Kan ha brukt over to milliarder på IKT-konsulenter

I fjor fikk konsulentselskapet Boston Consulting Group (BCG) i oppdrag å evaluere Politiets Fellestjenester (PFT) og Politiets IKT-tjenester (PIT) av Politidirektoratet (POD).

De to enhetene ble etablert i 2014 ved en fisjon av daværende Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), etter sterke anbefalinger fra Politianalysen. Siden da har både PFT og PIT hatt en kraftig økning i budsjett, bemanning og oppgaver.

I midten av februar fikk POD overlevert rapporten, og Politiforum har siden da forsøkt å få innsyn i innholdet. Etter en omfattende innsynsprosess, kan Politiforum nå avsløre hva som kommer frem.

Mandatet til BCG var å svare på de følgende tre spørsmålene:

• Eierskap og styring: Er det riktig styringsmodell, strukturer og roller for å levere gode fellestjenester og IKT-tjenester til politiet?
• Finansieringsmodell: Har PFT og PIT en transparent og forutsigbar finansieringsmodell?
• Organisering og leveranser: Har opprettelsen av PFT og PIT gitt kvalitative og/eller økonomiske gevinster?

For å finne svarene på spørsmålene har BCG gjennomgått rundt 50 dokumenter, i form av rapporter, utredninger, planer og presentasjoner, samt gjennomført dybdeintervjuer med circa 70 ansatte i Justisdepartementet, POD, PFT, PIT, politidistrikt og særorgan.

Konklusjonen viser at mens PFT høster ros for at fellestjenestene har blitt profesjonalisert siden 2014, har PIT fortsatt en lang vei å gå:

«Gjennom PFT er fellestjenestene blitt profesjonalisert siden 2014, men vi ser likevel rom for optimalisering og effektivisering. Innenfor IKT i politiet er det også skjedd forbedringer siden 2014. Etaten har imidlertid fortsatt en rekke betydelige utfordringer innenfor IKT: på tvers av PIT, POD, distrikter og særorganer. Det er potensial for betydelig forbedring innen alle områder som er omfattet av denne analysen: eierskap og styring, finansieringsmodell og organisering og leveranser.»

Å løse IKT-utfordringene vil imidlertid kreve et omfattende transformasjonsprogram.

Sprekk på tid og kost

Et dypdykk i evalueringsrapporten viser at styringen av PIT oppleves som ineffektiv og komplisert. Det vises til at økonomistyringen, virksomhetsstyringen og fagstyringen er fordelt på flere avdelinger.

I tillegg observerer BCG lav grad av tillit i IKT-aksen i etaten: Mellom POD og PIT og mellom PIT/POD og politidistrikter/særorgan. «Det er også svakheter i porteføljestyring, prosjektstyring, og styring av forvaltningskøen rundt prioritering, oppfølging og gevinstrealisering. Flere distrikter og særorganer opplever manglende transparens, manglende innflytelse og uklar prioritering. Kost/nytte-vurdering og gevinstrealisering er mangelfull gjennom hele prosjektsyklusen, og ansvaret for gevinstuttak er uklart», skriver BCG.

Konsulentselskapet observerer i tillegg svak leveransepresisjon i den strategiske utviklingsporteføljen med flere prosjekter som har stor sprekk på tid og kost. Også når det kommer til finansieringsmodellen ser konsulentselskapet forbedringspotensialet «Dagens modell oppleves som uoversiktlig og kortsiktig, og kan bidra til blant annet høy konsulentbruk. Det er potensial for bedre kontroll på - og styring av - etatens samlede IKT-kostnader: summen av IKT-relaterte kostnader i POD, PIT, utviklingsporteføljen og kostnader i politidistrikter og særorganer.»

