide selskapet Bergen Engines, som produserte stillegående båtmotorer til militære fartøyer. Kjøpet ble avdekket ved en tilfeldighet og stanset med hjemmel i sikkerhetsloven etter intensivt arbeid fra sikkerhets- og etterretningstjenestene.

Problemstillingen knyttet til Bergen Engines-saken illustrerer den enorme kompleksiteten i handlinger som kan være del av et hybrid trusselbilde. Hva som var den faktiske intensjonen til de som ønsket å kjøpe opp Bergen Engines skal ikke jeg spekulere i, men faktum var uansett at norske myndigheter stanset salget fordi de ikke aksepterte risikoen det innebar. Saken illustrerte også hvor komplekst og tidkrevende det kan være å avdekke slike saker.

Hybride handlinger

Handlinger som inngår i et hybrid trusselbilde er imidlertid ikke være avgrenset til kriminalitet eller kjøp og salg av sensitivt forsvarsutstyr. Den russiske militære styrkeoppbygningen på grensen til Ukraina i forkant av invasjonen var en utspekulert måte å utøve press med bruk av militær trussel på, altså for å påvirke beslutningstaking.

Cyberoperasjoner for å ta ned nettsider og slette viktige data hos sentrale samfunnsinstitusjoner er et annet eksempel som har vært benyttet i Ukraina. Russiske (kriminelle) løsepengevirusaktører har offentlig uttalt at de vil angripe mål i stater som går mot russiske myndigheter.

I starten av mars sendte FBI ut et varsel om at 52 virksomheter på tvers av over ti sektorer med kritisk infrastruktur, slik som energi og finans, har blitt rammet av løsepengevirus. Spredning av desinformasjon i digitale kanaler for å påvirke både befolkningens og myndigheters oppfatning av situasjonen, og på den måten skape sympati for den ene eller den andre parten av konflikten, er alle eksempler på virkemiddelbruk som inngår i et hybrid trusselbilde. Og listen er mye, mye lengre.

I Norge har det i løpet av det siste året blitt offentlig diskutert hvorvidt kartlegging av kritisk infrastruktur i havet langs kysten, utført av russiske sivile fartøyer, kan være del av forberedelser til sabotasje. Bruddet i kabelforbindelsene til Svalbard, som inntraff i januar i år, er illustrerende. Det meste av internettrafikken vår går i dag over fiberkabler i havet. I Ukraina har større områder mistet tilgang til internett, og vi kan alle se for oss hva som vil være konsekvensene dersom fiberkablene kuttes.

I tillegg er det kjent at russiske fiskere og sjømenn har skaffet seg farledsbevis, slik at de har detaljkunnskap og eventuelt kan benyttes som kjentmenn ved en konfliktsituasjon. Handlingene er innenfor det lovlige, men kan potensielt representere risiko som er, eller burde vært betraktet som uakseptabel.

Behov for tydelighet

Dette er det hybride trusselbildet som vi i Europa må forholde oss til. Heldigvis er de fleste av handlingene som jeg her har listet opp langt mindre alvorlig enn situasjonen som i dag utspiller seg på bakken i Ukraina, med direkte militær konfrontasjon og krig.

For politiets del, vil flere av handlingene som utføres for å skade eller påvirke beslutningstaking og som rettes mot demokratiske staters institusjoner og sårbarheter, være innenfor etatens ansvarsområde, i tråd med den anerkjente definisjonen ovenfor.

Men som jeg har redegjort for her, er hybride trusler eller sammensatt virkemiddelbruk et fenomen som strekker seg langt utover lovbrudd og det som tradisjonelt oppfattes som politiets hovedanliggende.

I demokratiske stater er vi avhengig av å etablere et godt samarbeid mellom alle sivile aktører som potensielt kan bli rammet av andre staters operasjoner. Evnen til å avdekke det som kan være målrettet aktivitet utført av fremmede stater, også innenfor det vi tradisjonelt oppfatter som lovlig virksomhet, er avgjørende for å fatte egnede mottiltak. Men det vil kreve en felles forståelse for hva vi faktisk står ovenfor av trusler.

Da må vi samtidig være tydelige på hva som er hybride trusler og sammensatt virkemiddelbruk, og hva som ikke er det.