Politiet trenger ikke først og fremst å få fram «gladsakene». Politiet trenger en faglig debatt.
Når én del av politiet får for mye oppmerksomhet, viser historien at andre deler av etaten blir neglisjert. Politilederne bør diskutere mer hva skal politiet være.
Mandag kveld ble Liv Finstads bok «Hva er politi?» lansert på Litteraturhuset i Oslo. En av de som kommenterte og deltok i en samtale om boka under arrangementet, var tidligere politidirektør Ingelin Killengreen.
Killengreen tok opp noe hun trodde at hun selv aldri kom til å si, etter sine år som politidirektør. Hun savner den høylytte politimesteren som sier hva han eller hun mener:
– Da jeg var politimester og politidirektør opplevde jeg at politilederne, inkludert politimestrene, hadde sterke synspunkter både på faglige spørsmål og på politiledelsen. Dette kom også til uttrykk i den offentlige debatten. Kanskje hadde det noe med min lederstil å gjøre, men etter å ha sett på politiet utenfra en stund lurer jeg: Hvor er alle politimesterne?
Den tidligere politidirektøren etterlyser en bredere faglig debatt om etaten, ikke en debatt som handler om daglig fordeling av ressurser, henleggelser og responstid, men en debatt om hva politiet skal være. Og den krever politiledere som mener noe om faglige spørsmål både internt og eksternt.
Bakgrunnen er at pendelen svinger for mye, mener Killengreen. Tidligere skulle politiet først og fremst fokusere på straffesaksbehandling, deretter skulle man forebygge i alle stunder og i alle ledd, før beredskapstankegangen preget politiet som følge av terrorutviklingen internasjonalt – og ikke minst enda mer etter 22. juli.
At det er et problem, er det vanskelig å være uenig i. Problemet med perioder der én del av etaten får svært mye oppmerksomhet, er at andre deler av politiet blir neglisjert. Resultatet er skippertak og behov for storsatsinger, som igjen risikerer å gå utover andre fagfelt. Politiet kommer aldri i balanse. Behovet for et sårt tiltrengt etterforskningsløft nå er ett konkret eksempel, det tidligere behovet for et beredskapsløft et annet.
Så hvordan finne balansen mellom de ulike fagfeltene? Det bør politiet spørre seg – og en større faglig diskusjon om det kunne være på sin plass. Hva skal egentlig politiet være og gjøre?
Dessverre kom ikke debatten lenger mandag kveld. Universitetslektor og tidligere redaktør Asbjørn Olsen trakk fram at nyhetene krever konflikt, og at det er lite rom for de nyanserte sakene. Liv Finstad gikk selv i fella og stilte leder for Fellesoperative tjenester i Sør-Øst polititdistrikt, Kenneth Berg, om hva som var en største «gladsaken» i hans distrikt om dagen, som ikke fikk plass i mediene. Berg svarte villig, og der stoppet diskusjonen.
Det er dessverre et blindspor. Å få til en god og faglig debatt handler ikke om å belyse «gladsaker» rundt omkring i distriktene. Det handler om å utnytte de mange arenaene som finnes for å sette i gang gode faglige diskusjoner.
De arenaene er ikke nødvendigvis nyhetspaltene i avisene, men debattspaltene. De er kommentarfelt på nett, Facebook-innlegg, Twitter eller blogger. Selv om flertallet i panelet mandag kveld ga uttrykk for at det er vanskelig å få fram «gladsakene» i en evig strøm av kritiske nyheter, har det aldri vært flere andre plattformer å diskutere faglig, nyansert og saklig på, enn det er i 2018.
Politidirektøren har gjentatte ganger uttalt at han håper politiet aldri igjen må gjennom en stor reform. Vel, for å få til noe sånt, krever det selvsagt at man har en kontinuerlig debatt der politiledere våger å diskutere og si ifra. Da kan man oppdage når man er på villspor, og justere kursen underveis.
Politiledere bør ta dette og Killengreens etterlysning som en oppfordring. Argumenter har ikke best av å fremmes internt i nasjonale eller distriktsvise ledergrupper.
I Politiforum stiller vi gjerne debattspaltene våre til rådighet. God debatt!