Det trekkes frem at PIT i dag finansieres gjennom rammetildeling, øremerkede midler og for arbeid som utføres for den strategiske utviklingsporteføljen, mens særorganene i hovedsak finansierer sin egen IKT-funksjon og distriktene sitt eget sluttbrukerutstyr. Ved siden av er det også enkelte utviklingsprosjekter som finansieres direkte av distrikter og særorgan. BCG reagerer også på at det ikke eksisterer noen langsiktig og finansiert plan for digitalisering av etaten og modernisering av IKT. Og at det heller ikke er noen tydelig plan for kostnadseffektivisering. Dét selv om POD har anslått et samlet IKT-forbruk i etaten til å være i størrelsesorden 2,4 milliarder kroner per år.

Høy konsulentbruk

Heller ikke innenfor PITs organisering og leveranser går alt på skinner: «Mange av de intervjuede distriktene og særorganene opplever en forbedring av IKT-tjenestene siden 2014, for eksempel rundt stabilitet og tilgjengelighet. Samtidig er det betydelig misnøye med gjennomføringsevnen i POD og PIT, og flere stiller spørsmål ved etatens evne til å levere digitalisering og virksomhetsutvikling. POD har utarbeidet flere strategier for virksomhetsutvikling, digitalisering og IKT, men disse er i liten grad realisert. Det forekommer enkelttilfeller hvor distrikter og særorganer har drevet egne utviklingsprosjekter med egne budsjettmidler utenfor etablerte prosesser. I følge PFT hadde etaten i 2018 en bruk av IKT-konsulenter/IKT-tjenester på 421 millioner kroner. I perioden 2015-2019 anslås slike kjøp å utgjøre i underkant av 2 milliarder kroner».

Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet,da det har vært krevende å få oversikt over de totale konsulentkostnadene i etaten. Hadde BCG fått tallene for hele 2019, hadde konsulentbruken vært i overkant av to milliarder kroner.

Noe som kan få konsulentregningene til å «gå i været», er ifølge rapporten at konsulentene i all hovedsak går på løpende timer, og bruken av fastpris eller andre modeller for risikospredning i liten grad er tatt i bruk.

«Samtidig oppfatter vi at det er svak styring og kontroll av bruken. Gitt forbruket av konsulenttjenester så har vi etterspurt leverandør- eller konsulentstrategi som blant annet kunne bidra til å optimalisere bruken og blant annet redusere habilitetsrisiko, men vi har ikke blitt forelagt noen slik strategi. Det har ikke latt seg gjøre å fremskaffe et presist antall konsulentårsverk fordelt på ulike enheter i POD/PIT, noe som også vitner om potensial for forbedret styring og oppfølging», skriver BCG videre.

Det har ligget utenfor evalueringens mandat å vurdere IKT-applikasjonslandskap og -arkitektur. Men etatens gamle og fragmenterte IKT-landskap, som driver kostnader og kompleksitet, har likevel vært et gjennomgangstema i mange av intervjuene og dokumentene. «Samtidig observerer vi mangel på en langsiktig og finansiert plan for å ta igjen etterslepet» heter det i analysen.

Krever omfattende tiltak

For å adressere etatens IKT-utfordringer, foreslår BCG en rekke tiltak. Det første går ut på at dagens PIT bør «skrotes», og at det kommer på plass en ny organisasjon og styringsmodell, som også innebærer at det etableres en finansiert langtidsplan for PIT.

«Organiseringen og styringsmodellen bør forenkles, og det innebærer blant annet at POD VUA (virksomhetsutviklingsavdelingen, journ. anm.) bør oppløses. Isteden må fagavdelingene ta et tydeligere ansvar for digitalisering og utvikling av etaten, og de bør styrke sin kompetanse for å kunne drive dette fremover», heter det i rapporten.

BCG råder også etaten til at ansvar for porteføljestyring og leverandørstyring legges til styringsavdelingen, som også bør styrkes for å kunne drive effektiv kontroll av IKT i etaten.

«En IKT-direktør med plass i PLG (politidirektørens ledergruppe, journ. anm.) får ansvar for «PIT 2.0»: drift, forvaltning, utvikling, IKT-arkitektur og IKT-sikkerhet. IKT-direktøren skal drive effektivisering av IKT i etaten. Denne modellen vil bidra til bedre transparens og tydelighet i roller og ansvar. Ny organisering vil også legge til rette for styrket digitalisering og virksomhetsutvikling med fagavdelingene i førersetet. Det blir viktig at fagavdelingene inkluderer distrikter og særorganer i prioritering og utvikling. Samtidig må distrikter og særorganer forplikte seg på gevinstrealisering», kommer det frem i rapporten.

