Firedobling i antall lydavhør på stedet

I juli 2016 ble det gjennomført drøye 800 lydavhør på stedet i 11 av de 12 politidistriktene – kun i Finnmark gjennomførte ingen patruljer lydavhør på stedet denne måneden. I februar i år var tallet mer enn firedoblet, og endte på godt over 3200 lydavhør.

– Vi har sett en voldsom utvikling i lydavhør tatt av patruljene. I enkelte distrikter er økningen på flere hundre prosent, sier politiinspektør Mette Skjæret i Politidirektoratets (POD) prosjekt Politiarbeid på stedet (PPS).

I antall er det Oslo politidistrikt som gjennomfører flest lydavhør på stedet, med til sammen 682 i februar, etterfulgt av Sør-Vest, Sør-Øst og Troms. Men tallene er ikke direkte sammenlignbare. Både fordi størrelsen på politidistriktene er forskjellig, men også fordi ikke alle politidistriktene er ferdig med opplæring av mannskaper enda.

– Men alle distriktene har kommet godt i gang, understreker Skjæret.

I skrivende stund er det planlagt at de aller fleste av de 5702 politiansatte som skal læres opp i PPS, skal ha gått gjennom opplæringen i løpet av juni måned.

Avgjørende i retten

Lydavhør er ett av de sentrale elementene i PPS. Målet er at lydavhør på stedet både skal være tidsbesparende og gi bedre kvalitet på avhøret.

– Kvaliteten er en viktig bit. Når avhørene tas umiddelbart, har de som blir avhørt, fortsatt omstendighetene friskt i minne. Vi ser på glemselskurven at mye informasjon går tapt de første to timene. Allerede har vi sett eksempler på at lydavhør har gitt politiet detaljer vi veldig sjelden får gjennom avhør i ettertid, forteller Skjæret.

Hun har allerede fått tilbakemeldinger fra patruljer som sier lydavhøret har vært avgjørende for saken når den kom opp i retten. Skjæret viser til en familievoldssak i Vestfold, hvor det i dommen vises til betydningen et lydavhør hadde for rettens oppfatning av fornærmede:

«Når det gjelder de tidsnære forklaringene hun har gitt til politiet, bemerkes først at det ble avspilt lydfiler i retten og fornærmede fremsto som tydelig beruset i flere av dem. [...] Som utgangspunkt vil retten være varsom med å legge avgjørende vekt på slike avhør. På den andre siden, fremsto selve forklaringene hun avga i disse situasjonene som konsekvente, og det fremsto også klart for retten at fornærmede skjønte hvem hun snakket med og hva hun forklarte seg om.»

– Avhøret som ble spilt av i retten ga et mye tydeligere bilde av sinnstilstanden til fornærmede.

I en annen sak, hvor tiltalte påsto politiet hadde truet ham til å tilstå og derfor trakk tilståelsen, kom lydopptaket til nytte. I dommen bemerkes det at retten finner «ingen holdepunkter i samtalen mellom dem som indikerer at [politibetjenten] skal ha presset tiltalte. De holder en lett tone og samtalen går rolig for seg».

– Når retten får høre lydopptaket, er de ikke i tvil om hvordan avhøret ble gjennomført, sier Skjæret.

Fornøyd med iPhone

På Jessheim i Øst politidistrikt pakker politibetjentene Magne og Kristian bilen før kveldsvakt. Med seg i bilen har de med seg en Iphone og en Ipad. Magne er nemlig en av betjentene i distriktet som tidligere i vår var gjennom kurs i PPS. Snart er det også Kristians tur.

– Jeg er jo vant med å bruke telefon og nettbrett, og vi har brukt nettbrett i bilene en stund. Det er den nye ShareFile-appen som er ny for oss. Den bruker vi til å ta lydavhør og sende bilder fra telefonen, så det blir lagret og senere lagt ved rapporten, forteller Magne.

Ipaden bruker han på kontoret eller når han sitter pikett. Ellers er det telefonen som brukes hyppigst når han er ute av bilen.

