Et sted på Østlandet møtte en kriminell opp hos politiet, og krevde å få gjennomlese straffesaksdokumentene i en sak mot ham. Det fikk han innvilget. Der kunne den kriminelle enkelt lese seg opp på identiteten til polititjenestemannen som pågrep ham, i tjenestemannens rapporter.
Annonse
Dette resulterte i at den kriminelle begynte å sende SMS og ringe til polititjenestemannen. Han har opplevd at dekket på tilhengeren har blitt oppskåret, at postkassen har blitt sprengt, og at blomster i hagen har blitt ødelagt.
Til slutt truet den kriminelle med å drepe både polititjenestemannen og hans barn. Da politiet utstedte besøksforbud, kom det anonyme trusler i stedet.
Den kriminelle har overfor politiet erkjent at han vet hvor politimannen bor, og at han har vært på utsiden av huset hans, men nekter for å ha gjort noe mer.
Polititjenestemannen uttrykker overfor Politiforum at situasjonen i stor grad har preget han selv og familien. Han ønsker av åpenbare årsaker å uttale seg anonymt. Belastningen har allerede vært stor nok.
– Det vært en belastning som har blitt større med tiden. Nå tør jeg ikke la ungene leke alene
Nå tør jeg ikke la ungene leke alene ute i hagen uten tilsyn av en voksen, og jeg blir mistenksom når biler stanser opp i gaten der vi bor.
ute i hagen uten tilsyn av en voksen, og jeg blir mistenksom når biler stanser opp i gaten der vi bor. Hele tiden er jeg på vakt, og jeg føler jeg ikke lenger kan slappe av hjemme. På nattestid kan jeg våkne, og vurdere om jeg må ta ungene inn på soverommet vårt, istedenfor at de sover på eget rom, fordi det føles tryggere, sier han til Politiforum.
Truslene fra den kriminelle har snudd opp ned på polititjenestemannens privatliv, kun på grunn av jobben han har utført på vegne av politiet. Tjenestemannen støtter arbeidet som PF gjør for å styrke vernet av politiansattes identitet.
– Når vi jobber ute i gata, oppgir vi vårt tjenestenummer til folk som vil vite hvem vi er. Ønsker de å klage på oss, er det slik vi kan bli identifisert overfor ledelsen. Men skjermingen av vårt navn holder ikke lenger enn til tjenesten ute i gata. Så fort vi er involvert i en straffesak, er det nok å møte opp i skranken, og få tilgang til å lese alt som står i straffesaken. Og der er vår identitet opplyst, sier polititjenestemannen.
Han ønsker seg en ordning hvor man også i straffesaksdokumentene kun opptrer med tjenestenummer.
– Når vi som politifolk anmelder noen for lovbrudd, og skriver anmeldelser eller andre rapporter, er vi ikke formelt sett fornærmet, vi er en profesjonell part. Dermed skal vi heller ikke fremstå som fornærmet i saken. Dette må de som konstruerer både BL, PO og de andre datasystemene vi politifolk bruker, få orden på, slik at det ikke er så lett for kriminelle å hente ut vår identitet, sier han.
Ofrer ikke sikkerheten
Polititjenestemannen reagerer på at politiansatte – både sivile og politiutdannende – som Statens representanter håndhever norsk lov, personlig blir identifisert overfor kriminelle som ønsker å hevne seg.
– Det er åpenbart at vi ikke ønsker at vårt privatliv skal rammes fordi vi gjør en tjenestehandling. I ytterste konsekvens er det staten som blir svakere, fordi vi som tjenestemenn uvilkårlig vil unndra oss arbeid som kan medføre trusler mot familien og privatlivet. Ingen av oss ønsker å ofre sikkerheten til unger og familie for å få tatt en kriminell, det er det ikke verdt, sier han, og fortsetter:
– Jeg synes vernet av oss politifolk er alt for dårlig. Min opplevelse er at hvis du blir truet, så står du dønn alene om å følge opp. Det blir for svakt, og slik skal det ikke være.
Han ber både PF og Justisdepartementet – som nå jobber med et forslag om endringer i straffeloven – å ta inn behovet for å verne politifolks identitet også når de vitner i retten.
– At vi med høy og tydelig stemme skal oppgi navn og fødselsdato når vi vitner i retten er et annet sted vår identitet lekker ut. Det føles ikke bra å gjøre det de gangene vi ser at rettslokalene er fulle av tilhørere. Jeg skjønner at domstolen skal kunne kontrollere vår identitet. Men det mener jeg aktor i saken kan bekrefte overfor dommeren gjennom å oppgi vårt tjenestenummer, sier polititjenestemannen.
I sin høringsuttalelse til endringer i straffeloven, støtter PF et forslag om skjerpelse av strafferammene. I tillegg ønsker PF gjennom endringer i straffeloven å bedre verne politiansattes identitet for å unngå vold og trusler.
Dette følger opp et tidligere landsmøtevedtak som påla PF å jobbe mer med anonymitet knyttet til straffesakssporet.
– Vi mener det er bedre å forebygge at det skapes anledning til å true tjenestemenn, enn å straffe de som truer i ettertid. Derfor må politiansatte i større grad kunne få være anonyme, sier juridisk rådgiver hos PF, Gry Berger.
Hun er opptatt ikke bare av det som skjer under selve pågripelsessituasjoner, men også belastninger som kan komme i ettertid.
– I tillegg må lovgiverne ta hensyn til det samme vern sivile i politiet skal ha. Vi ser at sivile i dag på en del områder gjør arbeid politiutdannet personell gjorde før. Det kan for eksempel være de som jobber med namssaker og de som reiser ut og jobber med å forkynne dokumenter. Vi vet at også disse kan bli utsatt for vold og trusler på jobben fordi at de opptrer på vegne av staten. Dermed må lovendringsforslaget dekke alle de som jobber i politiet, ikke bare politiutdannet personell, sier Berger.
Hun bekrefter at dette er med i høringsuttalelsen Politiets Fellesforbund leverte 1. mai.
– Dagens regelverk gjør politiansatte for sårbare overfor kriminelle og psykisk ustabile mennesker i forhold til vold og trusler. Hvis vi gjennom lovverket kan avverge lekkasjer av politiansattes identitet, er det en nullkostnad sammenlignet med hva vold og trusler faktisk fører med seg av belastninger og faktiske utgifter, sier Berger.