Utover dette tiltaket anbefaler BCG:

• Ny finansieringsmodell og prioritering av forvaltning og utvikling: Finansieringsmodellen bør revideres, og skille «veldig tydelig» mellom grunnfinansiering på den ene siden, og tjenesteforvaltning og utvikling på den andre siden.
• Redusert IKT-konsulentbruk og innkjøp: Ved å redusere kostnader ved IKT-konsulentbruk og innkjøp kan politiet frigjøre store ressurser. Det anbefales at etaten utarbeider en strategi for bruk av konsulenter, som favner både tradisjonelle IKT-konsulenter og andre leverandører av rådgivningstjenester.
• Prioritering av prosjekter og revidert prosjektmodell: Det anbefales strammere prioritering av nye og eksisterende IKT-prosjekter basert på kost/nytte. Da flere prosjekter sprekker på tid og kost, samtidig som det er uklart hvilket gevinstbilde som realiseres, anbefales det å «trykkteste» prosjektporteføljen for å identifisere mulige tiltak for å redusere porteføljens risikoprofil og redusere kostnader.
• Dimensjonering av POD og PIT: Ved å fjerne duplikasjoner mellom POD VUA og PIT kan etaten frigjøre ressurser. Samt gjennom optimalisering av ledelse og koordinering i PIT. Det er også potensiale for reduksjon av organisasjonsnivåer og forenkling av styring og oppfølging ved å se POD VUA og PIT i sammenheng.
• Optimalisering av applikasjoner/arkitektur: Også ved å fornye politiet datasystemer kan etaten frigjøre ressurser på lang sikt.
• Optimalisering av IKT i distrikter/særorganer: Dette tiltaket går ut på at etaten kan frigjøre ressurser ved optimalisering av IKT-funksjonene i politidistrikter og særorgan, og ved å ha færre og bedre datasystemer.

BCG skriver avslutningsvis at de identifiserte tiltakene blant annet vil kunne bidra til hurtigere digitalisering og virksomhetsutvikling samtidig som man sørger for en effektiv drift.

«For å lykkes med en slik transformasjon vil PLG ha nytte av å tilknytte seg transformasjonskompetanse. Vi anbefaler å etablere et transformasjonsprogram som organiseres under PLG for å sikre tilstrekkelig tyngde og handlekraft. Et slikt prosjekt bør parallelt bidra til å løse flere oppgaver», heter det videre.

BCG mener at et transformasjonsprosjekt i løpet av 6-18 måneder vil kunne hente ut betydelige økonomiske effekter fra IKT- og fellestjenester i politiet. I rapporten er det oppgitt et estimat for denne effektiviseringsgevinsten, som er i størrelsesorden millioner kroner, men hva beløpet er, er unntatt offentlighet.

Kjenner ikke behovet

Politioverbetjent Lars Asheim ved enhet Sentrum i Oslo politidistrikt er ikke overrasket over å høre at det er betydelige utfordringer innenfor IKT i politiet.

– Jeg tror hverken ledelsen i PIT eller POD har tatt inn over seg hvor akutte IKT-problemene er i politiet, sier han.

Asheim legger til at det ikke hjelper om politiet har kort responstid, hvis de ikke vet hva som kan møte dem når ankommer åstedet. Asheim har tidligere jobbet i PIT og har 33 år bak seg i politiet. – IKT-utviklingen i politiet har vært formidabel siden jeg begynte. Jeg fikk utdelt en skrivemaskin da jeg begynte som etterforsker i 1997, mens vi i dag er heldigitale. Så overordnet har utviklingen vært veldig bra og er mye mer effektiv, fortsetter han.

Asheim mener mye av IKT-utfordringene kommer av at politifolk i for liten grad involveres underveis i prosessene og at PIT ikke godt nok kjenner brukernes behov.