– I blant annet trafikksaker har jeg tatt lydopptak ute. Jeg opplever at det fungerer bra. Telefonen er lettest å gjøre opptak med og best til å ta bilder med. Det er en utfordring med bilder når det blir mørkt, så da må vi fram med det gamle kameraet, men jeg tror dette er en metode som over tid gjør det lettere ute. Det ivaretar også rettssikkerheten bedre.

De som har forsøkt å skrive ned diktat av et lydopptak, tror det kan ta tid, men Magnes erfaring er at det går relativt fort med litt trening. Han løser det ved å fortsatt ha notatblokka med seg ute, hvor han skriver enkle nøkkelord for å holde tråden i avhøret.

– Det er klart at det med tunge avhør kan være utfordrende med diktat, og at det da kan bli et resymé i stedet. Spesielt hvis de som er avhørt ikke er enige i min oppsummering. Men de lange avhørene tas som regel inne. Ute skriver jeg ned stikkord på blokka mi i tillegg til å gjøre opptaket, og oppsummerer det jeg har notert. Er du tydelig i presentasjonen av hvordan avhøret er tenkt, og lar folk forklare seg fritt, så går det som regel bra. Enkelte ganger opplever vi også at det ikke er mulighet for å skrive ned avhøret med en gang, men da er det uansett fint for etterforskere at vi bare kan laste opp fila med en gang, slik at de kan lytte. lytte. Dette er mye raskere nå, enn hvordan det var før med diktafon.

Opplasting av filer fungerer så langt godt, spesielt hvis man er koblet til 4G-nettet. Nå ser også kollegaen til Magne, Kristian, fram til å få kurset.

– Jeg ser fram til å få en telefon å ha med meg ut. Det er jo gammelt nytt at man kan gjøre opptak med en telefon, men jeg ser fram til å kunne benytte metoden.

– Iphone 6 har fått litt kritikk for batterikapasiteten. Har dere batteri nok?

– Jeg har hørt at noen sliter med batteri i kulden, men for meg har det fungert bra når jeg har hatt den i lomma før jeg bruker den. Jeg har hatt batteri nok til å gjøre min jobb, sier Magne.

Å bruke diktafon, synes de to betjentene virker gammeldags. Det er opplastings- og bildemulighetene som er telefonens åpenbare fordel, mener de.

– Så kan man si at alt vi gjør ute blir veldig eksponert når vi gjør lydopptak på denne måten. Hvordan du gjør ting, om personer du avhører er for berusa, eller lignende. Men vi lærte på kurset at du kommenterer opplevelsen du fikk av avhørte i rapporten du skriver i ettertid. Kurset var nyttig når det kom til slike praktiske avklaringer, og jeg fikk også en oppfriskning i kriminalteknikk på stedet, selv om det ikke er så mange år siden jeg gikk ut av skolen, forklarer Magne.

Noen bruker diktafon

Det er ikke alle politidistriktene som bruker mobiltelefoner til lydavhør på stedet. Da PPS ble startet opp som et pilotprosjekt i 2013 (se faktaboks), ble det lagt opp til at patruljene skulle bruke diktafoner. Det var også dette det ble satt av penger til under den nasjonale innføringen av PPS, ifølge Skjæret.

– Underveis fikk prosjektet gjennomslag for at distriktene selv fikk velge hvordan de ville bruke pengene. Kravet var at alle skulle få personlige lydopptaksenheter, så valgte politidistriktene om de ville kjøpe diktafoner eller telefoner, sier hun.

De aller fleste politidistriktene har valgt å bruke Iphone – ingen bruker Android-telefoner så vidt Skjæret vet – mens tre distrikter har andre løsninger.

– Innlandet har diktafon, i Troms er det begge deler, og det samme i Oslo politidistrikt. Der bruker patruljene fra gamle Asker og Bærum politidistrikt Iphone, mens de fra gamle Oslo politidistrikt har diktafoner.

Blant de som bruker telefon, er det også ulike avtaler – noen har tjenestetelefon og noen har jobbtelefon. POD jobber nå for å få en helhetlig strategi for en felles ordning over hele landet.

– Om det betyr at det skal bli likt for alle distrikter, vet jeg ikke, men det skal være en gjennomtenkt ordning, sier Skjæret.

