Strømmen av innvandrere - en utfordring for vår etat?

Undertegnede har vært leder ved Operativt avsnitt, Utlendings- og forvaltningsseksjonen i Oslo siden 1994. De siste fem årene som avsnittsansvarlig.

I den siste tiden har det ikke vært til å unngå å følge med i debatten om utlendinger med ukjent identitet som har versert i forskjellige medier. Med nevnte fartstid på fagfeltet har jeg også opparbeidet en viss erfaring på feltet. Fra mitt ståsted synes jeg det kan være på sin plass å komme med noen betraktninger.

Vårt daglige virke går i stor grad på å sørge for bort- og utvisning av utlendinger som oppholder seg ulovlig i riket. Begrepet ulovlig opphold innbefatter også personer som etter en iretteføring av straffbart forhold får et vedtak om bort- eller utvisning. Dette avhenger av overtredelsens alvorsgrad. Personer som har søkt asyl er Politiets Utlendingsenhets (PU) ansvar i forhold til ID-fastsetting og asylsaken. De lokale politidistrikt har ansvar for etterforskning av straffbare forhold vedkommende måtte begå.

La meg først få presisere at asylinstituttet skal være hellig. Det er ikke tilstrømmingen av personer med beskyttelsesbehov som er politiets store utfordring.

Vår utfordringen ligger i alle de som velger å benytte instituttet som paraply for å livnære seg av kriminell virksomhet i forskjellige fasonger. Dette er nå blitt politiets ressurssluk og samfunnets store utfordring blant annet på grunn av at verifisering av ID og statsborgerskap kan ta lang tid.

For åtte - ti år siden hadde vårt avsnitt kontinuerlig opp til 15 personer fengslet. Dette var i hovedsak personer uten gyldige ID-dokumenter som motarbeidet politiet i arbeidet med å fastsette identitet. Det var personer som både var pågrepet i forbindelse med kriminalitet eller i andre sammenhenger. Nå har vi ingen slike fengslinger.

Årsaken til dette er:

• Så godt som samtlige i denne kategorien søker nå om asyl for så å bli dimittert og plassert i åpne mottak. I dette øyeblikk overføres som sagt ansvaret for klienten fra det lokale politidistrikt til PU. Det straffbare forholdet etterforskes imidlertid av det lokale politidistrikt på vanlig måte.
• Enkelte blir dog fengslet, men ID-etterforskningen i disse sakene er ofte så tidkrevende at få sitter over lengre tid og rene celleopphold i slike tidsrom i fengsel synes inhumant.
• Mange bedriver kriminalitet over lengre tid før de blir pågrepet av politiet hvorpå de søker om asyl i forbindelse med pågripelsen. Dette skjer daglig hos oss.
• Dette er blitt en ensartet modus de siste årene. Det er med stor forundring jeg registrerer at mennesker som bevisst underslår sin identitet og misbruker asylinstituttet får gå fritt rundt i gatene. Dette gjelder personer som beviselig motarbeider myndighetene og man ikke aner hvem er. Temaet har tidligere vært bortimot tabu å diskutere, men jeg registrerer at debatten nå er kommet opp.
• Politiet blir meget sterkt berørt av dette og bør delta i debatten. Fra mitt ståsted bør essensen være at de som kommer til riket for å søke asyl under beviselig falsk flagg ikke bør få frikort i samfunnet i den tiden de oppholder seg her. De bør holdes under kontroll til endelig vedtak er fattet, ID er brakt på det rene og effektuering kan iverksettes.

Internering - et fyord?

Er det ordet internering som skremmer politikerne? La oss kalle det lukket mottak. Et mottak med humant preg, men lukket. Mottaket bør ligge sentralt i forhold til PU på grunn av etterforsknings- og ID-arbeide samt framstilling på ambassader

• UDI på grunn av asylintervju og mulige tilleggsintervju
• AHUS på grunn av akutt sykdom og psykiatri
• Oslo lufthavn med nærhet til effektuering av negativt vedtak

Det mest nærliggende ville være Lahaugmoen eller et sted i nærheten av denne. Stedet ligger praktisk til i forhold til de nevnte etater.

Lappverket av mottak pr. dags dato gjør det praktisk vanskeligere og sikkert dyrere. Det bør bygges en ny leir hvor alle humane hensyn blir tatt.

Mottaket bør inneholde psykiatrisk tjeneste som ivaretar seriøse klienter med traumer før de blir plassert på åpne mottak. UDI bør ut ifra inntrykk ved intervju ha et samarbeide med denne tjenesten slik at klientene raskt blir plukket opp og ivaretatt. Alle bekvemmeligheter som boforhold, handlemuligheter og sosiale tilbud bør være tilstede. Leiren bør være stor i utgangspunktet, klientene er mange.

Økonomi

Et lukket mottak som tilfredsstiller nevnte krav vil selvsagt koste. Det vil imidlertid frigi en del plasser på åpne mottak. Sett i forhold til hva det aktuelle klientellet påfører samfunnet i dag, mener jeg prisen nærmest ikke kan bli for høy:

Nedgang i forbrytelser - mindre åpenbar narkotikaomsetning, bedre sosial og psykisk omsorg og mindre transport, bare for å nevne litt - er lite målbart. Det vil imidlertid bety mye samfunnsmessig.

Hvem bør plasseres i lukket mottak?

• Det bør være de mest ressurskrevende som:
• Bevisst motarbeider myndighetene ved å oppgi flere identiteter
• Begår kriminalitet eller i lengre perioder forlater mottak uten å melde om endring av adresse.
• Reiser rundt i Europa etter å ha søkt asyl i annet Schengen-land (Dublin)

Lukket mottak vil definitivt ha en god preventiv effekt. Gevinsten ved et norgesopphold vil ikke lenger bli så lukrativt og det vil gi en trygghet for de asylsøkerne som har behov for å komme og samfunnet forøvrig. De useriøse vil etter en tid forhåpentlig vegre seg for å komme.

ID-arbeidet

For de fleste som ikke har praktisert på utlendingsfeltet er mangelen på effektuering av negative vedtak vanskelig å forstå. Det essensielle i dette arbeidet er identiteten til klientene.

Dette er et meget vanskelig arbeid som krever erfaring, kunnskap, kompetanse, tålmodighet og ikke minst gode samarbeidspartnere. Gode samarbeidspartnere er egentlig et stikkord.

Jeg ser med spenning frem til det nye ID-senteret (NID)som dettes i drift neste år.

UD bør komme mer på banen for å fremforhandle avtaler ned aktuelle stater for å få et godt samarbeide via sine utenriksstasjoner i spørsmål om statsborgerskap og ID.

PU og lokale politidistrikt gjør virkelig så godt de kan med å henge med på karusellen som ligger tre runder foran. Med de knappe ressursene man rår over må politikerne for øvrig bidra med løsninger som ivaretar samfunnets interesser og trygghet i forebyggende form. Det er her våre folkevalgte bør vise handling til beste for alle.

Jeg vil til slutt bare igjen poengtere viktigheten av å skille mellom mennesker med reelt beskyttelsesbehov og kategorien som her er omhandlet. Artikkelen er skrevet på personlig initiativ og ikke i regi av Oslo politidistrikt.