I dag bruker politiet nettbrett i politibilene. Her står datasystemet PO, hvor styring og logging av det operative arbeidet foregår, i spissen.

– PO kom i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994, og det er ikke gjort så mye med systemet siden da. PO er ikke brukervennlig for nettbrett, og er best egnet for PC. Siden PO ikke er dimensjonert for nettbrett innebærer det at skriften er veldig liten, og politifolkene har problemer med å lese seg opp på PO-meldingene. Liten skrift gjør også at det er utfordrende å føre inn meldinger i systemet. Her har man en vei å gå, sier han.

Asheim trekker også frem et annet datasystem Basis Løsning – eller BL. BL ble for første gang lansert i politiet i 1996. Brukergrensesnittet og funksjonaliteten er stort sett den samme i dag som den gang. Her opprettes, lagres og registreres alle dokumenter og opplysninger i hele straffesakskjeden i andre underliggende systemer med BL som plattform.

Det er kanskje politiets aller viktigste dataverktøy, sammen med datasystemet PO. Anmeldelser som gjøres av politipatruljer eller som mottas fra innbyggere, avhør som blir gjort, vitneobservasjoner og annen dokumentasjon – alt registreres i og administreres fra BL. Dokumentasjonen lagres som en fil i BL-databasen. Dette gjør BL helt avgjørende for blant annet etterforskere og politiadvokater.

Planen var at BL skulle erstattes gjennom Merverdiprogrammet, prosjektet som skulle fornye den samlede IKT-støtten til politiets arbeid med straffesaker og øvrig kriminalitetsbekjempelse. Men prosjektet, som ble omtalt som et av de største IKT-tiltakene i politiets historie, ble skrinlagt i 2015. Ifølge Aftenposten kostet prosjektet 240 millioner kroner. Bakgrunnen for at det ble stoppet var frykten for at prosjektet ville koste mer enn planlagt og bli levert senere enn planlagt.

– Siden Merverdiprogrammet ble lagt ned, har man bare fortsatt med å flikke på datasystemet. Det er ikke nødvendigvis plattformen som har gått ordentlig ut på dato, men det er dét datasystemet som ligger under der varen og all informasjon ligger. Det har skjedd en del endringer på dokumentsiden, som gjør at lagringen heldigvis er blitt vesentlig mer stabilt. For få år siden så kunne man oppleve at hele dokumenter bare ble borte, sier Asheim.

Det har skjedd flere ganger under årenes løp at BL har vært nede. Er BL nede, samtidig som det oppstår en større hendelse som krever at store ressurser og mange politifolk er i sving, kan det innebære at de ikke får tilgang til viktige opplysninger.

Det er særlig prekært i saker hvor det er viktig å kunne dele informasjon raskt ved at patruljene kan skrive sine rapporter direkte. Da vil etterforskningsledelsen få fortløpende informasjon i pågående saker. Uten tilgang til BL får tjenestemennene heller ikke oppdatert saken med ny slik informasjon, noe som skaper frustrasjon.

– Politiet bruker IKT på fysiske oppdrag der folk har det helt forferdelig, og da skal ikke en politimann som driver å styre med ordentlig groteske ting, ha dataproblemer. Når du står der og har tatt bilder av et selvdrap og du ikke får lagt inn bildene i BL, da er man ikke likegyldig til det. Eller det har skjedd noe alvorlig hvor en ukjent gjerningsmann er fortsatt er på frifot, da trenger vi informasjon som ligger innenfor vårt etterretningssystem raskt. Hvis politimannen som leder oppdraget ikke en gang får logget seg på, da blir man frustrert. Dette kan gå ut over liv og helse, fortsetter han.

Asheim trekker frem at når datatrøbbelet oppstår, får ikke politiet løst oppgavene sine, noe som kan gå utover politifolkenes bearbeidelse av hendelsen i etterkant.