– Stort løft

Krimsjef Roger Næss i Elverum sier det er et etterforskningsmessig løft at mannskapene nå kan ta lydopptak ute på stedet. I Innlandet politidistrikt bruker de diktafoner, men Næss velger å ikke henge seg så mye opp i hvilket utstyr patruljene bruker.

– Det er klart det hadde vært et ytterligere teknologisk løft hvis vi hadde hatt råd til å kjøpe Iphone til alle sammen, i stedet for at mange hos oss må bruke diktafon. Men selv med denne rimeligere løsningen, ser jeg at de som driver med etterforskning på stedet, har blitt flinkere til å ta lydopptak.

Næss mener diktafon ikke forsinker etterforskningen i særlig grad, selv om lydfilene ikke kan sendes trådløst inn i politisystemene.

– I det minste slipper vi å bli forstyrret av at telefonen plutselig begynner å ringe mens vi tar lydopptak, sier han med et smil.

En liten tilståelse kommer likevel fra krimsjefen.

– Iphone er bedre på flere ting. At det ligger politiapper der, som gir både huskelister og gode råd til etterforskerne, er vel så viktig som sikkerheten og mulighet til trådløs overføring av lydfilene. Hadde vi hatt telefon, hadde vi kunnet tatt videoopptak. Da kunne vi vist for retten hvordan den fornærmede oppfører seg etter en hendelse. Det er noe som ikke er så lett å gi et inntrykk av gjennom en tørr rapport. Samtidig vil en video også kunne vise hvordan mistenkte fremstår. Så smarttelefon er bedre enn diktafon, og det kommer sikkert, bare vi får råd til å kjøpe det, sier Næss.

– Det beskriver mye bedre hva som skjer under avhøret. Det er lettere å danne seg et bilde når man lytter enn når man leser en rapport. Sikkerhetsmessig er det bedre for tjenestemannen, fordi ingen kan trekke i tvil at det politiet sier er korrekt. I tillegg sparer vi en del tid, fordi vi kun skriver en oppsummering av samtalen. Da slipper vi å hamre ned hvert ord i lange rapporter. At man vet at man blir tatt opp på lyd, tror jeg også gjør at vi etterforskere skjerper oss ekstra, slik at kvaliteten på avhøret blir enda bedre. Jeg er glad for å se at folkene mine tør å kaste seg ut i det. Jeg har ikke sett teknologiskrekk eller skrekk for å høre seg selv, sier Næss.

Et sikkerhetsspørsmål

I sum, mener krimsjefen, bidrar lydavhør på stedet til bedre kvalitet på sakene som etterforskes. Krimsjefen er videre godt fornøyd med kvalitetsdelen av politireformen.

– Jeg synes opplæringen i PPS er veldig bra. Lydopptak er bare en del av pakka. I tillegg får de operative en oppfriskning i å ta avhør, både på regelverk og selve avhørsteknikken. I tillegg ligger det i opplæringspakken en dose kriminalteknikk. Det gjør at etterforskerne blir bedre til å gjøre enkle etterforskningsoppgaver, sier Næss.

– For å kritisere noe trenger man ikke så mye kunnskap. Men for å imøtegå kritikken, må man kunne litt om saken. Jeg synes mange snakker negativt om politireformen på generelt nivå, men jeg selv har valgt å engasjere meg, og ser at det er veldig mye positivt. Blant annet har vi fått et større fokus på etterforsking enn vi noen sinne har hatt, sier Næss.

Et sentralt spørsmål ved å bruke lydavhør, er sikkerheten. Hva om mobilen eller diktafonen kommer på avveie? Og er det trygt å overføre lydfilene digitalt fra mobiltelefonen til politiets sentrale servere?

– På mobiltelefonen er det veldig sikre løsninger. Langt sikrere enn diktafoner. Mister du den, kan uvedkommende få tilgang til opptaket, sier Skjæret.

Krimsjef Næss på Elverum er ikke veldig bekymret for å miste diktafoner.

