Klar for tre nye år

Politidirektør Ingelin Killengreen har bak seg ett av sine tøffeste år. Men hun vant over kreften. Og hun vant et forlenget åremål som politidirektør. Og hun fikk en forhandlingsløsning i politikonflikten.

Konfrontert med etterretningsinformasjon, velger hun raskt å legge kortene på bordet. På politispråket er det så nær en uforbeholden tilståelse det er mulig å komme.

- Ja, det stemmer at jeg har blitt avhengig. Av å løpe på tredemølle. Hver dag. Jeg fylte 60 år for en tid tilbake, og tenkte: Hva gjør jeg med det? Dette er min siste sjanse til å få opp formen, og jeg kom til erkjennelsen av at det ikke nyttet å bare å gå trapper. Noe dramatisk måtte gjøres. Så jeg kjøpte en tredemølle. Mannen min hengte opp fjernsynet foran møllen, så jeg får nyttet tiden godt, sier kvinnen som har holdt politiet stramt i tøylene de siste ni årene.

For når politiets mest kjente bergenser har bestemt seg, blir det gjerne slik. Tredemøllen får sine runder hver dag som den også gjorde under den syv måneder lange kreftbehandlingen.

- Men det er først nå som jeg er helt frisk at jeg kjenner hvor god formen egentlig er, sier Ingelin Killengreen. Som åpenhjertig forteller at hun det siste året har vært langt nede fysisk.

- Fordi at jeg valgte å jobbe, har folk rundt meg regnet med meg for fullt. Til tross for at jeg ikke var i nærheten av å ha styrken jeg til vanlig har. Heldigvis er jeg velsignet med en sterk psyke, sier Killengreen, som ikke er i tvil om at den daglige treningen er vesentlig bidrag til at formen nå er god.

- Utfordringene har holdt meg oppe

- Jeg har reflektert over om det hadde vært bedre å være sykemeldt, og la andre ta belastningen. Men sett i ettertid konkluderer jeg med at jeg ikke ville ha gjort annerledes. Fordi utfordringene i politiet har holdt meg oppe. Å gå uvirksom hjemme var aldri noe alternativ for meg, sier kvinnen som PF-leder Arne Johannessen tilbrakte en lang natt sammen med i juli. Da forhandlingene i politikonflikten var i fastlåst og Storberget truet med ensidig forskrift uten kompensasjon.

Selv om lyset fra hennes kontor i 8. etasje i Politidirektoratet slås på tidlig om morgenen, og ofte er det siste som slukker om kvelden, rekker hun å lese.

- For å koble av leser jeg. Alle sjangere. Særlig god skjønnlitteratur og god krim, sier hun og trekker frem Stieg Larsson som noe av det siste hun har pløyd igjennom.

- Har boken gode intriger og intellektuelle utfordringer er det deilig. Men skjønner jeg løsningen, legger jeg bort boken, sier hun og mer enn antyder at hun stiller store krav til hva hun leser. Enten det er fritid eller jobb.

- Siden jeg jobber som jeg gjør, er det sosiale livet sammen med familie og venner også viktig, sier Killengreen.

Jernvilje

Hun har ord på seg for å være tøff i forhandlinger og til å stille tøffe krav. Med en pertentlig politiuniform og blå øyne som kan veksle fra det hardeste stålblikket til ett vennlig glimt er det skapt et rykte om en kvinne som ingenting biter på.

- Er du så tøff som det hevdes?

- Min nærmeste familie oppfatter meg nok ikke som det. Men jeg har nok en jernvilje, og er nok ganske sta når det gjelder å oppnå resultat. Men jeg tror nok jeg er ganske myk med mine medarbeidere, og mener jeg har forståelse for medarbeiders behov. Det er klart jeg kan være tøff på sak, men ikke på person. Jeg avkler ingen i offentlighet og jeg kjefter ikke på folk. Men er derimot veldig myk på person. Sikkert alt for myk. Jeg skulle ønske vi hadde hatt større mulighet til å vise større menneskelig raushet enn det vi har innenfor regelverket vi har i store systemer. Jeg er veldig opptatt av at folk blir tatt vare på når de har gjort en jobb for politiet, sier Killengreen.

