– Jeg tror vi knytter nevene i lomma. Så sliter vi heller etterpå, sier Stefan Siesing.
Han er politimann i Uppsala i Sverige, der man satser hardt for å stoppe gjengkriminalitet. Han svarer på spørsmål om hvordan de kan ha framgang, tross i at de er underbemannet og kjemper for å få vaktlistene til å gå opp.
På vei inn på kontoret hans, prater han med en kollega som kvelden før var med på å arrestere to personer. Det kommer fram at det er flere hjemler for å ta dem. Om ikke volden holder, så er kanskje våpenbesittelsen nok for å arrestere de to personene. Mye handler om å få gjengmedlemmer bort fra gata og gjøre det vanskelig å være kriminell.
Siesing er blant de som er ansvarlige for den operative innsatsen i Uppsala.
– Men alle her på huset er involvert i arbeidet. Alt fra resepsjonister til etterforskere, sier Stefan Siesing.
Alle har øre og øyne åpne. Dukker en aktuell person opp for å for eksempel søke om nytt pass, tas informasjonen opp i den totale innsatsen. Samvirke med instanser utenfor politiet er også helt avgjørende. For å få tilgang til de kriminelles økonomi og oppbygning, spiller for ekesempel Skatteverket, Forsikringskassen og Kronofogden (svensk versjon av namnsmann, journ.anm.) viktige roller.
Beslutningen med å innlede en spesiell innsats mot ulike kriminelle grupperinger som var aktive i Uppsala og i Knivsta, ble tatt i mai 2016. I september samme år startet innsatsen, som skal gå parallelt med vanlig virksomhet fram mot 2021.
På mange måter har man jobbet som om det var en spesiell hendelse, mener Stefan Siesing. Han ser positive konsekvenser av omorganiseringen, ved at det er lettere å få tak i ekstra ressurser, for eksempel den svenske beredskapstroppen, når det skal slås til. Man satser alt på å ta de kriminelle organisasjonene fra toppen og å få tak i ledere og toneangivende personer, snarere enn å jobbe nedenfra, slik man kanskje gjorde før.
Gode resultater i Uppsala
Den spesielle innsatsen mot gjenger startet i 2016 og skal fortsette til 2021. Gjengene er lokalisert først og fremst i Gottsunda, Gränby og Stenhagen i Uppsala.
Oppdraget er å minske antallet gjenger og gjengmedlemmer i Uppsala, og øke tryggheten for innbyggerne.
I uke 9 i 2018 hadde innsatsen resultert i blant annet 417 pågrepne og 84 i varetekt. 31 våpen og 331 kjøretøy har blitt beslaglagt. 77 års fengsel og ungdomsstraff har blitt idømt.
Kilde: Särskilda gänginsatsen Uppsala
Enklest å håndtere kriminelle én og én
Uppsala-politiets twitterkonto redegjør regelmessig for innsatsen arbeid med beslag, frihetsberøvelse og domfellelser. I et intervju med Aftonbladet slår lokalpolitiområdesjefen, Jale Poljarevius, fast at «vi skal være som en sovjetisk stridsvogn, bare kjøre på og ikke stoppe før vi er i Berlin».
Til Polistidningen sier Stefan Siesing at han tror det er viktig å virkelig kommunisere med menneskene bak kriminaliteten.
– Jeg møter dem med samme respekt som en vanlig innbygger som ikke er kriminell, sier han.
Ifølge Siesing finnes det ikke noen motsigelser i det resonnementet. Når politiet slår til må de være nådeløse. Sammenligning med stridsvognen synes han er bra. Men han er også overbevist om at ingen av de kriminelle egentlig vil holde på med det de gjør.
– Jeg kan møte folk på byen som har brutt ut av miljøet og de sier til meg at «Stefan, det her burde jeg gjort for lenge siden».
