Lærdommen som forsvant?

Dette innlegget ønsker å sette fokus på Politiets fellestjenesters (PFT) avgjørelse om å avlyse tilbudsprosessen for nytt politihus i Elverum i august 2020, sett i et samfunnssikkerhet- og beredskapsperspektiv. Det bygger videre på innlegget «Ny politistasjon i Elverum: Har man ikke tenkt på samvirke mellom nødetatene?», som ble publisert 10. februar i fjor.

I årene etter terroraksjonene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 var det et sterkt fokus på selvransakelse, et ønske om å lære av eventuelle feil og bygge sterkere opp igjen. Fra Gjørv-kommisjonens rapport er det vel særlig utrykket «Ressursene som ikke fant hverandre», som satte dagsorden. Men er lærdommen i ferd med å forsvinne?

Effektive spesialister

Det å fremstille en brukbar synål var på 1700-tallet en langdryg affære. Fra råvare til ferdig produkt må synålmakeren gjennom mange bearbeidelsesprosesser. Etter endt arbeidsdag var resultat kun et fåtall synåler, med andre ord lite effektivt. Løsningen ble å opprette avdelinger. Hver avdeling tok nå for seg en del prosessen, og sendte et halvferdig produkt videre til neste avdeling. Når arbeidsdagen nå var endt, var resultatet store mengder høykvalitets synåler. Ved å opprette slike spesialiserte avdelinger oppnår man en uhyre effektiv organisasjon.

Det er også blitt en nærmest fundamental struktur i vårt moderne samfunn, og vi ser eksempler på dette nær sagt uansett hvor vi snur oss. Vi har effektive spesialister overalt. Men det er viktig å være klar over at medaljen også har en bakside. Det kan nemlig være svært utfordrende for avdelingene å jobbe sammen som en enhet, når dette kreves. Her skiller nok samfunnssikkerhets- og beredskapsaktører seg noe ifra resten av samfunnet. Og det finnes (dessverre) mange tragiske eksempler på en slik manglende samordning.

Et eksempel er fra forsvarsektoren, som har lang tradisjon for å opprette avdelinger. Hæren, Luftforsvaret og Marinen er effektive avdelinger på sine områder. Men i mange konflikter hvor de har vært nødt til å jobbe sammen har det gått galt. Mange soldater har falt for egne kuler og bomber, rett og slett fordi avdelingene ikke har maktet å jobbe sammen. De har kanskje anskaffet radioer som ikke snakker sammen, ikke trent sammen og attpåtil tidvis sett på hverandre som rivaler. I norsk sammenheng er 22. juli et eksempel på nettopp slike samordningsproblemer. Som Gjørv-kommisjon konkluderer i sin rapport, ressursene fant ikke hverandre. Man hadde etater, avdelinger og enheter både innad i politiet og utenfor som sikkert var effektive i seg selv, men som ikke maktet å samhandle når det gjaldt som verst.

Samfunnssikkerhet og beredskap

I et samfunnssikkerhets og beredskapsperspektiv er blitt gjort mye etter 22. juli. Man har blant annet fått en felles nasjonal kommunikasjonsplattform (nødnett) for blant annet beredskapsaktører (selv om dette arbeidet ble påbegynt før), politiet er inne i en større reform og man har begynt med felles trening og rutiner for nødetatene. Men også på et overordnet nivå kan man si å ha erkjent de nevnte utfordring med samhandling.

Gjennom stortingsmeldingen «Samfunnssikkerhet» innførte man i 2012 et nytt og fjerde nasjonalt samfunnssikkerhet- og beredskapsprinsipp: Samvirkeprinsippet. Stortingsmeldingen sier følgende: «Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering».

En av tilbyderne for nytt politihus i Elverum var Elverum kommunale industribygg (EKI). Deres tilbud til politiet var et tilbygg til det allerede eksisterende beredskapssenteret i Elverum.

