Utenfor offentlighetens søkelys utviklet dataselskapet Palantir sin omstridte programvare. Først nå avdekkes sannheten om hvordan.

I mai i fjor sjøsatte norsk politi sin versjon av programvaren de hadde kjøpt av det amerikanske dataselskapet Palantir. Palantir leverer kraftige analyseverktøy, og norsk politi skal bruke til programvaren til å kryssjekke opplysninger fra en rekke norske politidatabaser og datakilder, opp mot fingeravtrykk- og DNA-registre i EU-land og USA.

Men Palantir tilbyr også muligheter som ikke norsk politi benytter seg av. Blant annet tilbyr de såkalt «predictive policing» – forutseende politiarbeid – som ved hjelp av analyser av data skal forutse hvor kriminalitet mest sannsynlig vil skje, hvem som vil kunne utføre kriminaliteten og hvem den kan begås mot.

Politiforum har tidligere fortalt om negative sider ved Palantirs inntog i amerikansk politi. Og nå avdekkes nye historier. Nettstedet The Verge publiserte nylig en lengre nyhetsartikkel som beskriver hvordan Palantir utviklet sitt verktøy for «predictive policing».

Under skalkeskjul av å være veldedig arbeid for et New Orleans preget av voldelige gjengoppgjør og drap, skal Palantir ha utviklet programvare de senere har forsøkt å selge til andre politimyndigheter. Det hele skal ha skjedd uten av offentligheten visste noen ting.

Holdt avtale hemmelig

New Orleans Police Department (NOPD) la i 2013 fram over 60.000 sider med bevis mot en mann tilknyttet gjenger og alvorlig kriminalitet. Bevisene var samlet inn fra informanter, kriminalteknikere og andre kilder. Men politiet nevnte aldri at også dataselskapet Palantir hadde hatt en finger med i spillet, skriver The Verge.

I 2012 inngikk nemlig politiet et samarbeid med Palantir. Som følge av at de politisk valgte lederne i New Orleans har liten innflytelse på politiets innkjøp og prioriteringer, var det kun politiet, borgermesterens kontor og byadvokaten i New Orleans («city attorney») som ifølge The Verge visste om avtalen. Avtalen sikret etterhvert Palantir tilgang til å søke i adresseregistre, telefonregistre, sosiale medier, førerkortdatabaser, kriminaldata og andre registre. Verken innbyggere eller andre politikere i byen, visste om Palantirs tilgang til dataene, og kunne dermed heller ikke problematisere at datagiganten fikk tilgang til data om innbyggerne.

For å problematisere både forutseende politiarbeid og Palantirs algoritmer og analyseverktøy er enkelt. Flere påpeker nemlig at «predictive policing» ikke er så lett som det høres ut om – det er vanskelig å spå framtidig kriminalitet med historisk data. For at Palantir skal virke effektivt, krever det tilgang til store mengder informasjon om enkeltindivider. Hva med personvernet?

I New Orleans benyttet politiet seg av en teknikk som The Verge beskriver som «sosiale nettverk-analyser», som finner og binder sammen informasjon om mennesker, steder, biler, våpen, adresser, sosiale medier og annen type informasjon, som tidligere ble lagret hver for seg. Prosjektet i New Orleans skal være det første der Palantir benyttet seg av data fra sosiale medier i sine analyser.

Alt dette fikk offentligheten aldri vite noe om.

Skulle drive veldedighet – tjente penger senere

Ifølge artikkelen i The Verge ble avtalen mellom Palantir og myndighetene i New Orleans inngått i gjensidig forståelse om at Palantirs rolle skulle være «pro bono» og filantropisk – Palantir skulle bidra til det offentliges beste, til en by som var preget av vold.

Men kunnskapen og programvaren Palantir utviklet basert på innbyggernes data og utenfor offentlighetens søkelys, ble senere forsøkt solgt videre til politiet i Chicago til en prislapp på tre millioner dollar.

I 2016 kjøpte dansk politi programvare fra Palantir for det som skal være et tresiftet antall millioner danske kroner. Programvaren skal brukes til å identifisere potensielle terrorister.

Og kriminaliteten i New Orleans? Den sank. Men bare midlertidig.

Politiet valgte å benytte informasjon fra Palantir til å kalle inn mennesker og gjenger de mente å kunne forutse at ville være involvert i kriminalitet til samtaler. Ifølge The Verge ble de tilbudt programmer med jobbtrening eller skolegang. M

en få skal ha gjennomført programmene. 50 av 308 personer som ble innkalt til samtaler, har senere havnet i fengsel, skriver nettstedet. Ettervert tiltok også volden igjen i New Orleans.