POLITIHUMOR:
Bråstopp på fangetransport
«Det ble bråstopp og jeg løp bak og reiv opp døra til cellerommet. Jeg kjente allerede hvor fryktelig flaut dette kom til å bli.»
Året var 1999, jeg var student ved Gjøvik politistasjon og det gikk mot slutten av praksisåret. Det hadde vært et fint år, med litt forskjellige typer saker å bryne seg på. Den aktuelle dagen hadde jeg dagvakt, og jeg husker veilederen min Pål Erik Teigen kom inn på rapportrommet og spurte om jeg var klar for en transport; en som var pågrepet på natta som var etterlyst for soning av dom i Hamar fengsel. Kunne jeg og en annen student, Thomas, ta transporten selv?
Jeg var selvsagt positiv til et «eget» oppdrag og gjorde meg klar. Thomas skulle komme fra Østre Toten med maje og den pågrepne satt klar i arresten. Jeg smilte nok fra øre til øre idet jeg satte meg inn som pikett og vi rettet snuten mot Mjøsbrua og Hamar fengsel.
Den pågrepne var trygt plassert i cella, mens fornøyde og stolte studenter satt ved spakene. Idet vi nærmet oss Mjøsbrua begynte den pågrepne å skrape på ruta i cellerommet. Han måtte fryktelig på do og lurte på om vi ikke kunne stoppe på bensinstasjonen? Etter noe diskusjon besluttet vi å innvilge et stopp.
Jeg gikk inn for å sjekke om det var ledig på toalettet og for å vurdere om det var såpass lite folk inne på bensinstasjonen at vi ikke kom til å få problemer. Det var klappet og klart for den pågrepne, og vi fikk geleidet ham greit både inn på toalettet og ut igjen i bilen. Godt fornøyde med å ha imøtegått hans ønske om å gjøre sitt fornødne kom vi oss på veien igjen og enset ikke nevneverdig det gode humøret i cellerommet. Praten fløyt greit helt til vi skulle ta av opp mot fengselet. Da kjente jeg en eim av sprit sive inn i kupeen.
Det ble bråstopp og jeg løp bak og reiv opp døra til cellerommet. Der satt det en meget full og fornøyd mann. Jeg kjente allerede hvor fryktelig flaut dette kom til å bli.
Han hadde selvsagt sprit i bagen sin, som han hadde fått med seg inn i cellerommet. Etter å ha ransaka bagen grundig og fortalt ham hvor skuffa vi var, kjørte vi oppom fengselet. Han kunne selvfølgelig ikke settes inn der, for da måtte han bli edru først.
Heldigvis mannet jeg meg opp, ringte veilederen min og forklarte. Han ordnet det så vi fikk satt inn den pågrepne i arresten på Hamar. Det var ikke fullt så stolte studenter på hjemturen. Det ble en latterfull velkomst på Gjøvik og kaka ble stilt samme dag!
Les flere innlegg fra spalten Politihumor her.
LES OGSÅ: «Jeg tok det for gitt at dette var mine kolleger, og startet å rope: – FIIISK!!! FIISK!!! FIISK!!»