Et sted hvor ressursene fant hverandre allerede i 2002. Her er brann, ambulanse og Sivilforsvaret samlet under et tak. Ved å se på kravene våre folkevalgte på stortinget stiller i samvirkeprinsippet, så er det svært vanskelig å begripe at PFT ene og alene ser ut til å ha fokusert på økonomi ved valg at nytt politihus i Elverum. Hva skjedde med den dyrekjøpte erfaringen fra 22. juli? Har den måtte gi tapt for byråkratiske og økonomiske prinsipper? Et samlokalisert politi, ambulansetjeneste, brann og Sivilforsvar i Elverum vil i stor grad kunne legge til rette for økt samarbeid. Terskelen for koordinert forebyggende arbeid, samtreninger og øving er trolig mye lavere når en møtes i daglige. Man knytter også uformelle bånd og lærer hverandre å kjenne, noe som kan være viktige faktorer i en reel krisesituasjon.

Behov for nytt politihus i Elverum

Elverum er Innlandet fylkes fjerde største tettsted, nest etter Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Ifølge statistisk sentralbyrå (SSB) har innbyggertallet i Elverum kommune økt jevnt og trutt helt siden målingene startet i 1951. Fra drøye 12 000, til over 21 000 elverumsinger i dag.

Nå har nok ordensmakten vært til stede i Elverum fra lenge før 1951. Og som politistasjonssjef Tom Johnsen, raskt etter PFTs avgjørelse om å avlyse planene om et nytt politihus, presiserer vil politiet være representert i Elverum også i fremtiden. Dette underbygges videre med at en Elverum tross alt er en av få kommuner i Innlandet som kan vise til en forventet vekst. Politiet i Elverum har i 40 år leid lokaler i YC Gården ved Elvarheimgata 10, siden de flyttet inn i 1980.

Om lokalene per i dag er hensiktsmessige og oppfyller de kravene som stilles vites ikke. Men når politiet selv, gjennom PFT, går til det skritt å lyse ut en konkurranse om et nytt og større bygg ligger det i sakens natur at tiden er inne for en utskiftning.

Djevelen er i detaljene

PFT avlyser anbudskonkurransen med begrunnelse i at prisnivået ble for høyt. Uten videre kjennskap til detaljene så er det forstått at politiet ønsker å leie lokaler.

Da må en eventuell tilbyder først sette opp et bygg spesialisert for å huse et relativt stort politihus, i tillegg må utbygger ta høyde og risiko for at bygget igjen må endres fra politihus og til hva enn en ny leietager krever. Om leieperioden er kort (det snakkes om 10 år for eksisterende bygg), er trolig problematisk for tilbyder å finne en fornuftig leiekostnad. Når vi vet at politiets nåværende leieperiode har vært 40 år, og det i tillegg er klart at politiet skal passe på Elverum i flere år fremover, burde det være mulig å snekre sammen en overkommelig avtale. Som man sier så ligger trolig djevelen i detaljene. Det kan nesten virke som om tilbyderne er blitt synderne i denne prosessen, som at de har krevd urimelig krav i sine tilbud.

Det var altså to private og et kommunalt foretak som deltok i prosessen. At samtlige ligger over hva PFT kan godta i pris tyder vel kanskje på at PFT sine krav er urimelige, og ikke tilbyderen.

Hvem vant?

Det er nok lettere å peke på tapere enn vinnere i denne prosessen. At de ansatte ved politihuset i Elverum ikke ser ut til få de lokalene de hadde håpet på eller har behov for er nå en ting. Verre er det at den største taperen nok er samfunnet i seg selv. De får ikke de samordnede og trente spesialistene som samvirkeprinsippet ønsket å skape.

De som man i tillegg aldri vet når det er behov for. I Elverum lå alt virkelig til rette for en praktisk håndhevelse av samvirkeprinsippet, men så glapp det på oppløpssiden. Bæreren av økonomiens stafettpinne snek seg forbi i spurten. Dessverre så koster beredskap mer enn PFT har råd til.