Om kritikken som har kommet i forbindelse med justisministerens forlengelse av åremålet som politidirektør sier hun:

- Kommer det uberettiget kritikk blir jeg bare forbannet og innbitt. Det er ikke en tanke i hodet om å stikke av og gjemme meg. Når det ble en ukentlig hobby for journalister å ringe lokallagsledere med spørsmål om de ville ha meg, ble jeg bare trigget. Det skal ikke være slik at det skal være avgjørende om de som sitter på andre siden av forhandlingsbordet liker meg eller ikke. I offentlig virksomhet er det ikke på allmannamøter det avgjøres hvem som skal ansettes.

- Hva er motivasjonen for å stå tre nye år i en så krevende stilling?

- Jeg har hele tiden følt et sterkt ansvar for å få løst konflikten som har gått over tid. Selv om konflikten fra PFs side har vært rettet mot staten og justisministeren, har jeg som politidirektør hatt det formelle ansvaret for å få fremforhandlet en løsning. Nå er jeg stolt av at vi i samarbeid med fagforeningsledere fikk saken løst. Å få frem en forhandlingsløsning er motiverende. Vi fikk vist at vi var tilliten verdig, og at vi fikk til et forlik. Noe annet som gjør at jeg gjerne vil forsette er viktigheten av å ha gode ledere på alle nivå. Vi har en jobb å gjøre for å forstå lederutfordringer på alle nivå i etaten, ikke bare på politimesternivå. Stasjonssjefer og førstebetjenter har under konflikten kommet i en situasjon som tydelig har vist hvem man er. Jeg har lyst til å være med på å sette lederrollen i fokus, og få til en ledersatsing på alle nivå. I tillegg føler jeg et ansvar for å få gjennomført målene som vi satte i Bemanningsrapporten 2020. Vi ser vi at vi de siste år har hatt større avgang enn før. Det betyr at vi trenger flere nye studenter i opptak enn det vi fikk i 2009. Jeg har rett og slett lyst til å være med på et fremstøt for å få enda flere politifolk ut i tjeneste.

Og jeg vil gjerne være med og sloss for en helt avgjørende IKT-satsing i politiet. Der føler jeg at jeg har atskillig å bibringe. Ideelt sett skulle jeg bruke energi på å kjempe kampen mot kriminalitet. Men får vi ikke løst problematikken rundt infrastrukturen for politiets IKT, faller vi sammen, sier Killengreen.

Og hun vil ha på plass en tilskuddsordning som gjør at de politidistrikt som tar ansvar for større sakskompleks kan få dekket saksutgiftene, og ikke som i dag at de som tar ansvar blir sittende med «svarteper» hva gjelder regningen for kostbar etterforskning.

Forstår frustrasjonen

Ingelin Killengreen har tilbrakt hele sin yrkeskarriere i Oslo sentrum. Og beskrives som en mester i å forstå politisk spill og byråkratiets irrganger. Men ute i politiet er det mange som etterlyser forståelse for hvordan politihverdagen fortoner seg fra en politidirektør som kanskje sitter langt fra deres hverdag. Forstår politidirektøren bakgrunnen for frustrasjonen og usikkerheten de sivile ute på lensmannskontorene føler når de blir alene på kontorene? Eller når betjentene roper varsku om timeslange utrykninger i sammenslåtte vaktdistrikt?

- Jeg skjønner hvor vanskelig det er å sitte alene, og jeg skjønner hvor vanskelig det er med de lange avstandene. Men det er ikke lett å trekke grensen mellom det som er vanskelig og det som er uansvarlig. Det vanskelige må vi leve med og forsøke å forbedre, men det uforsvarlige kan ikke aksepteres. Den dagen en politimester kommer til meg og sier at det ikke er forsvarlig, må direktoratet hjelpe hvis vi kan. Dersom vi ikke kan må politikerne få vite det i klartekst. Her er også samarbeidet med fagforeningene sentralt.

Killengreen forteller at hun nå har et program hvor hun nå skal ut og møte alle politidistrikt, inkludert møte med de lokale tillitsvalgte. For å sikre seg en direkte linje får de tillitsvalgte selv velge om de vil gjennomføre møtet sammen med politimesteren eller alene med politidirektøren.

Feil virkemiddel

De siste fremlagte tallene for politiets kriminalstatistikk var ingen lystelig lesing. En ting er den langvarige politikonflikten og mindre villighet fra politiansatte til å jobbe overtid. Men det er ikke hele årsaken til de bedrøvelige tallene. Den fremlagte kriminalstatistikken skriker etter nye grep.

