POD: Innsyn i politiansattes personopplysninger er også et sikkerhetsspørsmål

Det går fram av PODs høringsuttalelse om kommisjonens mandat.

Den nyopprettede kommisjonen skal blant annet se på personvern i justissektoren, og i PODs høringsuttalelse peker de blant annet på problemstillingen knyttet til innsyn i politiansattes personalmapper – som Politiforum tidligere har omtalt.

Dette handler ikke bare om informasjon på avveie, sier POD.

«Politidirektoratet vil særlig fremheve at det for politiets ansatte også vil være et spørsmål om ansattes sikkerhet i tillegg til personvern», understreker direktoratet.

Innsynsbegjæringer fra kriminelle

Dette er i tråd med Politiets Fellesforbunds (PF) høringsuttalelse, hvor fagforeningen at det finnes «flere eksempler på innsynsbegjæringer fra personer som antas å være knyttet til kriminelle miljøer, som gjennom bl.a. innsynsbegjæringer kartlegger ansatte i politiet som arbeider innenfor deres område».

«Vi har også eksempler på at kriminelle anmelder polititjenestepersoner til Spesialenheten for politisaker med det formål å få kjennskap til tjenestepersonens identitet», skriver PF i uttalelsen.

Politiforum skrev nylig om en masteroppgave som tar for seg politiansattes behov for å skjerme identiteten. Også der beskrives det hvordan kriminelle aktivt bruker innsynsreglene for å identifisere politiansatte.

Der kommer det også fram at en rekke polititjenestemenn har opplevd trusler mot seg selv og familien som en følge av at de har blitt identifisert.

– For studiens respondenter handler skjerming av identitet i unntakstilfeller, om retten til å leve uten frykt for trusler og represalier, retten til et privatliv og en normal livsførsel. Også politiansatte skal kunne ha kontoer i sosiale medier, kunne bevege seg fritt på egen eiendom og levere barn i barnehagen, uten frykt for trusler om represalier mot familie og barn på grunn av egen yrkesutøvelse, sa Berit Lund Koksvik, som sto bak studien.

Etterspør konkrete forslag

Koksvik har selv levert inn en høringsuttalelse til personvernkommisjonen.  Der peker hun spesielt på at kommisjonen i kartlegging av personvernets stilling også må se på «særtilfeller som kan utfordre grensene for personvernet til berørte parter».

«På justissektorens område er dette aktuelt for yrkesgrupper som utsettes for trusler mot egen person og familie samt trusler om represalier på grunn av sin yrkesutøvelse, og der deres personlige identitet brukes aktivt til å ramme dem i deres privatliv», skriver hun i høringsuttalelsen.

Koksvik mener personvernkommisjonen «kan komme med konkrete forslag på hvordan vi kan forebygge at disse yrkeskategoriene rammes på denne måten, og slik minimere risiko for både personvernbrudd og for at enkeltpersoner må bære konsekvensene for situasjonen de havner i alene».

Vil vurdere offentlighetsloven

POD etterspør en avklaring om vektingen av retten til innsyn etter offentlighetsloven, og politiansattes muligheter til å skjerme sine personlige opplysninger gjennom personopplysningsloven og politiregisterloven.

«Offentleglova gir ikke en generell adgang til å unnta personalmapper eller personalrelatert informasjon fra innsyn, og det må foretas en konkret og individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle», bemerker direktoratet.

POD mener derfor «at personvernkommisjonen bør foreta en slik evaluering av regelverket».

Også Agder politidistrikt, som har levert høringssvar gjennom POD, peker på nødvendigheten av å skjerme ansattes personlige opplysninger i større grad:

«Dette kan være relevant for å ivareta personvernet til både ansatte innen særlig utsatte sektorer/stillinger, eksempelvis politioperativt personell, samt personer i den ansattes nærmeste familie.»

Advarer mot koblingsfaren

I høringsuttalelsen peker direktoratet spesielt på den såkalte «koblingsfaren», altså hvordan opplysninger som det bes om innsyn i, kan sammenstilles med offentlig tilgjengelig informasjon.

«Saker politidirektoratet har hatt til behandling viser at regelverket kan være vanskelig å praktisere på dette området, herunder hvor grensene for innsyn skal trekkes. […] Faren for digital spredning av dokumenter/opplysninger og koblingen opp mot andre tilgjengelige opplysninger i åpne kilder kan innebære at det ikke er tilstrekkelig å anonymisere dokumenter», skriver POD.

Også Kripos peker i sin høringsuttalelse på utfordringer knyttet til hvor lett det er å spre og dele informasjon digitalt:

«Loven åpner for eksempel for at enhver kan få tilgang til store mengder opplysninger om ansatte I offentlige sektor, som til dels er av nokså privat karakter, og som mange i alle fall ikke har et ønske om at skal ligge tilgjengelig ved ethvert Google-søk», skriver de i sin høringsuttalelse.

Politiforum har tidligere skrevet om politiansatte som har opplevd dette – gjennom at personlig informasjon fra utleverte personalmapper har blitt publisert på nett.

– Det gikk kaldt nedover ryggen min, sa en polititjenestemann om da han oppdaget at personalmappa hans var på avveie.

Det er foreløpig ikke kjent når kommisjonen vil bli opprettet, men både den opprinnelige og den utvidete høringsfristen til innspill om kommisjonens mandat, har nå gått ut.