Pionéren Tara (6 mnd) kan bli valutahund

Politiet ruster opp kampen mot profittmotivert kriminalitet. Først kom nyheten om at alle politidistriktene får egne inndragningsspesialister.

Så kunne Politihøgskolen (PHS) fortelle at de fra neste år av tilbyr studiet «inndragning og pengespor», hvor 500 studenter allerede er tatt opp.

Nå kan kampen bli ytterligere forsterket fra 2022, forteller Ingrid Eidstumo, fagleder for hundetjenesten ved PHS.

– Vi på PHS ønsker å tilby utdanninger som gir politidistriktene den ressursen de trenger for å oppklare saker og forebygge hendelser. PHS har derfor i disse dager laget et studium som heter «inndragning og pengespor» som starter som et nettstudie i 2021, og i den forbindelse tenker vi det er naturlig at hundetjenesten lager en utdanning for valutahund, sier Eidstumo.

Viktig bidragsyter

Hun trekker frem at straffedømte gjerne gjemmer unna verdier som de nyter godt av etter endt soning.

– Hvis en virksomhet bryter loven og får beholde utbyttet ødelegger dette for de som jobber lovlig og hvitt. Her kan hundene være en viktig bidragsyter til å finne disse verdiene og oppklare saker, fortsetter hun.

Hvis PHS får grønt lys for utdanningen, er planen å starte opp allerede i 2022. Nylig besto politihunden Tara, en flatcoated retriever, politiets mentaltest.

Tanken er å bruke tispa som forsøkshund på prosjektet.

– Slik at vi parallelt med treningen av Tara kan lage en utdanning for andre politihunder. Tara er vi klar til å starte trening med, sier Eidstumo.

Eidstumo, som i sin tid var den første kvinnen i politiets hundetjeneste med patruljehund, forteller at alle hundene som utdannes ved PHS må gjennomføre en mentaltest når hundene er cirka 6 måneder gamle.

– Deretter starter studieløpet som gir 30 studiepoeng. De er inne på fire samlinger av to ukers varighet på hver samling og må trene mange timer utenom disse samlingene, når de er hjemme i eget distrikt. Utdanningen blir gjennomført i løpet av 14-16 måneder og er en av de strengeste og mest krevende utdanninger for politihunder i Europa, sier hun.

Hunder oppklarer saker

Valutahundene kan komme godt med. For selv om det er et kriminalpolitisk mål at straffbare handlinger ikke skal lønne seg, tyder likevel mye på at kriminelle får beholde pengene de tjener på straffbar virksomhet.

Som Politiforum fortalte tidligere i år, inndro politiet 108,6 millioner kroner i 2018. Det er nær en halvering av hva politiet kunne vise til i 2017. I perioden 2015 til 2018 utgjorde inndragningsbeløpet totalt cirka 800 millioner. Disse tallene står i sterk kontrast til hva den profittmotiverte kriminaliteten er anslått til å være.

I 2011 indikerte en forskningsrapport fra PHS at utbytte av straffbare handlinger er svimlende 45 milliarder kroner årlig.

– Det er behov for valutahunder. Det er masse penger i omløp i forbindelse med kriminelle handlinger, og man ser at inndragning av penger er virkelig noe som svir, fortsetter Eidstumo.

Hun har også har fått flere henvendelser fra politidistrikt, som lurer på om ikke PHS kan utdanne valutahunder.

Det er i dag kun Tolletaten som utdanner valutahunder i Norge. De første hundene kom til Norge for 11 år siden og har siden snust seg frem til nær 100 millioner kroner.

– Hundene finner ting som ikke hadde blitt funnet, hadde det ikke vært for dem. Så hundene gjør en fantastisk jobb, og det er mange saker som blir oppklart nettopp på grunn av hundene, fortsetter hun.

Korona ingen hindring

Selv om koronapandemien har gjort 2020 til et utfordrende år, har hundetjenesten fått gjennomført alle utdanningene de hadde planlagt.

– I motsetning til noen studier som er avlyst og noen som har blitt nettbaserte, har hundetjenesten fått gjennomført sine utdanninger, da man ser det som samfunnskritisk å få godkjente hunder ut i tjeneste, fortsetter Eidstumo.

I år har PHS utdannet 22 patruljehunder og 17 narkotikahunder.

– Flere av narkotikahundene har tilleggskompetanse på redningstjeneste slik at de kan benyttes i søk etter savnede personer. Vi har startet på studie i redningstjeneste hvor den første samlingen på en uke ble gjennomført digitalt. Det er første gang vi gjennomfører en samling digitalt, og dette er en samling hvor man ikke trenger å ha med hund, forteller hun.

Narkotikahundene benyttes i alle typer søk etter narkotika og er også en uvurderlig ressurs i oppklaringen av narkotikasaker.

– De er opplært til å lete etter narkotika uansett hvor man er, og det er ikke sjelden at disse hundene finner narkotika også på fritiden. Disse hundene benyttes også i forebyggende tjeneste, avslutter hun

For patruljehundene ligger spesialkompetansen i den skarpe delen av treningen.

– De skal først og fremst redde liv, men de skal også kunne pågripe en farlig gjerningsmann og beskytte egen hundefører og andre mannskaper ved pågripelse av farlig person. Hundene benyttes også i forebyggende tjeneste for å hindre at kriminelle handlinger blir begått, fortsetter hun.

Suksess fra første sniff

En av hundene som nylig ble uteksaminert, er schæferhunden Max, som jobber ved Oslo politidistrikt. Allerede kort tid etter hadde Max kom ut i tjeneste så pågrepet han, sammen med hundefører, sin første gjerningsmann.

Det var en lommetyv som tok en mobil og løp, skriver Norsk politihundelag på Instagram. Max klarte også å snuse seg frem til mobilen, som gjerningsmannen hadde kastet fra seg i en hekk.

I fjor startet PHS også et studie for kriminalsøkshundeførere, hvor fire nye ekvipasjer nå er godkjente.

– Dette er hunder som finner blod, sæd og liklukt. De er en uvurderlig ressurs i forbindelse med etterforskning i alvorlige kriminalsaker. De kan finne spor som kan føre til oppklaring av forbrytelser som ellers ikke ville blitt oppklart. I overgrepssaker, hvor det sjelden er vitner til forbrytelsen, kan hundene finne det avgjørende beviset i form av en sædflekk på et sted som knytter gjerningsmannen til ugjerningen, avslutter hun.

Studiet blir avsluttet i år.