Killengreen tar ikke hele ansvaret alene. Hun påpeker at det er riksadvokaten som har ansvaret for straffesaksbehandlingen. Politidirektørens ansvar strekker seg til administrative grep. Men hun ser et sterkt behov for å i større grad klare å samordne innsats mellom politidistriktene og sentrale ledd samtidig som det må være rom for gode lokale løsninger.

Og hun vil snarest bort fra målekriteriene «saksbehandlingstid» og «oppklaringsprosent».

- Dette er feil virkemiddel. Det vi gjør skal skape trygghet. Det gjør vi med god kvalitet på det vi gjør. Jeg skulle ønske at målene var bedre å styre etter, andre land har ikke dette som en mare. Publikumsundersøkelsen vi årlig gjennomfører bør være et godt styringsparameter for å se om vi når ønskede resultater i de forskjellige politidistriktene.

Om rollen mellom politisk nivå i Justisdepartementet og de ansatte ute i politiet:

- Det er forandring i denne rollen. Vi har en etat som vil ha politidirektøren opp på barrikaden, gjerne i angrep på justisministeren. Så har vi politimestrene som gjerne vil at direktøren skal gi ryggdekning og støtte når det blåser lokalt. Og så har vi et departement som ønsker at politidirektøren skal være synlig for å rette opp feil, men som ikke skal være en aktør i konkurranse med justisministeren, sier Killengreen.

Til kritikken som reises fra politiet om en politidirektør som ikke er synlig i media svarer hun kontant:

- Hvilke andre direktoratsledere er mer i media? Undersøkelser Politidirektoratet har foretatt viser at politidirektøren er den etatslederen som er mest i media. Jeg styres av Justisdepartementet, og har en rolle hvor jeg til enhver tid skal forholde meg til sittende politisk ledelse. Det er justisministeren og ikke jeg som bestemmer politikken. Ved å være tydelig i dialogen med statsråden tror jeg at jeg får utrettet mer enn å gå til offentlig debatt. Forsvarsledelsen ble innlemmet i Forsvarsdepartementet fordi politikerne ønsket mer kontroll. Etter mitt syn er det viktig å holde fast i en rolleforståelse som gjør at vi får beholde et politidirektorat som jeg mener er en styrke for politiet. Det ville ha vært uklokt om administrativ ledelse av politiet igjen skulle innlemmes i en departementsavdeling. Vi skal ikke glemme at det har vært et viktig mål at Politidirektoratet ikke skulle bli en stat i staten, det ville ikke være til å leve med. Hvis det er noen områder hvor det er helt nødvendig med demokratisk kontroll og styring er det politiet. Samfunnet tåler ikke at den sivile tvangsmakt tar seg til rette, sier Killengreen.

Vanskelig rolle

Ingelin Killengreen har avtale om en retrettstilling som rådgiver i Justisdepartementet når perioden som politidirektør er over om tre år. Hennes tøffhet internt kommer kanskje best til kjenne gjennom det som ble diskutert innad i departementet. Enkelte mente at det ville være er mareritt for Ingelin Killengreen selv om hun skulle begynne som rådgiver. Da repliserte en annen:

- Det kommer til å bli et enda større mareritt for Justisdepartementet.

Hun er trygg på rollen, og er bevist på at hun ikke brukt til politiske utspill.

- Jeg sier tydelig i fra om at jeg ikke aksepterer å bli brukt politisk, og er veldig tydelig på at jeg ikke er med på å presentere politiske mål sammen med justisministeren. Men en politisk overprøving må jeg selvsagt akseptere. Politisk ledelse forventer at jeg orienterer om mine medieutspill, noe jeg også gjør. Men jeg har aldri opplevd et forsøk på å stanse meg. Jeg skjønner selv hva jeg bør gjøre.

Om forholdet til PF og medlemmene

Ingelin Killengreen beskriver Politiets Fellesforbund som en profesjonell fagforening, og mener hun har et godt forhold til organisasjonen.

- Midt under konflikten møtte jeg alle lokallagsledere, og det ble et veldig konstruktivt og godt møte. Da jeg gikk derifra hadde jeg en god følelse ut fra at vi var enige om målet. Og på mange områder var vi heller ikke uenig i virkemidlene. Dialogen med organisasjonen føler jeg er god. Arne Johannessen og jeg har forskjellige roller der vi gjerne kan være uenig på sak, men ikke på person. Det er ikke min oppgave å karakterisere han som fagforeningsleder. Men du kan være trygg på at jeg ringer han når det er noe jeg er uenig i. Men sett under ett mener jeg vi har et positivt og konstruktivt samarbeid, sier Killengreen.