- Operativt personell er trenet til å løse sine operative oppdrag, for så dokumenter hva som er skjedd. Når det er gjort starter den psykologiske bearbeidelsen, slik at man får koblet av og dratt hjem til familien. Hvis vi ikke får unna dokumentasjonen som gjøres på politiets digitale arbeidsflate, får vi ikke startet en god bearbeidelse. Enhver må forstå at det ikke er bra på det personlige plan. Det er viktig å påpeke at det har blitt bedre de siste årene, avslutter han.

Kompetansespørsmål

Konstituert administrerende direktør i IKT Norge Fredrik Syversen, har ikke lest selve rapporten, men har fått gjengitt hovedfunnene av Politiforum.

– For meg høres dette ut som et kompetansespørsmål, og spørsmålet er om man har riktig IKT-kompetanse internt i PIT. Og om man i så fall lener seg i for stor grad på konsulenter i forhold til det som går på kunnskapsgrunnlaget, altså vurderingen av hva politiet egentlig trenger. Det bør PIT selv ha kompetanse til å gjøre beslutninger på, sier han.

Syversen sier det blir som å leie inn konsulenter for å finne ut av hvordan «jeg» egentlig har det, uten at han har spurt seg selv først.

– Når man trenger noen utenfra til å fortelle hvordan man egentlig har det, så vitner det om at man ikke har tiltro til egen kompetanse. Når man skal gjøre strategiske beslutninger er det utrolig viktig at man kjenner sin egen organisasjon. Her kan det lukte litt av at PIT sitter litt for langt unna det operative, og ikke kjenner nok til de operative utfordringene ved politistasjonene rundt omkring i Norge eller hva politifolkenes egentlige behov er, sier han.

– Det du sier et man skal snakke med brukerne – hvorfor er da dette så vanskelig?

– Det viser seg gang på gang at det har man egentlig ikke gjort. Også har det litt med kostnadsforståelse, er jeg redd for. Det å tenke at hver krone skal bli brukt kvalitetsmessig til å lage gode løsninger og ikke til å lage gode utredninger. Politiet må se på hva som er kostnadseffektivt for dem, og prioritere løsninger som gjør hverdagen til politistasjoner og politifolk enklere, sier han.

Han trekker også frem et syndrom, som er vanlig i både offentlig og privat sektor.

– Mesteparten av IKT-systemene er hyllevare. Utfordringen for veldig mange virksomheter er hva vi vi kaller «not invented air syndrome». Det går ut på at virksomheten tror de er så spesielle, at de må ha helt skreddersydde IKT-løsninger som bare passer for seg. Men minst 90 prosent av det du skal ha, det har noe andre gjort før deg, så man er ikke så spesielle som man tror man er. Heller ikke politietaten, sier han.

En mismatch

Professor emeritus Per Lægreid ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, er ikke overrasket over å høre at det er betydelige IKT-utfordringer i politiet.

– Det høres ut som velkjente problemstillinger. Det er et generelt problem at statlige myndigheter mangler IKT-kompetanse, og stort sett ikke vet hva de skal gjøre for å løse problemene. Da setter de problemene ut til konsulenter, som kanskje heller ikke helt skjønner hva de holder på med. Så blir det antagelig litt mismatch, sier han.

Han sier at det er ikke spesielt vanskelig å finne eksempler på IKT-satsinger i statlige myndigheter som ikke har gått særlig bra.

– Det tar utgangspunkt fra en slags idé om at man skal ha en bestiller- og utførermodell. Men ofte vet ikke bestiller hva man skal ha, og utfører tilbyr noe som kanskje ikke passer, og da går det dårlig. Derfor er det viktig å ha en sterk IKT-kompetanse innad i organisasjonen, og ikke bare outsource dette til konsulentfirmaer, som har lite kunnskap om hva brukernes behov er, fortsetter han.

Lægreid trekker også frem at den norske IKT-politikken har vært desentralisert i staten, og IKT-løsninger har blitt overlatt til hver enkelt statlig organisasjon å sette sammen. Dermed blir det vanskelig å få til samhandling på tvers av organisasjonsgrensene, som for eksempel ved bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

– Da skal det kanskje politi, innvandringsmyndigheter, Arbeidsdirektoratet, Arbeidstilsynet og mange andre institusjoner samarbeide, men så lenge man ikke har standardiserte og tverrgående IKT-løsninger, så blir dette veldig vanskelig, sier han.