De fleste aktive er i alderen fra tenårene og opp til 40. På spørsmål om hvor de ender etter det, svarer Siesing bare at det er et hardt liv. Selv om det ikke skytes like mye her som for eksempel i Stockholms forsteder, så er vold og mishandling hele tiden til stede.
– De kan ha fine biler og store halskjeder, men bo i en ettroms leilighet med et lite kjøkken og ser ingen framtid. De er glade om de lever til de er 25.
Det er lettest å snakke med gjengmedlemmer én og én. I grupper blir de ufine og forvirrer politiet, forteller Siesing.Emma Eneström
Når de er for seg selv, én og én, det er da det går an å snakke med dem. I grupper er det en helt annen sak.
– Dere bør høre hvordan de holder på, hva de kaller oss, hvordan de forsøker å provosere. De har en spesiell taktikk for å forvirre og prater ofte i munnen på hverandre. De sier ting som at de eier denne byen. Nei, det gjør dere ikke, sier vi da.
Politimannen beskriver at det innimellom brenner på innsiden, selv om han fremstår som venn og beholder roen. Offensivt, men ikke aggressivt, er et motto som politifolkene har planer om å fortsette å følge.
Stefan Siesings bilde av hvordan samfunnet forandres og volden har økt, har mye å gjøre med penger. Beslag fører til indre konflikter i gjengene, men de blir også sinte på politiet.
– Den vanligste synlige reaksjonen er bilbranner. Ikke sjelden i nærheten av der vi har grepet inn. Jeg pleier spørre dem om det er så smart å brenne sine naboers biler.
Ved noen tilfeller har de markert seg tydlig mot politiet. Som i november, da det ble kastet en granat inn mot en av politiets parkeringer.
Sommeren er en anstrengt tid
Siesing er mer bevisst egen sikkerhet, etter at noen kastet en granat mot politiets parkeringsplass i Uppsala. Heldigvis bommet de.Emma Eneström
Når man kommer opp til politihusets garasje, ligger det en ganske liten parkeringsplass helt inntil togsporet. Det var her det skjedde. Stefan Siesing konstaterer at det er sånne saker som påvirker hvordan han tenker rundt sikkerhet. Han er mer bevisst nå, når han svinger opp rundt bygget.
– De stod på andre siden av togsporet og granaten stoppet i den ene vaieren der, sier han, og peker opp.
Granaten datt ned og eksplosjonen skjedde på togsporet. En bil på andre siden av sporet ble skadet, men politifolkene som befant seg på parkeringen klarte seg.
Stefan Siesing er åpen om hvem han er og han er innimellom i avisene. Hvis noen vil finne ham, så kan de det. Men hans oppfatning er at de oftest holder seg til en form for spilleregler: Å gå på en politimann utenfor jobben, er å gå utover de spillereglene.
Vi passerer en liten gate mitt i de sentrale delene av universitetsbyen Uppsala. Store blomsterpotter av betong står på rad og rekke. Gjemmesteder for narkotika.
– Her skjer narkotikahandelen helt åpent, sier Stefan Siesing, som har sett at et stort antall unge, enslige asylsøkere har blitt rekruttert av de etablerte kriminelle.
Derfor er også denne gruppen viktig å jobbe opp imot.
– De utgjør også egne gjenger som driver rundt i byen og skaper utrygghet, sier han.
I skrivende stund knirker snøen fortsatt under føttene hans og isen ligger på Uppsalas mange sykkelveier, men det kommer en sommer og det er en kritisk tid. Stefan Siesing har selv varslet i lokalavisene tidligere år, når han har sett en svært anstrengt situasjon. At det skulle bli så mye bedre i år, tør han ikke tro på. Men han synes likevel at man har lyktes å slite på gjengene.
Han sier at jobben tar på for politiassistentene også. Det er for mye overtid. Men har tror også at framgangen med politiets innsats motiverer.
– Men det er klart, med flere politifolk skulle vi kunne gjøre enda mer.