Hun erkjenner at hun var betenkt over hvor langt enkelte PF-medlemmer ville gå når hun leste bloggene hos PF og Politiforum da politikonflikten raste som verst.

- Jeg skjønner at jeg er av en annen generasjon. Men når man blogger, er det en god skikk å ikke si eller mene noe man ikke ville si direkte til den personen man skriver om. En del av bloggene inneholdt regelrette karakterdrap, og ordbruken var på et nivå som ikke er etaten verdig. Jeg håper og tror at bloggene var skrevet av et fåtall hvor noen kanskje ikke engang jobber i politiet, sier Killengreen.

- Husk at politiet er vårt lands eneste maktapparatet. Hvis dette apparatet tar makten i egne hender blir det ille. Det er viktig at ansatte i etaten skjønner at de ikke kan bruke rollen som maktapparat til å fremme egne krav. De må akseptere politiske beslutninger. Og man bruker ikke uniformen for å fremme kravene, sier hun med adresse til både uniformsbruk under demonstrasjonen og til bomskytingene som enkelte gjorde.

- Det er dessverre en ting som fremdeles gjelder. Er man politikvinne eller mann - er man i publikums øyne politi hele døgnet. Lik det eller ikke. Uansett hva du gjør, sier Killengreen.

Ønsker mer fleksible tjenesteordninger

Politikonflikten fant sin løsning tidligere i sommer. Men fremdeles er det en del uavklarte spørsmål som rent administrativt må løses mellom Politidirektorat og PF. Og den mye omtalte forskriften ligger fremdeles i skuffen til Fornyings - og Administrasjonsministeren som en mørk skygge, uavhengig av hvem som sitter der etter valget.

- Hvordan er det å være toppsjef for en etat som har gjort seg så avhengig av store unntak fra arbeidsmiljøloven?

- Uansett hvilken bemanning politiet har, er vi nødt til å ha noen unntak fra Arbeidsmiljøloven slik som i helsesektoren. Døgnkontinuerlig tjeneste med ukjente oppdukkende mål vil ikke gå rundt uten unntak. Samtidig må vi ivareta ansattes helse og trivsel på en best mulig måte, og sørge for at det gis en økonomisk kompensasjon for unntakene. Samtidig registrerer jeg at det er ulike svar på hva politiet selv vil og ikke vil. Mens noen vil tilbake til gammel ordning med nærmest ubegrenset med overtidsjobbing, vil noen skjerme sin fritid, sier Killengreen.

Hun inviterer til nytenkning med rom for større personlig tilpasning. Samtidig som politiet oppretteholder kapasitet og beredskap. Et system der tjenestelistene preges av egne ønskemål knyttet til en større grad av frivillighet.

- Danskene har hatt en slik ordning i flere år. Vi burde se på om det er rom for å få til mer individualitet tilpasset de forskjellige fasene i livet med og uten barn, yngre og eldre, slik at ansatte kan styre dette bedre selv. Jeg ønsker at vi kunne tenke nytt på det så det ikke blir så rigide ordninger rundt politiets arbeidstidsordninger, sier Killengreen.

Skinnfellen er for liten

Til de nye justispolitikerne etter valget har politidirektøren et klart råd.

- Etter fire år med satsing på kriminalomsorgen, er det ikke tvil om at det må være vår tur. Hvis man har et politi som ikke klarer oppgavene fullt ut, produseres det mer kriminalitet. Selvsagt er det en god idé å gjøre noe med de innsatte i fengslene når de går ut for å hindre gjentagelse. Men nå må politiet få et styrket driftsbudsjett som kan sikre driften på en god måte. I dag er «skinnfellen» rett og slett for liten i forhold til de oppgaver vi er pålagt å løse. I tillegg må politikerne sørge for et høyt studentopptak slik at vi når målene om to politiansatte pr 1000 innbyggere. Dernest må vi få penger til å oppgradere politiets infrastruktur. Og jeg vil råde politikerne til å ikke gjøre noe med den politiutdanningen vi har bygd opp i dag. Vi må fortsatt ha politi­utdanning på høyskolenivå og Politihøgskolen må ha nye lokaler.