Lægreid tror ikke løsningen på politiets IKT-problemer er å fortsette å sette det ut til eksterne konsulenter. Han mener en mer langsiktig strategi må på plass, hvor man bygger opp kompetanse internt i etaten, endrer på IKT-politikken og gjør den mer sentralstyrt og standardisert.

Han oppfordrer også Politidirektoratet til å offentliggjøre evalueringsrapporten.

– Hvis POD holder den hemmelig, så får vi ikke en åpen og offentlig debatt om dette, og da blir det enda vanskeligere å få til endringer, avslutter han.

Sladdet nesten alt

Allerede i slutten av februar ba Politiforum om innsyn i evalueringsrapporten. Da POD i mars sendte evalueringen var mesteparten av innholdet sladdet, og det var umulig å få noen forståelse av hva den handlet om. Samtidig ønsket POD-sjef Benedicte Bjørnland å kommentere evalueringen.

Politiforum valgte da å ikke publisere intervjuet, fordi vi ikke visste hva konklusjonen var. I mai opphevet Justisdepartementet PODs innsynsvedtak i saken, og ba POD vurdere saken på nytt. I slutten av juni fikk Politiforum tilsendt rapporten – fortsatt med deler av innholdet sladdet.

Også denne gangen ble vi kontaktet av kommunikasjonsavdelingen til POD, som lurte på om vi ville intervjue Bjørnland om rapporten. Samme dag som intervjuet skulle finne sted, ble imidlertid intervjuet avlyst, med beskjed om at assisterende politidirektør Håkon Skulstad skulle svare på spørsmålene.

Han kommenterer BCGs konklusjon på følgende måte:

– POD bestilte en ekstern gjennomgang av politiets tjenesteleverandører fordi vi så det kunne være rom for forbedring på flere områder, både PODs styring av PIT, organisering både i POD og PIT samt samhandling mellom enheter i etaten. BCG-rapportens konklusjoner støtter dette. Vi ser at politiet ikke har vært gode nok på helhetlig styring av IKT-området. POD arbeider nå med å følge opp konklusjonene i rapporten, skriver han i en e-post.

Skulstad legger til at POD er i gang med å gjennomføre flere av tiltakene som BCG har forslått, som utforming av ny styringsmodell for IKT i politiet, gjennomgang av den interne organiseringen i POD, og utlysning av stillingen som IKT-direktør for politiet.

– Siden PIT ble etablert er deres budsjett mer enn doblet og bemanningen nesten tredoblet. Hvorfor lykkes ikke PIT?

– IKT i en så stor organisasjon som vår vil alltid være utfordrende. Det er et enormt stort område som skal dekkes fra utvikling av komplekse løsninger på nasjonalt nivå til IKT-løsninger for våre operative mannskaper, til drift av alle våre løsninger på en plattform som ivaretar alle krav og forventninger til sikkerhet. Samtidig er det viktig å minne om at politiet har hatt et betydelig etterslep på investering og utvikling innen IKT-området, skriver han.

Skulstad skriver videre at etterslepet hentes nå inn steg for steg, men at det fortsatt vil være behov for betydelige investeringer i årene fremover. Han understreker at PIT har lykkes med mye, og vært bidragsyter eller driver i flere parallelle nasjonale prosjekter som har bidratt til å løfte hele etaten.

Skulstad vedgår imidlertid at politiet ikke har vært gode nok på helhetlig styring av IKT-området.

– Dette påvirker naturligvis også PITs evne til å lykkes. Det er vanskelig å peke på noen enkeltårsaker til dagens situasjon, men jeg tror noen av hovedårsakene er: PODs eierstyring av PIT har vært for fragmentert med for lite samsvar mellom forventninger/oppdrag fra POD og de økonomiske rammer gitt til PIT. Det har vært for mange måter å bestille leveranser fra PIT noe som har gitt utfordringer med koordinering, skriver han videre.

