PF ønsker å skjerme navnet til politifolk i hele straffesakssporet

I mars mottok justisminister Emilie Enger Mehl utredningen om identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen. 

Utredningen heter Maktens ansikt og har høringsfrist 15. august.

Utvalget ble satt ned av regjeringen i februar 2023, og er ledet av professor Asbjørn Strandbakken. 

- Stortinget har bedt om utredning av en full identitetsskjerming, det vil ikke utvalget anbefale, sa han da. 

En undersøkelse Politiforum gjennomførte blant medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF) i fjor, viser at to av tre politiansatte tar aktivt grep for å skjerme identiteten sin.

−  Svært misfornøyde

Linda Verdal i Politiets Fellesforbund (PF) har vært prosjektleder identitetsskjerming i Politiets Fellesforbund siden januar 2021. 

Hun sier til Politiforum at PF er fornøyd med deler av det som foreslås av utvalget. 

- Imidlertid er vi svært misfornøyde med at utvalget ikke foreslår generell ID-skjerming for alle politiansatte i den polisiære og straffeprosessuelle saksbehandlingens innledende fase, sier hun.

 I dag har ikke politiet plikt til å oppgi navn, men tjenestenummer, ved politikontroll. PF vil at dette også skal gjelde i det øyeblikket man skal skrive rapporter. 

- Vi ønsker å skjerme navnet i hele straffesakssporet og navnet må erstattes med et ID-nummer.

Verdal understreker at det er vanskelig å forutse hvilke politi som blir utsatt for trusler og trakassering i ettertid av oppdrag.

Utvalgslederen for utredningen har tidligere sagt at en overvekt av de dokumenterte sakene knytter seg til direkte kontakt mellom politi og publikum. 

- Slik vi ser det, er det ikke knyttet til identiteten, men til funksjonen som håndhevende myndighet, sa utvalgsleder Strandbakken.

Verdal forteller PF også har gitt innspill om at reglene for å skjerme politiet må bli mindre byråkratiske og enklere enn det som foreslås.

- PF ønsker å ha en generell skjerming uavhengig av hvor du jobber, og at dette skal gjelde i rapportskrivingen fra dag én. Gjennom tiltak som «straksetterforskning» og «politiarbeid på stedet» er det i løpet av de siste tiår lagt opp til at tjenestepersonen i stor grad skal utnytte de digitale plattformene og hjelpemidlene for å gjøre sakene ferdig på stedet. Hvis tjenestepersonenes identitet er blitt kjent gjennom de innledende rapportene, hjelper det lite at man på et senere tidspunkt konstaterer at det foreligger tungtveiende grunner taler for å skjerme identiteten, legger hun til.

Plikt til å vurdere habilitet

En konsekvens av at tjenestepersonene gis en generell adgang til å gjøre bruk av ID-nummer i rapporter, bør være at de pålegges en særlig plikt til å vurdere om det kan foreligge forhold som gjør at det kan stilles spørsmål ved deres habilitet, mener Verdal. 

- Foreligger slike forhold må dette rapporteres til foresatte, som må vurdere betydningen dette kan ha for sakens videre behandling.

Hun mener det er viktig å vurdere habiliteten til politiet når man snakker om ID-skjerming.

- Det må opprettes en ny hjemmel i politiinstruksen som sikrer habilitetskravene, sier hun.

- Hvorfor er ID-skjerming viktig for politifolk?

- Det er et forebyggende tiltak mot vold og trusler, både mot politiansatte men også deres familier. Vi har avdekket et stort omfang av trusler mot politiansatte og familiemedlemmer avdekket dette gjennom medlemsundersøkelser, sier hun.

Reserverer seg mot enkelte tjenester

Verdal sier politiansatte skal ha rett til å leve uten frykt for trusler og represalier, og rett til privatliv. De er også kjent med at vold og trusler fører til at tjenestepersoner reserverer seg mot å ta noen typer tjenester da trusselbelastningen på fritiden blir for stor. 

- Dersom vi ikke får de beste tjenestefolkene inn i oppdrag fordi man også blir rammet på fritiden, kan det i ytterste konsekvens true rettsikkerheten til innbyggerne, mener hun.

I februar 2022 gjennomførte Politiets Fellesforbund en undersøkelse blant sine medlemmer med spørsmål om trusler og ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie.

Ifølge PF sine hjemmesider frykter nær seks av ti at noe kan skje med dem eller familien etter arbeidstid, som kan være knyttet til jobben i politiet.