– Det er riktig at diktafonen ikke har noen adgangskode, og at Iphone har denne sikkerheten. Men hva gjorde du før, når du skrev ned midlertidige rapporter på notisblokka? Det var ikke kode på den heller. Skaff deg ett problems om du vil, sier Næss med et smil.

Politiinspektør Bjørn Aasland i POD utdyper sikkerhetsutfordringene:

– Muligheten er større for å ta avhøret på en sikker måte med mobiltelefoner. Det lagres ikke slik at det er tilgjengelig på selve mobiltelefonen, men er først tilgjengelig etter innlogging i en «secure hub»-løsning. I praksis tar du lydavhøret i dette systemet, så sendes det direkte gjennom en kryptert tunnel med en gang avhøret er gjennomført.

«Secure hub»-løsningen logger også automatisk brukeren av etter en periode. Samtidig har Politiets IT-tjenester (PIT) kontroll på alle enhetene, og den døgnbemannede servicedesken der kan både lokalisere og fjernslette hele telefonen.

– Slik sett er dette et veldig godt system. Man kan selvsagt risikere å miste avhør, men det skal mye til. Brukerfeil kan skje, det tar jo tid å bli bekvem med arbeidsmåten. Derfor er det så viktig med opplæring, understreker Aasland.

Opplæring til sommeren

Opplæringen – som allerede er tatt inn som en del av undervisningen på Politihøgskolen – er allerede i full gang. De aller fleste politidistriktene startet i siste kvartal 2016, og opplæringen vil fortsette i hvert fall fram til sommeren.

– Alle operative mannskaper skal gjennom en tre dagers praktisk opplæring. Så skal de gjennomføre fem lydavhør og en åstedsundersøkelse på stedet før de gjennomfører e-læringstest og får kompetansebevis, sier Skjæret.

– I tillegg har vi sagt at vi ønsker at jurister, etterforskere og operasjonsledere skal være til stede under opplæringen, slik at vi får helheten, fortsetter hun.

En viktig del av PPS-konseptet, er ukentlige tilbakemeldingsmøter, hvor de operativemannskapene får tilbakemelding på oppgaveløsningen ute på stedet.

– Vi har gjort flere tusen spørreundersøkelser og mange hundre intervjuer av politifolk, og mange sier de savner tilbakemeldinger på jobben. Derfor har vi innført tilbakemeldingsmøter. Der får de tilbakemelding på hva som er bra og hva som kunne vært gjort bedre. Vi har sett at det har hatt stor betydning for kvalitetshevingen. De operative mannskapene lærer med hverandre og får god dialog med etterforskere og jurister. Det er god læring også for påtale, som sier de får mye bedre forståelse for hvorfor patruljen gjør det som de gjør, forklarer Skjæret.

Går ut 2018

Både hun og Aasland understreker at selv om mannskapene har fått utdelt utstyr og blitt opplært, så betyr ikke det at de har kommet i mål med rutinene og arbeidsflyten for PPS (se faktaboks).

– Det er ikke sånn at vi leverer ut mobiltelefoner, og så er vi ferdige. Vi har satt et startpunkt, og vil videreutvikle denne arbeidsmetoden underveis. På en måte er dette veldig umodent enda. Det som er helt klart, er at dette kommer til å bli lettere og lettere, og bedre og bedre. Så tåler du å stå i dette i dag. Tåler du det videre også. Potensialet er stort, og vi har så vidt startet, forteller Aasland.

Skjæret sier mange av mannskapene var skeptiske til denne måten å jobbe på under pilotprosjektet, men at hun opplever at mye av skepsisen nå er borte.

– Vi har vært tett på brukerne hele veien, og daglig får jeg masse innspill fra dem på hva de ønsker seg og hvilke justeringer som trengs, sier hun.

For de åtte personene som jobber i den sentrale prosjektgruppen, samt prosjektgruppene ute i distriktene, kommer derfor PPS til å fortsette også etter at opplæringen av mannskapene er fullført.

– Prosjektet skal gå ut hele 2018. Vi har sett at politiet tidligere har innført oppgaver uten å følge opp. Nå skal vi være tett på oppfølgingen fram til vi er sikre på at alle oppgavene sitter godt i linja, sier Skjæret.