Skulstad understreker at IKT-området i politi- og lensmannsetaten er mer enn PIT, og at det arbeides med IKT i en eller annen form i alle enheter. Han kommenterer politietatens konsulentbruk på følgende måte:

– Generelt henter vi kapasitet og spesialkompetanse fra konsulentbransjen, for eksempel kompetanse det ikke er naturlig at politiet har selv. Med bistand fra konsulenter har politiet kunnet drive fram viktige IKT-prosjekter de siste årene, herunder blant annet tilpasning av IKT-infrastruktur og systemer til ny distriktsstruktur, nye operasjonssentraler i samtlige distrikt, vesentlig forbedring av sentrale saksbehandlingsløsninger for straffesaksbehandlingen, apper og teknologi som gjør at vi kan drive effektivt politiarbeid ute i felt, og mulighet til å anmelde saker digitalt på politiet.no.

Skulstad mener konsulentbruken ofte er nødvendig for at politiet skal komme i mål med prosjekter innenfor den oppsatte tidsrammen.

– Vi er i ferd med å følge opp evalueringen, og allerede fra høsten vil politiet redusere sin konsulentbruk. Reduksjonen vil skje gjennom redusert aktivitet og innveksling av eksterne konsulenter i egne ansatte. Besparelsen er beregnet til minst 50 millioner kroner. Da gjør vi utgiftene forutsigbare, samtidig som vi beholder kritisk kompetanse. Avslutningsvis sier han det er gledelig at BCG konkluderer med at det leveres godt innenfor fellestjenestene, og at POD vil følge opp BCGs forslag til forbedringer.

Kjenner seg igjen

Fungerende direktør i Politiets IKT-tjenester Karianne Wiig, sier at PIT kjenner seg igjen BCGs konklusjon.

– Dette handler om IKT i hele politiet, hvor PIT er én av mange aktører, og peker på behovet for en mer helhetlig styring. Nå ser vi frem til en ny IKT- styringsmodell og smidigere samhand- ling på tvers av politiet, som er viktige bidrag i forbedringsarbeidet, skriver hun i en e-post.

Av 1,8 milliarder som det vises til i denne rapporten, har PIT brukt konsulenter for 630 millioner kroner i forbindelse med drifts- og forvaltningsoppgaver i perioden 2015 til september 2019, skriver Wiig.

– PIT jobber for å redusere konsulentbruken og ansetter flere medarbeidere. Samtidig er det viktig å påpeke at PIT som teknologivirksomhet konkurrerer i et rekrutteringsmarked hvor det er stor etterspørsel etter den samme teknologikompetansen. Offentlig virksomhet er ofte ikke konkurransedyktig på lønn alene, dermed får vi ikke alltid tak i den kompetansen vi trenger uten å benytte konsulenter i mellomtiden. PIT må levere tjenestene og prosjektene i tråd med prioriteringene i politiet, skriver hun.

I BCG-rapporten kommer det også frem at POD melder om feilføringer av PITs prosjektkostnader, som hindrer transparens. Samt at BCG mener at dette «bør bli gjenstand for nærmere undersøkelse».

– PIT har ikke kjennskap til feilføringer av prosjektkostnader som hindrer transparens, men fordi etaten er stor og delvis kompleks ser vi at det kan være krevende å få en samlet oversikt over påløpte IKT-relaterte utgifter for etaten som helhet. Også her tror vi at en bedre IKT-styringsmodell i etaten vil bidra positivt, og PIT vil støtte tiltak for at politiets økonomi på IKT-området blir mer oversiktlig, svarer hun i e-posten.

Avslutningsvis sier Wiig at PIT ser frem til at en ny styringsmodell vil tydeliggjøre ansvar, roller og helheten innen IKT i politiet.

– Dette mener vi er riktig vei å gå, og at det også vil bidra til en viktig forventningsstyring i etaten når det gjelder hva PIT skal levere og hva vår virksomhet har ansvar for i politiet.

Nylig avgått PIT-direktør Merethe Austgulen, ønsker ikke å kommentere saken.